Robert Mugabe: Presidenten som klamret seg til makten

Det heter at i krig og kjærlighet er alt tillatt, og Robert Mugabe har aldri skydd noen midler.

Nå har kjærligheten til hans kone ført ham i krig med sine egne partifeller fra frigjøringskrigen. Lørdag feiret hundretusenvis i gatene i Harare at militæret tok over, og for at Mugabes tid var over. Søndag feiret de igjen da partiet sparket Mugabe som leder.

Alle ventet at Mugabe skulle trekke seg som president. Derfor var skuffelsen stor da han i en fjernsynssendt tale søndag kveld ikke trakk seg likevel.

Tirsdag kveld sendte 93-åringen omsider sitt avskjedsbrev til parlamentet.

Fallet for Robert Mugabe ble dypt og brutalt. Den 93 år gamle statslederen ble jaget fra tronen av sine egne.

Barndommen gjorde Mugabe ensom og bitter

Noe av forklaringen til at det kunne gå så galt, kan ligge i barndommen til mannen som senere ble både frigjøringshelt og despot. Mugabe vokste opp i den britiske kolonien Rhodesia, under et hvitt, britisk mindretallsstyre.

Faren hans forlot familien da han bare var en sjenert 10-åring. Robert Mugabe skal aldri ha tilgitt ham.

Da Robert Mugabe mistet to storebrødre, stod han igjen som det eldste barnet i en søskenflokk på fire. En stor byrde hvilte på guttens skuldre. Han fikk tidlig ansvaret for å ta seg av sin fanatisk religiøse, og dypt deprimerte mor.

Tidligere klassekamerater beskriver ham som en ensom, sint gutt som gjorde alt han kunne for å leve opp til sin mors skyhøye forventninger. Moren skal ha vært overbevist om at den skoleflinke gutten kunne heve seg over alle, at han var plukket ut av Gud selv til å bli en leder. Gutten ble ertet, og kalt «mammagutt».

Familien var ekstremt fattig, men det var ikke dette som var verst. Robert Mugabe ble merket for livet fordi han ble frarøvet en barndom, skriver forfatteren Heidi Holland i boka «Dinner with Mugabe».

Den sinte, ensomme gutten ble mot alle odds president i eget land, men bar med seg en grunnleggende mistillit til andre, og en tro på at universet var mot ham, ifølge Holland.

Det kan ha bidratt til å gjøre Robert Mugabe så hensynsløs som han ble, da han overtok makten i landet.

Utryddet politiske motstandere

Mugabe startet sin karriere som lærer, og har sju universitetsgrader. Han brant for å frigjøre landet fra de britiske koloniherrene, og deltok i en blodig geriljakrig. i 1964 ble han dømt for en «statsfiendtlig tale». Det kostet ham 10 år i fengsel.

Etter løslatelsen fortsatte han kampen mot apartheidstyret til Ian Smith i Rhodesia, fra nabolandet Mosambik. I 1980 ble han statsminister i det uavhengige landet som fikk navnet Zimbabwe.

I de første årene ved makten, ble Mugabe hyllet for å satse på velferdsordninger. Det ble bygget skoler og sykehus. Det var dette folk hadde ventet på. Tilhengerne hans sa at de endelig hadde fått en leder som snakket for de fattige.

Men Robert Mugabe tålte ikke å bli utfordret av politiske motstandere. I sitt forsøk på å knuse tidligere allierte, ble over 20 000 mennesker drept i en ren massakre. Operasjonen ble kalt «Gukurahundi», som betyr «regnet som spyler klinten før vår-regnet».

I 1987 overtok Mugabe presidentstolen. Der har han sittet og styrt sitt folk med autoritær hånd, helt til nå.

• Les også: Mugabes håndlanger

Den første kjærligheten

Den første kona til Robert Mugabe var en folkekjær førstedame. Sally Hayfron kalles fortsatt av mange for Amai, eller mor. Dette i sterk kontrast til hans nåværende kone, Grace Mugabe, som kalles for «Gucci Grace» og «disGrace».

Mugabe møtte Sally Hayfron da de begge underviste ved et universitet på Gullkysten, senere Ghana. De delte drømmen om å kaste koloniherrene, om å gi makten tilbake til afrikanerne selv. Hun var også en politisk aktivist, og måtte sone i fengsel.

De giftet seg i 1961, og to år senere fikk de en sønn, som senere døde av malaria, tre år gammel. Mugabe var i fangenskap, og fikk ikke delta i begravelsen.

Sally Hayfron søkte tilflukt i England, men fikk problemer da visumet hennes gikk ut i 1970. Fra fengselscellen skal Mugabe ha sendt klager helt til topps i det britiske maktapparatet.

Han skal aldri ha tilgitt britene dette, og det kan forklare hans «hat-elsk» forhold til den tidligere kolonimakten.

Robert Mugabe elsker britiske dresser og cricket, og det sies at han heller ønsket Cliff Richard til å opptre på uavhengighetsfeiringen i 1980 enn Bob Marley. Samtidig la han Storbritannia for hat. Han skal ha følt seg sviktet, og isolert.

Men hans første kone holdt Robert Mugabe på et vis i tømmene, ifølge forfatteren Heidi Holland.

I 1992 døde Sally Hayfron av en nyresykdom, og allerede mens hun var syk skal Mugabe ha innledet et forhold til sin sekretær, Grace Mugabe, en kvinne med ambisjoner om selv å styre landet.

Fallet

Zimbabwe var regionens brødkurv, ett av kontinentets mest lovende og velstående land. Nå ligger det med brukket rygg.

Skyhøy arbeidsledighet, hyperinflasjon og et stadig mer autoritært, og brutalt regime har tatt knekken på økonomien.

Robert Mugabe kjempet for at det hvite mindretallet i landet skulle overlate eiendommene til lokalbefolkningen, og fortsatt ser mange på kontinentet opp til Mugabe for at han turte å utfordre landrettighetene til de hvite gårdeierne.

Men overtakelsen var brutal og nådeløs. Gårder ble brent ned. Tusenvis av bønder ble tvunget ut. Krigsveteranene overtok. De kunne ikke drive gårdene. Landbruket lå brakk.

Kone nummer to

Militæret har hatt mange gode grunner til å kaste Mugabe. De overdådige bursdagsfeiringene til 93-åringen har stått i grell kontrast til tørken, og sulten på landsbygda.

Det var likevel først da hans kone utfordret maktapparatet, at hans gamle venner i militæret bestemte seg for at nok var nok.

52 år gamle Grace Mugabe er kjent for sin sløsing med penger, og sist for å ha slått en modell på et hotell i Johannesburg.

Nå ville hun ta over roret etter sin mann, og 6. november sørget hun for at visepresident Emmerson Mnangagwa ble sparket. Først da reagerte militæret. De kunne ikke sitte stille og se på at en kvinne som Grace Mugabe, kastet ut deres allierte i regjeringen, en alliert fra frigjøringskrigen.

Derfor er det til syvende og sist kanskje Robert Mugabes valg av kone nummer to, som ble hans bane.