Ro nå! Kongen har jo bursdag!

Å tape ansikt kan være vel så smertefullt for folk i mange asiatiske land som et rent fysisk nederlag i kamp.

Den som ønsker fredelig utgang på en strid må derfor ikke bare forsøke å unngå blodsutgytelser, men også sørge for at motstanderen redder sitt ansikt – og ikke taper det.

Foreløpig ser det ut til at Thailands statsminister Yingluck Shinawatra har klart denne balansegangen.

• Les: Statsministeren nekter fortsatt å gi etter

Hun har gjennom hele den politiske krisen lagt vekk på å unngå voldsbruk fra politiets og hærens side, og har selv også inntatt en forsiktig og lite provoserende holdning overfor opposisjonen i gatene.

• Siste: Thailands generaler utelukker kupp

By mot land

Hun har gode grunner til det. For tre år siden mistet flere titalls mennesker livet i harde kamper mellom politiet og hæren på den ene siden og «de røde» demonstrantene på den andre.

«Rødskjortene» er tilhengerne av Shinawatra-klanen, med Yinglucks bror Thaksin som den store stjernen.

Han er en tidligere styrtrik forretningsmann som ble enormt populær blant de fattige og bøndene i Thailand, blant annet ved å tilby gratis helsetjenester til dem som ikke har råd til dyre helseforsikringer.

Shinawatra-klanen og «de røde» har flest tilhengere i det nordlige Thailand, mens dagens opposisjonsparti Demokratene og de som demonstrerer i gatene er mer populære i Bangkok og den sørlige delen av landet.

Thaksin vant valgene i 2001 og 2005 og var statsminister i Thailand inntil 2006. Da ble han avsatt i et militærkupp og siden dømt for korrupsjon og maktmisbruk.

Han mente selv det var en politisk dom, og flyktet i eksil til Dubai for å unngå fengsel.

Styrer landet via videokonferanse

Opposisjonen mener at hans søster Yingluck er en ren nikkedukke for ham, og at han styrer Thailand fra sitt eksil – ofte med regjeringsmedlemmene på videokonferanse.

For en måned siden foreslo Yinglucks regjering at Thaksin og andre politiske «forbrytere» – også på Demokratenes side – skulle få amnesti.

Det ville i tilfelle banet veien for at Thaksin kunne vende tilbake til Thailand og muligens overta styringen av regjeringen direkte.

Lovforslaget ble stanset i Senatet, men skapte et voldsomt rabalder og var utgangspunktet for den protestbevegelsen som har pågått inntil i går.

Med erfaringene fra generalenes inngripen mot Thaksin i 2006 og svært mange andre militærkupp som bakgrunn, kunne ikke statsminister Yingluck være sikker på å ha hærens støtte dersom det skulle komme til voldelige konfrontasjoner.

En viktig strategi for demonstrantene var å skape så store konfrontasjoner i gatene at hæren «ble nødt» til å gripe inn. Demonstrantene har da også flere ganger appellert til offiserene om deres støtte.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fra kuler til smil

Redselen for militærkupp var også bakgrunnen for statsministerens overraskende beslutning om å trekke tilbake politiet og åpne både området rundt statsministerens kontor og politihovedkvarteret for demonstrantene i går.

Gatekampene hadde hardnet til i løpet av helgen og fire mennesker ble drept og 250 såret.

Denne helomvendingen hadde da også en svært positiv effekt på overraskede demonstranter. Spenningen sank, demonstrantene kom med blomster til politiet og lot seg avbilde smilende sammen med dem.

• Les: Politiet skifter strategi

Statsministerens kontor ble heller ikke invadert, demonstrantene nøyde seg med piknik og taler på plenen utenfor hvor de erklærte at seieren var deres.

«Røde» mot «gule»

Folkene som har demonstrert i gatene de siste ukene er en løs koalisjon mellom middelklassen, forretningsstanden og de mest ihuga rojalistene i Thailand.

Denne grupperingen, som tidligere har demonstrert i gule T-skjorter, har tradisjonelt hatt nære forbindelser til både hæren og domstolene.

Demokratene er partiet som står «gulskjortene» nærmest. De seinere årene har dette partiet kun kommet til makten ved hjelp av hærens eller domstolenes inngripen mot en nasjonalforsamling hvor «de røde» har hatt flertall.

Da Bangkok var rystet av politisk uro for tre år siden var det «rødskjortene» som kjempet i gatene.

Slik kunne det blitt denne gangen også, dersom statsministeren ikke hadde appellert til egne tilhengere om å holde seg i ro, for å unngå blodsutgytelser – og militærkupp.

Folkeråd og reformkomite

Uansett hva opposisjonen sier om hennes «ulovlige» styre på vegne av sin «korrupte bror», så har Yingluck Shinawatra og hennes parti Pheu Thai et solid mandat fra folket.

Med om lag halvparten av stemmene litt fler enn 50 prosent av representantene i nasjonalforsamlingen bak seg har hun god grunn til å understreke at det ville være i strid med grunnloven hvis hun skulle imøtekomme demonstrantenes krav om å trekke seg.

Lederen for gateopposisjonen, Suthep Thaugsuban, er tidligere visestatsminister i Demokratipartiets siste regjering. Han trakk seg fra parlamentet for å kunne gå inn i rollen som gatedemonstrantenes leder, og har nå dannet det som kalles Folkets Demokratiske Reformkomité.

• Les: Eks-visestatsministeren som ble opprørsleder

Uansett navn er ikke målet til Suthep og hans tilhengere særlig demokratisk. De vil fjerne dagens valgte regjering og oppløse nasjonalforsamlingen. I stedet skal det utpekes et ikke-valgt «folkeråd» av vise menn og med en statsminister som ikke er politiker.

Deretter skal dette «folkerådet» skrive nye lover som Thailand kan styres etter. Og først da kan det igjen skrives ut nyvalg, sier Suthep og hans reformkomité.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Statsministerens stikk

Statsminister Yingluck har hele tiden avvist kravet om at hun og regjeringen skal gå av og nasjonalforsamlingen oppløses. Hun er imidlertid villig til å gjøre alt annet, sier hun, for å få en slutt på den politiske krisen i Thailand.

Nå har hun bedt to av sine ministre til å invitere opposisjonen og også akademikere til et diskusjonsforum for å se på hvordan man kan endre landets grunnlov for å imøtekomme en del av opposisjonens krav.

Med sin myke politikk og gårsdagens helomvending har statsminister Yingluck inn til videre reddet opposisjonens ansikt ved at de kunne avvikle sine demonstrasjoner og erklære at de hadde «vunnet». Men vunnet hva?

Ingen av deres krav er imøtekommet, og et ikke-valgt «folkeråd» har ikke tatt makten i landet.

Derfor har da også Suthep erklært at «seieren» bare er en «delvis seier» og at Yinglucks «tyranniske regime» fortsatt er intakt.

Han har tydeligvis dårlig tid, for allerede på fredag, dagen etter kongens fødselsdag, vil han at demonstrasjonene skal tas opp igjen.

Før kongen dør

Kong Bhumibol er den monark som har styrt lengst i hele verden – i 67 av sine 86 år.

Nå er han gammel og syk, og bor i sitt kystpalass ved småbyen Hua Hin sør for Bangkok etter å ha tilbrakt flere år på sykehus.

Det dagens kongevennlige demonstranter frykter aller mest er dagen han engang dør.

Sønnen, kronprins Vajiralongkorn, er ikke særlig populær i Thailand og vil ikke kunne skape så stor folkelig støtte til deres bevegelse.

Derfor gjelder det å bli kvitt den demokratisk valgte Yingluck og hennes regjering før kongen skulle fare hen til de evige jaktmarker.