En fransk videojournalist har fra oktober i fjor i lengre perioder oppholdt seg i den syriske byen Homs, der kampene mellom president Bashar al-Assads regjeringsstyrker og opposisjonen har pågått for fullt den siste tiden.
Der har han vært sammen med en gruppe videojournalister, som er blant dem som sender ut bilder fra en krig det har vært svært vanskelig for omverdenen å få innblikk i.
Den franske fotografen kaller seg bare «Mani» og vil være anonym. Fordi han har tenkt seg tilbake til Syria.
Bildene som kommer fra det krigsherjede landet er ofte vanskelige å verifisere. Men Mani har vært der kamphandlingene foregår, han har sett hva som skjer på nært hold.
– En vanlig dag går ut på å dokumentere det som skjer, hvordan sivile lider, hvordan byen bombes, og at sivile blir valgt ut som mål for snikskyttere, forteller Mani til NRK Urix.
- Les mer om farlige arbeidsforhold for journalister i Syria:
Amatørvideo: Syrisk aktivistlege drept. Artikkelen fortsetter under videoen.
9000 drept
Opprørene som har herjet i Syria etter den arabiske våren er de verste i landet på flere tiår. Som er resultat gikk al-Assads sikkerhetsstyrker til angrep på demonstrantene.
Anslag viser at så mange som 9000 kan ha blitt drept, 3000 av disse antas å være barn. Av de 9000 regner man med at rundt 1200 er sikkerhetsstyrker, resten er demonstranter.
Mani sier han og de andre videojournalistene skjønner lite av hvorfor verdenssamfunnet ikke griper inn.
– De skjønner det ikke. De lurer på hvorfor det internasjonale samfunnet lar dem være alene i denne situasjonen, hvor man møter tung, militær undertrykkelse. Sivile blir drept, og man trekker paralleller til Libya, hvor man grep inn for å beskytte sivilbefolkningen, sier Mani.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Vanlige syrere
De fleste av videojournalistene er vanlige, undertrykte, syrere, som på et tidspunkt bestemte seg for å bruke kameraet på mobiltelefoner, og etter hvert mer avanserte kameraer, i kampen mot al-Assad.
Videojournalister i Syria, både de son kommer utenfra og de lokale, risikerer livet i Syria. Likevel var det aldri tvil for Manis del om han skulle reise.
– Jeg ville komme meg til disse områdene for å dokumentere det som skjer med de sivile i Syria. Det var mitt mål da jeg dro til Homs i oktober. Etter å ha vært der, ønsket jeg å dra tilbake, sier Mani.
Filmet det fredelige
Han legger ikke skjul på at det kan være vanskelig å vurdere hvilke bilder man velger å sende ut til omverdenen.
– Det man filmer er ekte, men de er selektive med tanke på hva de viser. Man viser ikke det hele bildet av det som skjer, sier Mani.
Han forteller at et stort diskusjonsspørsmål for videojournalistene var om man skulle vise den største opposisjonsgruppas, First Syrian Army, handlinger i Homs og Baba Amr da opprøret tok til fullt våren 2011.
– De ville ikke dokumentere denne delen av opprøret, fordi de ville fokusere på de fredelige demonstrasjonen, som er ekte. Man bestemte seg for å ikke vise noen militære operasjoner, av frykt for å gi argumenter til regimet som kunne bidra til undertrykkingen, sier Mani.