Bråket fra Muhammed-tegningene har fått et lite etterskjelv i og med at redaktøren for det kristne Magazinet har skrevet bok om sine erfaringer, og gitt en korreks til utenriksministeren.
Han synes han er blitt gjort til syndebukk.
Til Morgenbladet denne helgen sier redaktør Vebjørn Selbekk at det er et pressefaglig spørsmål.
Denne uka fikk han høylydt følge fra ansvarlig hold i pressekretser.
Det kan virke som om vi står på en arena hvor det er kamp mellom frihet og tyranni.
I Berlin i forrige uke ble en produksjon av Mozarts opera Idomeneo, som gikk over scenen for to år siden, byttet ut med en annen av Mozarts operaer, fordi regissøren hadde plassert de avkuttede hodene til Jesus og Muhammed ved siden av hodet til havguden Poseidon.
Gikk i dekning
En fransk filosof måtte gå i dekning etter trusler på web-sidene fordi han hadde skrevet i en avis at Muhammed var hatets mester. Truslene kommer fra alle kanter. Og når de hagler så fritt over oss, kommer det -paradoksalt nok - av at ytringer har fått nye plattformer - som det heter - for både provokasjoner og trusler.
Mange av truslene kommer på web-sidene. Og det er all grunn til å ta drapstrusler alvorlig. Situasjonen er alvorlig. For det kan hende at vi ikke ser skogen for bare trær.
Når jeg provoserer, sier Aki Nawas, gjest i Jungeltelegrafen i NRK P2, blir jeg bedt om å dra dit jeg kommer fra.
Gjelder ytringsfriheten våre egne ytringer og ikke andres?
Jesuitter
"Jesuitter må ikke tåles" sto det i den norske grunnloven for ikke så lenge siden.
Jeg leser i siste nummer av St.Olav, katolsk tidskrift for kirke og kultur, om den gang dominikarnerne i Oslo sendte en søknad til justisministeren om innreisetillatelse for Henrik Roos. Han var danske. Det hjalp lite. For han var jesuitt.
Justisdepartementet svarte dette i 1955:
"Forutsetningen er at han under oppholdet avholder seg fra enhver propaganda til fordel for den jesuitiske lære og at han forlater landet snarest etter at han har holdt foredraget. Man ber om at dr. Roos gir melding til politiet om sin innreise og utreise til riket."
Dette skrev justisdepartementet i Norge i 1955 etter at det hadde det vært et internasjonalt press for å få Norge til å oppheve jesuittparagrafen. for Norge sto ganske ensom og alene i dene saken. I høringsrunden uttalte flere biskoper og teologiske professorer at de ikke ønsket jesuitter i landet, med den begrunnelse at moralprinsippene deres var tvilsomme, og det kunne få konsekvenser i det private og offentlige liv.
Argumentasjonen den gangen var ikke at jesuittene var en fare for rikets sikkerhet, som ville ha vært gangbart i dag, men den gangen var det fortsatt rikets moral som telte mest.
Støttet forbudet
Under debatten i Stortinget støttet alle i Kristelig Folkeparti forbudet mot jesuitter. Saksordføreren, Erling Wikborg, viste til at 22 kristelige organisasjoner ikke ønsket jesuitter i landet. Høires Carl Joachim Hambro fikk applaus fra galleriet da han viste at jesuittismen hadde gitt lærdom til marxismen, som han sa.
Det gjelder å holde ytringsfrihetens fane høyere enn de andre. Men han har et poeng sangeren Aki Nawas når han sier at det bak det kristne vestens kamprop om frihet for ytringer og provokasjoner kan skjule seg både uvitenhet og dumhet.
En annen sanger, Simon Bikindi, står i disse dager tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten ved FN-domstolen for krigsforbrytelser i Arusha, ved Kilimanjaros fot i Tanzania. Han skal ha bidratt vesentlig til at omkring 800 000 tutsier ble drept i løpet av hundre blodige dager i Rwanda i 1994. Han sier selv at tiltalen er en trussel mot ytringsfriheten.
Du har ansvaret
Dette er en sak av prinsipiell karakter som også angår våre problemer i forhold til ytringer og vold. For det påtalemyndigheten her sier, er at sangene ble skrevet med en bestemt hensikt, og de ble framført i en spesiell sammenheng. Det betyr at du har ansvar for dine ytringer.
De som tente på er ansvarlige for ødeleggelsen av danske og norske ambassader i striden om Muhammed-tegningene, og det var slett ikke den israelske ambassadøren som var ansvarlig for skytingen mot den jødiske synagogen i Oslo. La det ikke være tvil om det.
Men gå gjerne til middelalderen for å bli vis, den som tror på konfrontasjon.
Filosofen Abelard skrev i sin "Etikk" for omtrent tusen år siden at mennesket ikke bare skal dømmes etter sine handlinger, men etter sine hensikter.
