Urix forklarer

Revolusjon i Armenia – hva gjør Russland?

MOSKVA (NRK): I Armenia vakler nå de gamle makthaverne under presset fra titusener av demonstranter i gatene i hovedstaden Jerevan. Statsministeren har trukket seg og det kan bli nyvalg til parlamentet. Hva tenker Russland om «fløyelsrevolusjonen» i landets nærmeste allierte i Kaukasus?

ARMENIA-POLITICS/

Demonstrasjonene har fortsatt også i torsdag i Armenias hovedstad Jerevan, med krav om maktskifte og reformer

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

De kom kjørende i stor fart og med tutende bilhorn oppover Bolsjaja Ordinka-gaten ikke langt fra NRKs kontor i Moskva. Klokken var over 23 mandag kveld, og det var først da de hadde passert at jeg forsto hva dette var.

Ut av flere bilene hang det store armenske flagg i fargene rødt, blått og oransje. Dette var armenere bosatt i den russiske hovedstaden som var ute og feiret: Statsministeren og Armenias sterke mann de siste ti årene, Serzj Sargsjan, hadde bare noen timer tidligere trukket seg, etter mer enn ti dager med voldsomme demonstrasjoner i Jerevan.

Det som nå kalles for den armenske fløyelsrevolusjonen hadde spredd seg også til den russiske hovedstaden.

Armenias statsminister går av: – Jeg har gjort en feil

Armenia er viktig for Russland

«Armenia er svært viktig for Russland», sa pressetalsmann Dmitrij Peskov i den russiske presidentadministrasjonen. Samtidig var de statlige russiske TV-stasjonene svært tilbakeholdne med sin dekning av det som skjedde på gatene i Jerevan.

Onsdag snakket Russlands president Vladimir Putin med sin armenske kollega Armen Sarkissian på telefonen. Ifølge kommunikeet som ble sendt ut etter samtalen, var de to enige om at alle politiske krefter må vise tilbakeholdenhet, og at krisen må løses gjennom dialog.

Blander Russland seg inn?

Onsdag kveld sa så den armenske opposisjonslederen Nikol Pasjinjan at han hadde snakket med russisk tjenestemann og fått forsikringene om at Russland ikke kommer til å blande seg inn i krisen.

Blant demonstrantene i Jerevan har det hele tiden versert rykter om at russiske militære kan komme til å gripe inn for å stoppe en «farget revolusjon», slik som de i Georgia i 2003 og Ukraina i 2004.

ARMENIA-POLITICS-OPPOSITION

Kraften og oppslutning til demonstrantene i Jerevan har overrasket mange.

Foto: VANO SHLAMOV / AFP

Kringsatt av fiender

Forholdet mellom Russland og Armenia går tilbake nesten 200 år, til den russisk-persiske krigen på 1820-tallet, som førte til at det russiske keiserdømmet tok kontroll over store deler av det som i dag er Armenia.

Seinere har Russland vært en garantist for de kristne armenerne i et området som er dominert av muslimer. Landet omkranses av Aserbajdsjan, Tyrkia og Iran.

Konflikten med Aserbajdsjan har pågått helt siden slutten av 1980-tallet, og endte i en blodig krig om kontrollen av området Nagorno Karabakh, som formelt var en del av sovjetrepublikken Aserbajdsjan, men som har armensk folkeflertall. Krigen endte med armensk seier, noe de fleste mener skyldes omfattende støtte fra Russland.

Forholdet til Tyrkia er omtrent like komplisert og skyldes det som armenerne ser på som et folkemord begått av det ottomanske Tyrkia under 1. verdenskrig. Der mistet 1,5 millioner armenere bosatt i dagens Tyrkia, livet.

Storpolitisk spill om folkemord

Økonomiske og militære bånd

De nære båndene mellom Armenia og Russland har blitt bekreftet under Serzj Sargsjans tid som president. Armenia er medlem både av den Den kollektive sikkerhetspakten CSTO som er dominert av Russland, og også medlem av den russiskledede euroasiatiske toll-unionen.

4500 russiske grensevakter er plassert langs Armenias grenser. Armenia og Russland har en avtale om felles luftforsvarssystem. Russland har også to militære baser på armensk jord.

Det er derfor liten tvil om at det som nå skjer i Armenia blir fulgt med argusøyne i Moskva. Likevel er det lite som så langt tyder på at Russland kommer til å gripe inn i konflikten, der altså den gamle russiskvennlige makteliten i Armenia kan miste grepet om makten.

RUSSIA-POLITICS-CIS

Russlands president Vladimir Putin sammen med Armenias avgåtte leder Serzj Sargsjan i november 2017

Foto: ALEXEY DRUZHININ / AFP

Hva mener opposisjonen om forholdet til Russland?

Opposisjonslederen Nikol Pasjinjan har så langt ikke sagt så mye om han ønsker å endre Armenias utenrikspolitiske kurs. Han og opposisjonens mål var først og fremst å hindre at Serzj Sargsjan og hans støttespillere kunne fortsette å styre landet gjennom at den tidligere presidenten fortsatte som statsminister, med de fleste av presidentens fullmakter.

Russland har intervenert militært både i Georgia (2008) og i Ukraina (2014), etter politiske omveltninger som truet landets strategiske interesser. Så langt er det ingen ting som tyder på at Moskva ser noen fare for dette i Armenia etter det som kan bli en dramatisk maktforskyvning i landet.

Dessuten vet både Nikol Pasjinjan og opposisjonen i Armenia at de er helt avhengige av Russland i konflikten mot Aserbajdsjan, og at USA og Nato har liten interesse av å bli innblandet i en ny konflikt med Russland.

ARMENIA-POLITICS/

Nikol Pasjinjan, i midten, har ledet an i demonstrasjonene i Armenia, og kan bli landets neste statsminister

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

Armenia et eksempel for den russiske opposisjonen?

Men samtidig er det ingen som tviler på at om Russland ønsker det, så har de militære muligheter til å gjøre dette fra sine militære baser i landet. Men gjør de det, vil de samtidig underminere forholdet til de andre landene i den euroasiatiske landene, som Kasakhstan.

I Russland følges ikke bare begivenhetene i Armenia ut ifra hva dette kan ha å si for Russlands interesser i denne strategisk viktige delen av landet.

Russia Navalny

Den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj mener russerne bør følge armenernes eksempel og demonstrere mot maktmisbruk 5. mai

Foto: Sergei Shistarev / AP

Den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj skriver på sin blogg at russerne bør følge armenernes eksempel og gå ut på gatene for å fortelle at de er mange som er uenige i den politiske kurs som følges, og som ledes av en mann som har styrt landet i snart 20 år.

Aleksej Navalnyj har oppfordret til demonstrasjoner i sentrum av Moskva 5. mai. Foreløpig er det uklart om myndighetene vil gi tillatelse til markeringene. Likevel er det lite som tyder på at Navalnyj kan håpe på samme resultat som det som demonstrantene i Jerevan klarte, med det aller første.

Men ting kan endre seg, og det vet nok russiske myndigheter. Derfor har hendelsene i Armenia de to siste ukene skapt betydelig uro hos dem som i dag sitter ved makten i Russland,

SISTE NYTT

Siste nytt