Oldtidsbyen og verdensarvstedet Pompeii har forfalt i et økende tempo de siste årene, og i fjor satte italienske myndigheter av 105 millioner euro til en storstilt restaurering av byen.
Laboratoriesjef Stefano Vanacore bærer en avstøpning av et barn.
Foto: MARIO LAPORTA / AfpNå har turen kommet til innbyggerne.
Da Pompeii ble rammet av et utbrudd i vulkanen Vesuv i år 79, ble byen fullstendig begravet i aske.
Flere tusen innbyggere omkom, og mange av dem ble liggende under askelaget, stivnet i dødsøyeblikket.
– De har ikke blitt undersøkt før nå. Dette er ikke statuer av gips eller bronse, men ekte mennesker som må behandles med respekt, sier arkeologidirektør Massimo Osanna til det italienske nyhetsbyrået ANSA.
«Menneskelig arkeologi»
Byen ble ikke gjenoppdaget før i 1748, og først i 1863 klarte arkeologene å hente ut levningene og bevare 86 av dem for ettertiden.
Dette ble gjort ved å helle en gipsblanding ned i hulrommene der kroppene lå, og flere av dem er bevart med skjelett, tenner og rester av hår og klær. Både levningene og selve byen regnes som noen av de best bevarte oldtidsminnene i verden.
– Det er veldig spesielt å håndtere disse levningene. Selv om det skjedde for 2000 år siden kan det være en gutt, en mor eller en familie. Det er ikke bare arkeologi, men menneskelig arkeologi, sier konservator Stefania Giudice.
Myndighetene har samtidig hentet inn radiologer, ingeniører og antropologer som har fått muligheten til å studere ofrene for å finne ut mer om hvordan de levde. Funnene skal presenteres i en dokumentar.
Levningene skal stilles ut i Pompeii og Napoli neste uke.
