Republikanernes dilemma: Skal de bryte med Trump?

For republikanerne ville det være en katastrofe å miste flertallet i Senatet. Vil Trump sørge for at de gjør det?

Det er ikke bare president amerikanerne skal velge 8. november. Hele Representantenes hus og 34 senatorer i Kongressens mektige overhus er også på valg.

Hele 24 republikanere skal kjempe om sine plasser i Senatet eller forsøke å erstatte partifeller som pensjonerer seg. Akkurat nå er Donald Trump til liten hjelp for de fleste av dem.

Mens presidentkandidaten deres daler på meningsmålingene og nekter å slutte med de kontroversielle uttalelsene som får ham til å gjøre nettopp det, teller mange republikanske politikere på knappene.

Viktig flertall

Akkurat nå har partiet et flertall på 54 av 100 i Senatet.

Det, sammen med flertallet i Representantenes hus har gjort det mulig for dem å stanse president Obama i mange saker siden 2010.

Det var bare de to første årene i Det hvite hus Obama hadde sitt eget partis flertall i begge kamrene i Kongressen. Det gjorde det mulig for ham å vedta store stimulanspakker etter finanskrisen og den historiske helsereformen.

Tea party-bølgen som i 2010 brakte mange nye fjes til Capitol Hill gjorde slutt på den lette tida for Barack Obama. Inn i mektige senatskontorer flyttet Marco Rubio fra Florida som utfordret Trump i presidentvalgkampen nå i år, Kelly Ayotte som vant tilbake New Hampshire for republikanerne, Rob Portman fra Ohio og Pat Toomey fra Pennsylvania som ble valgt inn på frykten for at Obama ga det offentlige for stor innflytelse i folks liv.

Dette er mantraet til Tea party-bevegelsen, og Donald Trump har overtatt noe av retorikken og satt den enda mer på spissen.

Siden 2010 har lite blitt utrettet på Capitol Hill, for presidenten og de republikanske lovgiverne er ikke enige om stort.

Den store drømmen til demokratene er derfor å vinne tilbake også senatsflertallet i november.

Tja til Trump

Drømmen kan bli virkelighet, for nå er nykommerne fra 2010 på valg til nye seksårsperioder.

Senatorene Rubio, Ayotte, Portman og Toomey representerer delstater der presidentvalget i år vil bli avgjort.

Florida, New Hampshire, Ohio og Pennsylvania er såkalte vippestater der partiene har nokså lik oppslutning. Taper Trump disse, kan han se langt etter verdens mektigste embete, og han kan fort dra med seg senatorer og kongressrepresentanter i fallet.

De nevnte senatorene har derfor så langt vært lunkne i sin støtte til presidentkandidaten sin, men de har alle stilt seg motvillig bak ham.

Marco Rubio kan ikke fordra rivalen som kalte ham lille Marco i valgkampen og slang spastisk rundt seg med en vannflaske for å imitere at Rubio alltid drikker flaskevann på talerstolen.

Han stiller nå opp for å forsøke å gjenvinne plassen i senatet. Det ser ok ut på meningsmålingene akkurat nå, men Florida er den aller største og viktigste av vippestatene Trump må vinne, og demokratene vil satse knallhardt for å hindre at det skjer.

Pat Toomey fra Pennsylvania har sagt at han ikke er klar til å støtte Donald Trump fullt ut, men sier at han støtter noen deler av politikken hans.

Rob Portman i Ohio har stilt seg bak Trump, men blir allerede latterliggjort i valgreklame fra demokratene. I sin tid var Portman han president Bush handelsrepresentant og hadde ansvaret for å forhandle fram store frihandelsavtaler.

Disse avtalene vil presidentkandidat Donald Trump reforhandle eller kaste i søpla.

Vanskelig valg

Problemet til Portman og de andre er dette: Dersom de blir stående på Trumps side og han gjør det elendig i november, er det store sjanser for at de også taper. Et velsmurt demokratisk partiapparat har satt at 300 millioner dollar for å forsøke å vinne tilbake senatsflertallet, og de har rekruttert kandidater som virkelig kan utfordre. Tidligere guvernør Maggie Hassan i New Hampshire, hennes kollega Ted Strickland i Ohio og erfarne Kathy McGinty i Pennsylvania.

Pengene skal demokratene bruke til å kjøre TV-reklamer der utvilsomt vil knytte de republikanske senatorene til kandidater til Donald Trump og latterliggjøre hvordan de har vinglet i sin støtte til ham.

Gjøre som i 1996?

De republikanske senatorene har et annet alternativ som stadig flere i partiet tar til orde for: De kan bryte med Trump nå og kjøre sine egne løp.

I helga har det vært flere møter i partiet, blant annet i et nettverk som har vært imot Trump fra starten. Der diskuterte deltakerne hvorvidt republikanske politikere bør gjøre slik de gjorde i 1996 da det var klart at Bob Dole ville tape så det sang mot Bill Clinton som forsøkte å bli gjenvalgt. Republikanere brøt med Dole og klarte å beholde kongressflertallet de hadde sikret seg to år tidligere. Slik kunne kontrollere president Clinton til en viss grad.

Flere senatorer vurderer visstnok nå å bryte med Trump i løpet av kort tid. Da kan de i stedet sende dette budskapet til velgerne sine: Hillary Clinton blir president, og da må dere sørge for at JEG blir sittende i Senatet for å hindre at hun og demokratene får for stor makt.

En slik strategi vil nok mobilisere en del velgere som vanligvis stemmer ved kongressvalg fordi de ikke liker Clinton, men den kan være et tveegget sverd. Deltakelsen ved kongressvalg er oftest forsvinnende liten sammenlignet med ved presidentvalg. Ved å bryte med Trump, risikerer disse politikerne å få alle hans velgere mot seg. Og det er tross alt forventet at han vil få minst 40 prosent av amerikanernes stemmer uansett hvordan det går.

Klarer demokratene å mobilisere sine velgere, vil de republikanske senatorene i vippestatene neppe ha en sjanse uansett.

Temme Trump

Det finnes et tredje alternativ som redaktør William Kristol i det konservative magasinet The Weekly Standard er inne på i sin siste podkast:

De republikanske politikerne kan forsøke å temme Trump. Kristol er nokså overbevist om at han kommer til å tape presidentvalget, men dersom han modererer utspillene sine nå, kan han kanskje tape med 3–4 i stedet for 8–10 prosentpoeng.

En slik margin ville trolig redde Senatet for republikanerne, mener redaktøren.

Men det store spørsmålet er stadig: Går det an å temme Trump?

På fredag møtte representanter for kampanjen hans ledere i det republikanske partiorganisasjonen. Det har kommet få opplysninger om hva som ble diskutert. Ifølge Trump-kampanjen var målet med møtet å stake ut kursen videre, men RNC skal være i ferd med å planlegge hvordan de kan frata Trump noe av den økonomiske støtten han får.

Følger instinktet

Flere amerikanske aviser og nettsteder har i helga beskrevet litt av hva som nå foregår på innsiden av Trump-kampanjen. Ifølge kilder New York Times har snakket med ønsker ikke presidentkandidaten å følge råd om å moderere uttalelsene sine. Selv ikke når de kommer fra hans egen kampanjestab. Trump vil følge sine instinkter i stedet.

Mens staben hans satt i krisemøte i Orlando fredag, sto hovedpersonen på scenen i Altoona, Pennsyvania og sa at dersom han ikke vinner i den delstaten er det fordi Demokratene jukser.

Ingen republikaner har vunnet Pennsylvania siden George H.W. Bush i 1988, og nå leder Hillary Clinton leder 9 prosentpoeng på de siste målingene.

Donald Trump lovet fredag å tilkalle både politifolk og sheriffer for å sørge for Clinton ikke jukser, og på kampanjenettsidene sine ber han nå frivillige melde seg til å være "valgobservatører" for å sørge for at alt går riktig for seg. Det bekymrer mange valgeksperter hvordan et slikt observatørkorps av indignerte Trump-tilhengere vil fungere.

Sanders kan vinne terreng

Lite er som det pleier når det gjenstår mindre enn tre måneder til valget.

Demokratene drømmer om at Trump skal fortsette å snuble og at det hele skal ende med at de vinner tilbake senatsflertallet. Den venstreorienterte Bernie Sanders-fløyen i partiet vil kanskje ha mest å vinne på dette.

Sanders er som kjent sittende senator og sammen med Elizabeth Warren fra Massachusetts og likesinnede håper han at demokratenes venstrefløy skal kunne tvinge en eventuell president Hillary Clinton til å styre mot venstre.

Satser på debattene

Fortsatt er det mulig for Trump å snu skuta. Men da må han skynde seg, mener de som har greie på det. Historisk sett er det vanskelig å stoppe et slikt fall Trump har opplevd de siste ukene uten at det skjer noe drastisk. Trump setter sin lit til at han vil vinne debattene mot Clinton som begynner 26. september, og amerikanerne venter at de vil bli langt bedre TV-underholdning enn de pleier å være.

Men republikanere er ikke bare bekymret for uttalelsene til Trump. De liker heller ikke måten han organiserer, eller lar være å organisere, valgkampen sin på.

Han brukes lite penger på TV-reklame og han har ikke et stort frivillig apparat ute i vippestatene som banker på dører.

Donald Trump ser ut til å satse på å vinne presidentvalget på samme måte som han vant nominasjonskampen: Gjennom å snakke rett fra levra på store valgmøter og få enorm pressedekning hver gang.

Men det er ikke slik en pleier å vinne amerikanske presidentvalg. Det har både Barack Obama og George W. Bush vist ved de siste fire valgene. Den som har den beste grasrotorganisasjonen som kan finne nålene i høystakken, i form av velgerne som vurderer å bli sittende hjemme, vinner.

McCains dilemma

Trump har gjort en så liten innsats med å finne disse nålene at selv en av USAs mest erfarne og respekterte senatorer, John McCain, er bekymret. 79-åringen stiller til gjenvalg i Arizona i år. Det er en delstat som har vært republikansk i mange tiår.

Men nå kan en stor latinobefolkning som frykter Trump gjøre Arizona til en demokratisk delstat ved presidentvalget.

John McCain har svært motvillig sagt at han står på Trumps side selv om etter at Trump gjorde narr av hans krigsfangenskap i Vietnam.

McCain fikk imidlertid nok da Trump kom med nedsettende uttalelser om krigsveteranfaren Khizr Khan etter demokratenes landsmøte, men har likevel ikke våget å snu seg helt mot presidentkandidaten.

I dag skal Donald Trump holde tale om kampen mot IS, og det er lite trolig at McCain vil like mye av det han har å si.

Det kan snart være på tide for både John McCain og mange av hans republikanske kolleger å ta en dramatisk avgjørelse for å redde sine egne skinn.