Tapte alle sparepengene på en dag – har gitt opp republikanerne

Ved presidentvalget i 2008 tok Barack Obama 57 prosent av latinostemmene i Florida, der eksilcubanerne tradisjonelt har sørget for at de fleste latinske stemmene har gått til republikanerne.

I dagens primærvalg kjemper Romney og Gingrich om oppslutningen blant latinovelgerne, men begge har små sjanser til å slå oppslutningen om Obama.

• Les: Romney fisker latino-stemmer

Fra republikaner til demokrat

Ramses Vivas er meksikaner, pensjonert dataingeniør og forhenværende republikaner. NRK treffer ham på en cubansk café sammen med en cubansk venn i den cubanske bydelen «Lille Havana» i Miami.

– Jeg tapte alle sparepengene, 300.000 dollar, i løpet av en dag under finanskrisen, forteller Ramses.

Han hadde aksjer i et meglerfirma som ble restrukturert og slukt av en større bank. I tillegg falt verdien av huset med en kvart million.

Han kaller seg nyfrelst anarkist, tror ikke lenger på den amerikanske kapitalismen og i hvert fall ikke på republikanernes prat om at lykken er mer privat mindre statlig ansvar.

– Jeg er bekymret for de over 11 millioner illegale innvandrerne her i USA. Spesielt tenker jeg på ungdom uten rettigheter og framtid i USA. Dem er det mange av, sier Ramses.

Bordkameraten på Café Versailles, cubaneren Rafael Rodrigues, er fortsatt republikaner, men vil ikke stemme i år - verken ved dagens primærvalg eller til høsten.

Han tror ikke lenger valg gjør noen forskjell.

Latinoene kan gjøre en forskjell

13 prosent av republikanerne som har registrert seg for å delta i dagens primærvalg, har latinsk bakgrunn.

I Miami er hele 72 prosent av de registrerte velgerne latino'er, langt de fleste cubanere. Både Mitt Romney og Newt Gingrich har hatt egne valgkampmøter med dem.

• Les: Romney mot klar seier i Florida
• Les: Santorum avbryter valgkampen i Florida

Flere kommentatorer tror Romney nå får de fleste av deres stemmer, fordi så å si alle meningsmålinger forteller at han har størst mulighet til å slå Obama.

Men i presidentvalget blir det vanskeligere for den republikanske kandidaten å velge budskap. For i de sentrale delene av Florida er det puertoricanerne som dominerer, og de er mye mer tilbøyelige til å stemme demokratisk eller være på vippen.

Det samme er tilfelle med yngre cubanere. Peter Martinez er 47, ser ut som 35, men tør ikke la seg fotografere.

Han kom fra Cuba for 18 år siden og har vært tilbake fire ganger for å besøke familien. Han kaller cubaner-miljøet i Miami for «diktatorisk», han blir mobbet for i det hele tatt å ville ha noe med Cuba å gjøre.

Han stemte og vil stemme på Obama.

Vippestater med store latinogrupper

Florida er en vippestat, republikansk med et skrik da høyesterett ga George W. Bush valgseieren etter fintelling i 2000 og demokratisk i 2008.

Florida har også over 800.000 illegale innvandrere, hovedsakelig fra Latin-Amerika. De har ikke stemmerett, men de gjør at ikke-cubanske velgere også her er opptatt av spørsmålet om rettigheter for de illegale.

Cubanerne er nemlig i en særstilling, flyktninger derfra får nesten uten unntak oppholdstillatelse og etter hvert statsborgerskap.

I 2008 fikk Obama hele 67 prosent av hele landets latinostemmer, ifølge det anerkjente Pew Research Center.

Flere av vippestatene i 2008, der det var under 6 prosent forskjell på kandidatenes oppslutning, har store grupper med illegale innvandrere. Foruten Florida, gjelder det Nord-Carolina og Virginia (demokratiske) og Georgia (republikansk i 2008).

I alt har USA nå over 11 millioner illegale innvandrere, over 6 millioner med bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. Deres skjebne er allerede et tema, og det kan bli enda hetere.

Skal eller ikke skal få bli

Det viktigste enkeltspørsmålet i innvandringsdebatten for øyeblikket er den såkalte Dream Act, et lovforslag som gir ulovlige innvandrere mellom 12 og 35 år mulighet til å skaffe seg permanent oppholdstillatelse og etter hvert statsborgerskap på visse betingelser.

Opptak ved college, universitet eller i forsvaret er et nødvendig skritt på veien. Dette er en fanesak i Obamas innvandringspolitikk, og var blant temaene under hans State of the Union tale 24. januar. Men han vil ha Kongressen med seg, og det får han ikke.

Mitt Romney har senest her i Florida gjentatt at han som president om nødvendig vil legge ned veto mot Dream Act.

Newt Gingrich er ikke så kategorisk, han vil åpne for unge illegale som verver seg til forsvaret, men stenge utdanningsveien. Dream Act er ikke viktig som tema i den republikanske nominasjonskampen i Florida, fordi cubanerne ikke trenger loven.

Men den kan bli det i andre stater, om ikke før, så i selve presidentvalget.

For dette dreier seg om muligheten til å virkeliggjøre den amerikanske drømmen for millioner av unge og deres familier, og der har Obama et prinsipielt standpunkt som kan mobilisere velgere som ellers kunne tenkes å sitte hjemme.

• Les: Tjener en årslønn om dagen – nå slåss han om et splittet, hvitt USA

Fattigdom og ulikhet

Økonomi er den overlegent viktigste enkeltsaken for amerikanske velgere i år. Når fattigdom kombineres med stor ulikhet mellom etniske grupper, kan det få en annen politisk tyngde eller betydning.

Det er ikke sikkert det vil skje, for det forutsetter at det etablerte politiske miljøet tjener på å bruke forskjellene i valgkampen.

Men forskningssenteret Pew har med utgangspunkt i offisiell statistikk funnet ut at latinobefolkningen i flere amerikanske delstater er både fattigere og dårligere forsikret enn både andre hvite og afroamerikanske velgere.

Det gjelder blant annet i svingstatene Nord-Carolina og Georgia. 40 prosent av latinoer under 17 år regnes som fattige, 27–28 prosent av dem over 17.

Tre av fire latinske innvandrere i Nord-Carolina mangler helseforsikring, mot bare 12 prosent blant andre «hvite». Lignende mønster finner man i Georgia, som ble republikansk i 2008.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vil Obama klare å selge inn sin helsereform som noe de fattigste og minst forsikrede bør gå til urnene november for å forsvare?

Samtlige republikanske kandidater har det som topp prioritet å avskaffe «Obamacare» som noe av det første de gjør. Vil Obama klare å forsvare nei til forlengelse av Bush sine skattekutt med henvisning til sosiale behov hos de fattigste og andre? Svaret er ikke gitt.

Latinovelgerne har også i større grad enn andre opplevd å miste boligene sine på tvangsauksjon som følge av finanskrisen, spesielt i Florida.

Krisen startet under Bush, men er for lengst blitt Obamas krise. Det er ikke gitt at Obama i september-oktober vil makte å overbevise velgerne om at det går rette veien vekk fra krise. Klarer han ikke det, kan han tape like mange velgere til sofaen som til den republikanske motkandidaten.

Og i debatten om gjort og ugjort i økonomien er det ikke tvil, der er forretningsmannen Romney en større utfordrer enn lobbyisten Gingrich.