4. november er det kongressvalg i USA – og i går var mellomvalgets "supertirsdag". I åtte delstater kjempet Republikaner mot Republikaner (og Demokrat mot Demokrat) for å bli sitt partis kandidat når alle Representanthusets 435 plasser og 36 av Senatets 100 er på valg.
"Mainstream"- republikanerne har all grunn til å være fornøyd med tirsdagens resultater.
I delstatene Kentucky, Arkansas, Georgia, Idaho, Oregon og Pennsylvania seiret kandidatene fra partiets hovedfløy over opprørskandidatene til Tea Party-bevegelsen på høyrefløyen.
Dermed ser det ut til at partiledelsen slipper å slåss mot egne partifeller like mye som i de siste to periodene.
- Les også: – Jeg er amerikansk, jeg har alle muligheter og kan si hva jeg vil
- Les: Obama møter nå en enda tøffere hverdag i Kongressen
Lettere å manøvrere
Alle tar det for gitt at Republikanerne kommer til å beholde kontrollen over Representantenes hus, der de i dag har 233 seter mot Demokratenes 199.
Men den store spenningen knytter seg til Senatsvalget, der det konservative partiet også har en reell mulighet til å kapre flertallet for første gang siden 2006.
De trenger bare å vinne seks plasser i tillegg til de 45 de har i dag.
Dét blir adskillig lettere med kandidater som følger partiets linje og tradisjoner – og som dermed også appellerer til flere velgere.
I både 2010 og 2012 ble flere erfarne og partitro republikanske senatskandidater detronisert av opprørske Tea Party-aktivister i nominasjonsvalgene.
Men de politiske nykomlingene klarte å skusle bort det som skulle være sikre republikanske seire.
Ved siste kongressvalg var det ekstreme uttalelser om abort og voldtekt som gjorde utslaget i delstatene Missouri og Indiana.
Dårlig nytt for Obama
For Demokratene er det dårlig nytt at ikke flere Tea Party-kandidater vant fram i gårsdagens nominasjonsvalg.
De hadde nok foretrukket motstandere som har lett for å tråkke i salaten og forfekter synspunkter som skremmer vekk mange velgere.
I stedet må de sloss mot mer moderate Republikanere som kjemper om de samme velgerne – de uavhengige i midten.
Og tallene er ikke på Demokratenes side.
Ifølge den partipolitiske uavhengige Cook Political Report, er det svært lite sannsynlig at de klarer å beholde mandatene sine i delstatene South Dakota, West Virginia og Montana.
Da trenger Republikanerne bare å vinne i tre stater til. Og det har de gode muligheter for.
For meningsmålingene viser jevnt løp i seks delstater til der demokratiske senatsplasser står på spill. Flere av dem stemmer vanligvis republikansk – og i flere av dem er det svært sterk motstand mot president Obamas helsereform.
Barack Obama synes at kampen for helsereformen har vært tøff. Men han må belage seg på enda tøffere tak hvis Republikanerne får kontroll over begge kamrene i Kongressen.
Da er handlingslammelse det som kommer til å prege hans to siste år som USAs president.
