NRK Meny
Normal

Rekordlite is i Arktis: Barentshavet snart isfritt

Sjøisen i Arktis minker i takt med nye varmerekorder på jorda. Utbredelsen av is, er den laveste som noengang er målt i februar måned, og hele økosystemet er i endring, sier forskerne.

REKORDLITE IS I ARKTIS: Forskningsskipet Lance i Framstredet mellom Svalbard og Grønland 2015

REKORDLITE IS I ARKTIS: Forskningsskipet Lance i Framstredet mellom Svalbard og Grønland 2014

Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Det ekstremt varme været i Arktis i vinter, bidrar til at havet ikke lenger fryser til is i store områder, slik det gjorde tidligere. En dag i vinter ble det målt 0 grader på Nordpolen. Det er minst 30 grader varmere enn normalt. Og januar og februar var de varmeste månedene som er målt i Arktis siden målingene startet med i gjennomsnitt mellom 4-14 grader over normalen disse to månedene.

– Det vi ser i dag, er på mange måter en issituasjon i Barentshavet på vinteren, slik vi så på sommeren for 10 år siden. Vi forventet et isfritt Barentshav i 2050, ifølge klimamodellene. Nå ser vi det allerede i 2016, sier Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt.

Høye temperaturer er en av årsakene til at utbredelsen av sjøisen i Arktis er den laveste som noengang er målt i februar måned, og det var 1,16 millioner kvadratkilometer mindre is enn det som regnes som normalen, ifølge de amerikanske forskningsorganisasjonene National Snow and Ice Data Center og NASA. Det tilsvarer tre ganger Norges areal. Også i januar ble det målt rekordlite is.

Professor Lars H. Smedsrud ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret mener global oppvarming har mindre betydning for utbredelsen av isen i vinterhalvåret:

– Endringene skyldes i all hovedsak variasjoner av innstrømmet varmt atlantisk vann som hindrer at havet fryser, sier Smedsrud.

REKORDLITE SJØIS I ARKTIS: Satelittkart av issituasjonen i Arktis 15. mars 2016

REKORDLITE IS I ARKTIS: Satelittkart av issituasjonen i Arktis 15. mars 2016

Foto: Universitetet i Bremen

Isfritt Svalbard

Hvis vi går 10-20 år tilbake, kom isen til Bjørnøya midtvinters og trakk seg nordover til nordspissen av Svalbard på sommeren. Det er slik de fleste kjenner Svalbard fra turistskip og eventyrere som har reist rundt øygruppen. Variasjonene er store fra år til år også på Svalbard. Men de siste 3-4 vintrene, har Svalbard vært så godt som isfritt nord for øygruppen, forteller Winther: I Arktis øker temperaturen i snitt dobbelt så mye som i resten av verden, og Arktis blir derfor sett på som et baromenter eller hotspot for det som vil skje i resten av verden om temperaturen på jorda fortsetter å øke:

– Svalbard framstår som hotspot i hotspot i klimasammenheng. Vi har sett enda kraftigere oppvarming på Svalbard enn andre steder i Arktis. Enkelte måneder har det vært temperaturer over 10 grader over normalen, og det er utover enhver skala i klimasammenheng, sier Winther.

Han mener at Svalbard nå ligner mer og mer på Nord-Norge og at det høyarktiske ansiktet til øygruppen har tapt seg.

– Det skjer en dramatisk endring i Barentshavet og på Svalbard. Vi har ingenting å sammenligne med i historien og det kommer raskere og kraftigere enn forskerne har forutsett, sier Winther.

Økosystemet endres

Sjøisens utbredelse varierer mye i de arktiske områdene. I tillegg til at det er mindre is totalt, er isen også blitt tynnere.

Mindre is, påvirker klimaet i hele Arktis. Havet blir varmere, fordi mørke flater absorberer solvarme. Det gir igjen høyere temperatur på land og slik aksellerer oppvarmingen. Økosystemet endres raskt som en følge av dette og både torsk, makrell og andre arter er på vei nordover.

– Arter som er tilpasset isen som isbjørn, sel og plankton, er under press. Men vi har altfor lite kunnskap om hvordan naturen tilpasser seg raske klimaendringer. Det foregår nå et drama i havet og det er vinnere og tapere i dette komplekse økosystemet hvor artene spiser hverandre og konkurrerer med hverandre, sier Winther.

Hovedårsakene til temperaturendringene antas å være menneskeskapt global oppvarming i tillegg til en forsterkning i år pga værfenomenet El Niño.

– Det er variasjoner fra år til år og måned til måned og de naturlige variasjonene er store. Men det er nærmest 100 % sikkert at de menneskeskapte utslippene bidrar til temperaturøkningen, sa klimaforsker, Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til NRK tirsdag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt