Innenriksminister Abdolcadeh Moussavi-Lari, som var sjef for valgavviklingen, sa at det foreløpige valgresultatet ikke var venter før lørdag morgen.
Han hadde tidligere spådd en annen og avgjørende valgomgang mellom de to kandidatene med flest stemmer.
– Det ser svært jevnt ut, sa Moussavi-Lari til nyhetsbyrået AFP. Foreløpige beregninger viste en valgdeltakelse på mer enn 55 prosent, lavere enn ved tidligere presidentvalg men høyere enn ved valget på ny nasjonalforsamling i fjor.
Khamenei stemte
Irans øverste åndelige leder ayatolla Ali Khamenei, som ikke er folkevalgt, var en av de første som avga sin stemme. Han henstilte på det sterkeste sine tilhengere til å møte opp og stemme for å tilbakevise kritikken mot valget.
– Uansett hvem av de sju kandidatene du stemmer på, går stemmen til ham, den islamske republikken og til grunnloven, sa Khamenei.
Det dannet seg raskt køer utenfor flere stemmelokaler da de åpnet fredag morgen.
– Jeg stemmer for å vise min motstand mot USA. Vi må ikke gjøre våre fiender glade ved ikke å stemme, sier Akram (56), en pensjonert kvinnelige lærer i hovedstaden Teheran.
Det er 47 millioner stemmeberettigede i Iran. Fredag kveld tydet offisielle tall fra de fleste av landets provinser på at over 60 prosent av de stemmeberettigede hadde deltatt i valget.
Rafsanjani favoritt
Landets tidligere president, Akbar Hashemi Rafsanjani var favoritt til å vinne valget, som så ut til å bli det jevneste siden den islamske revolusjonen for 26 år siden. Rafsanjani håpet likevel på en avgjørelse allerede i første runde.
– Enkelte meningsmålinger tyder på at en kandidat vil bli valgt i den første runden. Jeg håper det skjer, sa 70 år gamle Rafsanjani, og la til at han hadde stemt på seg selv.
– Jeg har lovet folket å fortsette med reformer, og jeg er sikker på at jeg kan holde mine løfter, la den karismatiske presten da han avga sin stemme nord i Teheran.
Rafsanjani var Irans president i årene 1989 til 1997, og hans fremste utfordrere er den tidligere utdanningsministeren Mostafa Moin og tidligere politisjef Mohammed Baqer Qalibaf. Rafsanjani sier han ønsker å bedre forholdet til USA dersom han blir valgt, og han har presentert seg selv som en motstander av ekstremisme.
Det er tvilsomt om noen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene, og dermed må det avholdets en andre valgomgang 1. juli.
Kritikk utenfra
Både amerikanske myndigheter og iranske opposisjonsgrupper i eksil retter knallhard kritikk mot valget i det asiatiske landet.
– Folk lider under tyranni, terror og brudd på menneskerettighetene i den iranske islamske republikken, heter det i en felles pressemelding fra fire iranske opposisjonsgrupper i Norge.
Eksiliranerne ber norske politikere og organisasjoner om «ikke å anerkjenne valget», blant annet fordi over tusen kandidater ikke fikk stille som kandidater, fordi alle kvinnelige kandidater ble strøket, og fordi valget skal være udemokratisk.
Forholdet mellom USA og Iran har vært svært kjølig siden den islamske revolusjonen i Iran i 1979, og den amerikanske presidenten retter skarp kritikk mot presidentvalget.
– Makten ligger i hendene på noen ganske få som ikke er valgt, sier George W. Bush, som tidligere har plassert Iran i «ondskapens akse».
Dagens president Mohammad Khatami ble ansett som reformvennlig da han ble valgt til embetet for åtte år siden, men han har ikke lyktes med å reformere det islamske, politiske systemet i Iran i noen særlig grad.