NRK Meny
Normal

Regnskogmillioner står ubrukt

Norge skal bidra med 1,5 milliarder kroner for å hindre avskoging i Guyana. Inntil nå er ikke en krone brukt – fjorårets bidrag på 180 millioner står på konto hos Verdensbanken. Nå får de selskap av nye 220 millioner kroner.

Regnskog i Guyana

Regnskogen i Guyana er en av de mest uberørte i verden.

Foto: JODY AMIET / AFP

Guyanske myndigheter mener kontrollregimet Norge har lagt opp til, er så omstendelig at regnskogmillionene knapt er å få tak i.

Samtidig vekker de norske regnskogmillionene – utbetalt eller ikke utbetalt – sterk debatt i Guyans avisspalter.

Flere mener det er urimelig at et rikt land i Europa skal mene noe om hva det fattige landet skal eller ikke skal kunne foreta seg.

Møtes i dag

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim møtte torsdag kveld presidenten i landet, Bharrat Jagdeo. Det var de to som i november 2009 sammen undertegnet avtalen mellom Norge og Guyana.

Avtalen er en del av den rødgrønne regjeringens store klimaprosjekt, lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimatoppmøtet på Bali i 2007.

Jens Stoltenberg og Bharrat Jagdeo

Jens Stoltenberg og Bharrat Jagdeo sammen på klimamøte i desember.

Foto: JUAN BARRETO / Afp

President Jagdeo blir på sin side omfavnet for sin lavkarbonstrategi og sin vilje til å bevare regnskogen.

Men én ting er gode intensjoner, en annen ting er den politiske hverdagen.

Nye penger i dag

Norge har bevilget 1,5 milliarder kroner til Guyana frem til 2015.

Den første bolken med penger, bevilgningen for 2010 på 180 millioner kroner, er overført til «Guyanas REDD+ investeringsfond», også kalt GRIF. Fondet er av administrative årsaker underlagt Verdensbanken og følger bankens strikte retningslinjer.

Snart får de 180 millionene selskap av ytterligere 220 millioner kroner, eller 40 millioner amerikanske dollar.

Det vil da totalt stå 400 millioner norske kroner på konto – penger som fortsatt blir stående urørt i lang tid fremover.

Årets bevilgning ble offentlig kunngjort på en pressekonferanse i Georgetown natt til fredag.

Mener Verdensbanken somler

Utbetalingene er såkalt resultatbasert – det vil si at de norske kronene (i praksis omgjort til dollar) bare betales ut for dokumenterte resultater.

Og de kan bare betales ut til prosjekter som står på Guyanas lavkarbonstrategi-liste, etter behørig godkjenning og vurdering etter alle internasjonale standarder og regler.

Under klimatoppmøtet i Cancun før jul, blåste president Jagdeo ut. Det var særlig Verdensbanken som fikk så hatten passet.

Han mente bankens omstendelige prosedyrer forsinker ethvert prosjekt, og at støttemillionene fra Norge knapt er rørbare når landet trenger dem.

– Jeg er godt kjent med kritikken, og regner med at det blir et samtaletema, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim – fra regnskogen – til NRK.

Trær og atter trær

Guyana er ett av de mest skogrike landene i Sør-Amerika. Rundt 75 prosent av landarealet er dekket av regnskog.

Landet har i forhold til sine naboer knapt hatt avskoging å snakke om. Hensikten med den norske avtalen, er at det skal forbli slik.

Men Guyana er også det nest fattigste landet i Sør-Amerika, og vil gjerne ha økonomisk utvikling, ikke bare skog. Og økonomisk utvikling henger gjerne sammen med utbygging, som betyr mindre skog.

20 prosent av verdens gjenværende regnskog finnes i såkalte lavavskogingsland som Guyana.

– Norge ønsker å hjelpe Guyana til økonomisk fremgang – uten at landet ødelegger regnskogen.

– Men vi kan ikke forlange at Guyana ikke kan utvikle seg uten noe hogst.

– Spørsmålet er hvordan man kan få til minimal ødeleggelse av regnskogen, samtidig som de bygger skoler, veier, elektrisitet og alt det innbyggerne ønsker, sier Solheim.

Farten på fellingen

Inntil nå har det både vært usikkerhet rundt hva som er den reelle avskogingsraten i Guyana, og uro rundt det enslige prosjektet som er i emning.

I avtalen mellom Norge og Guyana som ble inngått i 2009, er det såkalte referansenivået for årlig avskoging satt til 0,45 prosent.

Og enkelt sagt: jo lavere måleresultatene blir i forhold til referansenivået, jo mer penger vil det utløse fra Norge.

Den gjennomsnittlige avskogingsraten i verden er regnet til 0,6 prosent. Det beste tilgjengelig tallet som forelå for Guyana da avtalen ble inngått, var 0,3 prosent.

0,45 prosent ble satt som et referansenivå, som et gjennomsnitt av disse to.

Foreløpig er det bare Brasil som har et nøyaktig målesystem for beregning av avskoging. Derfor ble konsulentselskapet Pöyry hyret inn for å forsøke å finne avskogingsraten for Guyana.

Overraskelsen var stor da Pöyrys konsulenter kom til at det de siste 10 årene har vært en gjennomsnittlig avskoging i Guyana på kun 0,03 prosent. For de siste 20 år, er gjennomsnittstallet 0,02 prosent.

Begge deler langt mindre enn referansenivået på 0,45 prosent i den nåværende avtalen.

Derimot viser tallene at avskogingen det siste året er på 0,06 prosent – altså at avskogingen øker i forhold til årene tidligere.

Det Norske Veritas fikk i oppdrag om å kvalitetssikre tallene til Pöyry, og regnemesterne der bekrefter funnene.

Det har siden vært brevvekslinger frem og tilbake mellom Oslo og Georgetown, om hvilke nivåer som skal gjelde og hva som skal utløse betaling.

Resultatet av regnerunden og brevvekslingen, er at miljøminister Solheim og presidenten i dag presenterer et nytt referansenivå.

Dette er hva som nå skal legges til grunn for de norske utbetalingene i årene fremover til 2015. I tillegg er det satt et tak på hvor mye avskogingen maksimalt kan øke før utbetalingen fra Norge bortfaller.

Norges skog- og klimatiltak

Statsminister Jens Stoltenberg og president Bharrat Jagdeo (t.h.) på det siste klimatoppmøtet i Cancun i Mexico hvor bevaring av regnskogen ble diskutert.

Foto: JUAN BARRETO / Afp

Byråkrati spiser tid

Pengene fra Norge kan bare brukes til prosjekter som inngår i Guyanas lav-karbon-strategi.

Prosjektene må godkjennes av en styringskomité, som råder over midlene som bygger seg opp i Guyanas REDD+ investeringsfond (GRIF).

Men før styringskomiteen sier sitt, må enkeltprosjektene være godkjent av en samarbeidsparter, som Verdensbanken, FNs utviklingsfond eller Den interamerikanske utviklingsbanken.

Dette gjør den guyanske presidenten frustrert – for alle godkjenningsprosedyrene tar gjerne «vinter og vår og en vinter til».

– Jeg kan forstå det – men her har jeg ingenting å gi. Vi kan ikke fire på kravene. Vi må sikre oss at bruken av penger følger mekanismer som skal forhindre korrupsjon og regler for god finansforvaltning, sier Erik Solheim.

– Slakker vi på reglene nå, betyr det bare problemer senere. Det er både i Norges og Guyanas interesser at vi har strenge regler. Og opposisjonen i Guyana mener jo at kontrollen allerede er for dårlig, så her er det to oppfatninger.

– Det vi kan se på, er om systemet er unødvendig byråkratisk, legger han til.

Men Norge har ingen planer om å lempe av Verdensbanken som mellommann, ifølge ministeren.

Vannkraftverket midt i skogen

Hittil har styringskomiteen fått forelagt seg kun ett prosjekt.

Guyanske myndigheter ønsker å bygge en demning og et vannkraftverk midt i regnskogen vest i Guyana, ved Amaila Falls for å utnytte Kuribrong-elven.

Kraftverket er en del av presidentens satsing på ren energi. Størsteparten av strømmen i landet kommer nå fra dieselgeneratorer.

Men ikke alle synes at det å hogge ned uberørt regnskog man får betalt for å bevare for å bygge kraftverk, selv med ren energi, er like lurt.

For ved siden av demningen og kraftverket, det må veier og annen infrastruktur til. Oppdraget er satt ut til internasjonale entreprenører og veien er allerede påbegynt, tross advarsler.

Det norske Regnskogfondet har bedt Norge stille sterke miljøkrav før man godkjenner prosjektet.

Krav fra Regnskogfondet til Guyana-samarbeidet

– Dette må Guyana selv beslutte. På det ene siden vil det bli betydelig miljøkonsekvenser av å bygge ut et kraftverk i regnskogen. Samtidig vil et vannkraftverk redusere bruken av fossile brennstoffer.

– Det ender nok med kritikk uansett hva som velges, det er ingen enkel løsning på dette, sier Solheim.

Går vinter og vår

Guyana har søkt Den interamerikanske utviklingsbanken om lån for å finansiere vannkraftprosjektet. Planen er at de norske regnskogpengene skal inngå som delfinansiering.

Banken har hyret inn nordmannen Erik Helland-Hansen som leder av et ekspertpanel.

Ekspertpanelet skal gjennomgå konsekvensrapporter og komme med en anbefaling om prosjektet er i tråd med utviklingsbankens standarder for utbygging, som krav til miljø og sosiale forhold – herunder urfolks rettigheter.

En forutsetning for utbetaling av de norske pengene til vannkraftverket, er at Den interamerikanske utviklingsbanken gir grønt lys for finansiering, deretter at styringskomiteen i Guyana-fondet vender tommelen opp.

Erik Helland-Hansen var nylig på en befaring i Amaila Falls, men er bundet av sitt oppdrag overfor utviklingsbanken og kan ikke uttale seg offentlig om sine funn.

Men før han reiste uttrykte han bekymring overfor Development Today om utbyggeren frem til nå har tatt tilstrekkelige miljøhensyn i sine planer.

– Vi kommer ikke til å ta noen stilling til prosjektet, før de endelige skissene foreligger, sier Solheim.

– Men jeg forstår frustrasjonen i Guyana, som ønsker å bygge ut sin energiforsyning, at de føler at noen sitter i Europa og har fasitsvar på hva som kan gjøres.

En avgjørelse i Den internamerikanske utviklingsbanken er ikke ventet før om minst et halvt år, dermed må Guyana vente enda en god stund før deler av de norske midlene utløses.

Landet ønsker også å bruke de norske midlene de har «tjent opp», til å kjøpe solcellepaneler samt til et grensedragningsprosjekt som skal sikre urfolks områder.

Og disse prosjektene må følge den faste prosedyren, med søknad, skisse, kvalitetssikring og godkjennelse i flere ledd.

– Jeg skjønner at et lite fattig land som Guyana har begrenset kapasitet til slike omfattende utredninger, og vi kan diskutere om systemet er lagt opp unødvendig byråkratisk. Men som jeg sa, vi må holde på reglene som skal forhindre misbruk, sier Solheim.

Ber Norge holde tilbake

Det norske regnskogprosjektet vekker strid i Guyana, ikke minst går debatten høyt i mediene.

Flere hevder det er hykleri at en vestlig land som Norge kan nekte Guyana å utvikle og produsere sin egen strøm. Andre mener at i-landet Norge kjøper seg fri fra de vestlige syndene som har ført til klimatrusselen.

Spørsmålet er hva Guyanas regnskog er verdt? Hva skal det koste at Guyana bremser egen utvikling og lar naturressursene forbli urørt? I hvert fall mye mer enn de småpengene Norge holder tilbake. De må ikke tro at de kan få regnskog for småpenger mens de selv fortsetter å forurense.

Engasjert debattant på nettsiden i Stabroek News, gjengitt i Ny Tid.

Atter andre uttrykker sin bekymring over egne lands myndigheter.

En gruppe som kaller seg G18, bestående av fremtredende sivilpersoner og opposisjonspolitikere, ber i et brev Norge om ikke å frigi midler fra GRIF-fondet, ei heller foreta nye overføringer til fondet for 2011.

De mener presidenten involverer resten av sivilsamfunnet for dårlig, blant annet vil de ha inn flere uavhengige representanter i styringskomiteen for GRIF.

De ber også om at all dokumentasjon rundt avtalen mellom Norge og Guyana blir offentliggjort i Guyana, og at alle finansielle overføringer må være synlig for å hindre misbruk.

De er også kritiske til at urbefolkningen, som blir berørt av Amaila Falls-prosjektet verken er godt nok hørt eller tatt hensyn til, ifølge brevet.

Presidentens klimakontor kaller G18-gruppen bakstreverske som ikke fortjener å bli tatt alvorlig. Og at målet er å sabotere presidentens lav-karbon-strategi.

– For Guyana er det norske bidraget en betydelig del av nasjonalinntektene. Og jeg kan forstå følelsen av å føle seg «styrt».

– Når det gjelder debatten om Amaila Falls, er den en parallell til miljødebatter vi har i Norge og andre land, så den kommer uansett, norske penger eller ikke, sier Erik Solheim.

Ved å begrense avskogingen kan utviklingslandene gjøre en stor innsats for verdens klima, men det er de rike landene som må ta regningen.

Gjennom et internasjonalt klimasamarbeid der utviklingslandene betales for å la skogen stå, er det mulig å få avskogingen under kontroll.

Hvis utviklingslandene ved hjelp av pålitelige målesystemer beviser at de har redusert utslippene fra skog-sektoren, kan de få betalt for dette.

Håpet er å beskytte verdens tropiske skoger og dermed begrense den globale oppvarmingen, uten at utviklingslandene fratas muligheten til å utvikle seg økonomisk og bekjempe fattigdom.

Regjeringens klima og skogprosjekt
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt