Samaras fikk oppdraget, fordi Nytt Demokrati ble det største partiet ved valget i går.
Bredest mulig regjering
– Det er grunnleggende å skape en nasjonal forståelse for en regjering som støtter låneavtalen med EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken for å trekke landet ut av krisen, sa Samaras da han møtte president Carolos Papoulias.
Samaras ønsker en bredest mulig regjering, selv om blant andre venstrepartiet Syriza har sagt klart fra om at de ikke vil være med.
Presidenten på sin side sa det er avgjørende at Hellas får en ny regjering i dag.
– Landet kan ikke være én time uten regjering, sa Papoulias.
Samaras møte først lederen for Pasok, Evangelos Venizelos. Det skjedde ved 15-tiden i ettermiddag.
Nytt Demokrati har sammen med sosialistpartiet Pasok flertall i nasjonalforsamlingen med 162 av de 300 representantene. De var disse to partiene som forhandlet fram låneavtalen.
Pasok nøler
Pasok på sin side sa i går kveld at partiet bare vil være med i en regjering dersom også landets nest største parti, Syriza blir med. Venstrepartiet Syriza, som vil rive i stykker låneavtalen og forhandle fram en ny, har sagt klart nei.
Etterpå har imidlertid Pasok antydet at partiet likevel vil støtte Nytt Demokrati, enten i form av regjeringssamarbeid, eller som støtteparti i nasjonalforsamlingen.
Også lederen for Nytt Demokrati har gjort det klart at han vil ha lettere lånebetingelser.
Hellas vil ha mer tid på å gjennomføre kuttene de har forpliktet seg til i 2013 og 2014, for å dempe virkningen på økonomien. Samaras har sagt at han vil spre kuttene over fire år, mens Pasok-lederen Evangelos Venizelos vil spre dem over fem.
Sprikende tyske utsagn
Tyskland ga i formiddag ulike signaler. Utenriksminister Guido Westerwelle sa mandag at han ikke ser for seg store endringer i forpliktelsene Hellas har påtatt seg, men en diskusjon om en forsinkelse når det gjelder å nå målene.
Dette ble senere avvist av en talsmann for regjeringen.
– Det er avgjørende nå at långiverne blir overbevist om at Hellas vil holde seg til sine avtaler og gjennomføre de avtalte reformene fullt ut. Dette er ikke tiden for noen form for lettelser for Hellas, sier talsmann Georg Streiter.
– Vi står fast ved det vi har avtalt, understreker talsmannen.
- Les:
- Les:
Syriza viktig maktfaktor
Yiannis Bournous er stolt over å tilhøres Europas største venstreparti, men ergerlig fordi Syriza ikke ble størst i valget.
Foto: Kristian Aanensen / NRKSyriza fikk 27 prosent av stemmene ved valget i går, og det gjør dem til en viktig maktfaktor i gresk politikk.
– Det er litt blandede følelser i dag. Vi var veldig nære ved å vinne og dermed også frigjøre det greske folk, men vi nådde ikke helt opp. Samtidig er vi det største venstrepartiet i Europa og har gjort vårt beste valg noensinne, sier talsmannen for Syrizas EU-politikk, 32 år gamle Yiannis Bournous.
NRK møter ham inne i de slitte gangene i venstrekoalisjonens hovedkvarter. Kontoret hans i femte etasje minner mer om et aktivistkontor enn en ansvarlig politiker fra en stort europeisk parti.
Mye har forandret seg på kort tid for den ferske rikspolitikeren, men en ting er fortsatt det samme.
– Jeg håper grekerne fortsetter å gi klar beskjed om sin motstand mot sparetiltakene, og jeg er klar til å gå ut i gatene og demonstrere sammen med dem.
– Viktig å skape utvikling
Kirsti Thorsen er nygresk filolog og Hellas-kjenner.
– Det er viktig at Nytt Demokrati får dannet regjering, og at de får reforhandlet avtalen. Det er veldig viktig å få til utvikling i Hellas, og arbeid og framtidsutsikter. Dette er også EUs ansvar at situasjonen i Hellas bedrer seg, sier hun.
– Felles for det store flertallet av grekere som stemte var to ting, de vil bli i eurosonen, men samtidig få en forandring. Det var ikke et alternativ for dem å fortsette som nå.
– Folk har vært svært splittet i synet på hvem som kan klare dette best. De kunne velge mellom å satse på det trygge ved å stemme på det konservative Nytt Demokrati og sosialistpartiet PASOK som står fast ved målene i låneavtalen og dermed sikre eurosamarbeidet.
– Dette har vært det viktigste og vanskeligste valget siden demokratiet ble gjeninnført for 40 år siden, sier Thorsen.
– Grekerne frykter konsekvensene ved å gå ut av eurosonen og det politiske kaoset som kan følge av en slik uttreden, men de frykter like mye å forbli i den situasjonen som er nå, i en nedadgående spiral, mener hun.
