NRK Meny
Normal

Regjeringen i Ukraina får styre videre

Opposisjonen i Ukrainas nasjonalforsamling mislyktes med å felle regjeringen.

Ukrainas statsminister Mykola Azarov etter avstemning i parlamentet

Ukrainas statsminister Mykola Azarov (t.h.) viser sin lettelse etter mistillitsforslaget mot hans regjering falt.

Foto: SERGEI SUPINSKY / Afp

Opposisjonspartiene fikk ikke nok stemmer til at et mistillitsforslag mot statsminister Mykola Azarov og hans regjering ble reist.

Opposisjonen kontrollerer i utgangspunktet 170 av 450 plasser i nasjonalforsamlingen, og til tross for at flere fremtredende medlemmer av det styrende Regionpartiet har meldt seg ut i protest de siste dagene, var det altså ikke nok til å sikre de 226 stemmene som trengtes.

Til vanlig har Regionpartiet et klart flertall sammen med Kommunistpartiet og noen få uavhengige kandidater. Det store spenningsmomentet i dag var om noen av disse i tillegg til avhopperne ville stemme sammen med opposisjonen.

Til slutt endte det med at til sammen 186 representanter stemte for at et mistillitsforslag skulle reises, mens resten avholdt seg fra å stemme.

Da hadde statsminister Azarov allerede lovet å skifte ut deler av regjeringen og bedt om unnskyldning for politiets voldsbruk overfor demonstrantene.

Dermed kan Azarov regjere videre, i hvert fall til neste korsvei. For den politiske spenningen forsvinner ikke med det første.

Vil unngå en ny revolusjon

Opposisjonen er fortsatt i harnisk etter at president Viktor Janukovitsj vraket en fremforhandlet handels- og samarbeidsavtale med EU, etter sterkt press fra Russland.

I stedet for et nært samarbeid med EU, sa Janukovitsj at Russland vil bli den foretrukne samarbeidspartneren sammen med andre naboland i øst. Selv om presidenten senere har forsikret at intensjonen om et nært samarbeid med EU står ved lag, er ikke dette nok til å roe verken massene eller opposisjonen.

Det viste debatten i nasjonalforsamlingen, som var preget av buing og høye tilrop.

Statsminister Azarov bad sine politiske motstandere om å roe seg ned for å unngå at landets styrende organer ble kastet som følge av massive folkeprotester, slik det skjedde i 2004 under det som senere ble døpt Oransjerevolusjonen.

Da var det mistanker om valgfusk som utløste sinnet, og da som nå var president Janukovitsj i sentrum av striden. Det var han som først ble utropt til vinner av det omstridte presidentvalget.

I likhet med presidenten kommer også statsministeren fra Donetsk-regionen, som ligger øst i Ukraina og som er sterkt russiskdominert. At de begge gjerne snakker russisk, også i nasjonalforsamlingen, minsker ikke den vestvendte opposisjonens tillit, verken før eller nå.

– Vi rekker våre hender ut til dere. Støt vekk intrigemakerne, de som ønsker makt og som forsøker å gjenta scenariet fra 2004, sa Azarov i dag.

I går kalte Azarov det som skjer i landet for et statskupp eller i hvert fall noe «som ligner på et kupp» og mente opposisjonen «lever i den tro at den kan overprøve gjeldende lover og regler». Han hevdet også å vite at opposisjonen planlegger å beleire nasjonalforsamlingen.

I dag var tonen noe mer forsonlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Demonstrasjon utenfor nasjonalforsamlingen i Kiev, Ukraina

En stor folkemengde hadde samlet seg utenfor nasjonalforsamlingen i Kiev mens debatten om mistillit ble holdt innenfor.

Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Kom med unnskyldning

Statsministeren unnskyldte også den hardhendte behandlingen politiet har gitt demonstrantene og som bare har ført til enda mer sinne og enda flere ut i gatene.

Også ukrainske og utenlandske journalister og fotografer har blitt angrepet, noe som har fått vestlige regjeringer til å protestere.

– Jeg kan love representantene en ting, jeg vil trekke skikkelige konklusjoner ut fra hva som hendte og foreta endringer i regjeringen. Jeg vil også be om unnskyldning for den maktbruken som lovens håndhevere brukte på Uavhengighetsplassen, sa Azarov.

Det var spesielt natt til søndag at politiet angrep fredelige protesterende med tåregass og køller, noe som fikk hundretusener av ukrainere til å slutte seg til demonstrasjonene søndag ettermiddag – i den største protestaksjonen siden «den oransje vinteren» 2004.

Det fikk myndighetene til å innse at problemet nå er større og mer alvorlig enn de antok.

For som følge av protestene har også kursen på ukrainsk valuta og renten på ukrainske statsobligasjoner stupt, og finansminister Juri Kolobov måtte i dag forsikre finansmarkedet at landet har penger nok å overholde sin forpliktelser.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt