Hopp til innhold

Regimet i Iran inngår nye avtaler: – Dei er desperate

Land i Midtausten og Asia hjelper Iran med å omgå sanksjonane. Forskar trur det kan gjere det vanskelegare å gjere opprør.

Irans utanriksminister Hossein Amirabdollahian holder hender med Saudi-Arabias utanriksminister Faisal bin Farhan Al Saud og Kinas utanriksminister Qin Gang i Beijing 6. april 2023.

Iran, Kina og Saudi-Arabias utanriksministrar held hender etter at Iran og Saudi-Arabia tok opp at diplomatiske forbindelsar i april.

Foto: AP

– Vi meiner at sanksjonar og trugslar ikkje kan stoppe oss på nokon måte.

Det sa den iranske presidenten då han annonserte den nye handelsavtalen med Indonesia, kor målet er å auke handelen mellom dei to landa frå 250 millionar dollar, til 20 milliardar dolllar.

Dette er ein av fleire avtaler Iran har gjort det siste året for å omgå sanksjonane frå vestlege land:

I tillegg har Saudi-Arabia og Iran blitt einige om å ta opp att diplomatiske forbindelsar. Dei har på grunn av geopolitiske og religiøse konfliktar vore rivalar i fleire tiår. Men no har dei altså snudd.

Eit desperat regime

Mahmood Reza Amiry-Moghaddam, leiar i Iran Human Rights, er klar på kvifor:

– Dei er desperate. Regimet gjer kva som helst for å forlenge sin eksistens. Saudi-Arabia var den største fienden. Viss det gir Iran meir pengar å ta opp att forbindelsen med dei, så gjer dei det.

Ei kvinne i Istanbul har kutta av ein del av håret etter arrestasjonen av Mahsa Amini.

Kvinner verda over har klipt håret sitt i protest etter at Mahsa Amini (22) blei arrestert av moralpolitiet i Iran, og seinare døydde i varetekt.

Foto: AFP

Forsoning mellom landa har vore viktig for nedtrapping av konfliktar i Midtausten. Dei to landa har stått på kvar si side i krigen i Jemen, Syria og Irak.

Iran står nemleg i ei stor økonomisk krise, og har fått kraftige økonomiske sanksjonar på seg av Vesten. Bakgrunnen er at regimet har brukt dødsstraff som svar på opprøret som braut ut i fjor, etter at Mahsa Amini døydde i moralpolitiet sin varetekt.

nFAuorliayY

Syrias president Bashar al-Assad og den iranske presidenten Ebrahim Raisi signerte ein avtale i Syria i starten av mai.

Foto: AP

209 menneske har blitt avretta så langt i år, viser ein rapport frå FN.

Dette, i tillegg til at Iran skal ha levert dronar til Russland, førte til at EU har sanksjonert 216 menneske og 37 verksemder tilknytt regimet i Iran.

Også Ukrainas president Zelenskyj har uttalt at dei ønsker å sanksjonere Iran i 50 år framover.

Fleire lukrative avtaler

Etter dei siste sanksjonane frå Vesten har Iran inngått fleire avtaler som potensielt kan styrke posisjonen deira internasjonalt.

– Jo fleire, betre og djupare forbindelsar Iran får, jo betre er det for regimet, seier Kjetil Selvik, forskar i Nupi.

Irans president Ebrahim Raisi og Indonesias president Joko Widodo i Indonesia, Tuesday, 23. mai 2023.

Irans president Ebrahim Raisi og Indonesias president Joko Widodo signerte ein handelsavtale i Indonesia 23. mai.

Foto: AP

Selvik meiner at alt som svekker regimet, er ein fordel for demonstrantane. Men han er usikker på kor berekraftig sanksjonar er:

– I realismens namn, er det nok avgrensa kva ein får til. Hjelper det kampen for demokrati at levestandarden i eit land fell? Ei generell svekking av middelklassen er ikkje ei oppskrift på demokratisering, seier Selvik.

– Det folket i Iran ønsker, finst i våre verdiar

Grunnen til at folk lid, meiner Amiry-Moghaddam er mykje på grunn av sanksjonane, og at dette ofte blir gløymt i debatten.

– Dei på toppen har pengar uansett.

Les også: Norge var vertskap for samtaler mellom Iran og EU-land

Utenriksminister Anniken Huitfeldts møter Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian
Utenriksminister Anniken Huitfeldts møter Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian

I tillegg til sanksjonar, synest Amiry-Moghaddam at Noreg kan vere langt meir proaktiv i å forsvare menneskerettar. Han saknar ein sterk reaksjon:

– Vi må anerkjenne kva det iranske folket krev. Alt det folket i Iran ønsker, finst i våre verdiar.

Krig i Ukraina og ein meir samla aust

John Kirby, pressetalsmann for USAs forsvarsdepartement, er uroa for at Iran og Russland trappar opp forsvarssamarbeidet sitt.

Kirby hevdar at Iran har forsynt Russland med over 400 angrepsdronar, og fryktar det kan bli brukt i krigen i Ukraina.

Statue of Liberty-statuen med avkappa hand mala på ein vegg i Tehran.

USA har sanksjonert Iran i fleire rundar sidan 1979. Biletet er frå Tehran.

Foto: AFP

Iran er klar på at landet ikkje gir Russland våpen til bruk i Ukraina.

Selvik peiker på aust-vest-spenningane som fordelaktig for Iran.

– At Russland var med på FN-sanksjonane mot Iran, er utenkeleg i dag. I dag prøver Russland å hjelpe Iran med å omgå sanksjonane, seier Selvik.

Selvik viser til at verda har blitt meir svart-kvit det siste året: aust mot vest. Det har vore ei auka spenning.

– Viss Iran får betra den økonomiske situasjonen og internasjonale relasjonar, kan det gjere det vanskelegare å gjere opprør, seier Selvik.

Tusenvis på veg mot Mahsa Amini sin heimby, Sagez, 40 dagar etter ho døydde, for å hedre ho, 26. oktober i 2022.

Fleire tusen reiste til heimbyen til Mahsa Amini, for å heidre ho 40 dagar etter at ho døydde.

Foto: AFP

Selvik trur at når noverande leiar Ali Khamenei døyr, vil landet stå ved eit kritisk punkt:

– Opprøret har tært på regimet. Det blir spennande å sjå om regimet får enda ein ny sterk leiar.

Khameini er 84 år gamal.

Amiry-Moghaddam trur ikkje regimet vil vare evig. Han trur iranarar vil få eit vanleg liv ein gong, sidan styret ikkje har ideologisk fotfeste i folket lenger:

– Før var middelklassen imot regimet. No er også dei fattige imot. Den største trusselen mot regimet er ikkje økonomisk krise, men kampviljen i folket.

SISTE NYTT

Siste nytt