Reformer kan berge Syrias regime

Hvor lenge Syrias leder kan sitte, avhenger av hvor lenge aksjonistene holder ut og hvor omfattende protestene blir.

Det har ekspertene svart i de snart to ukene demonstrasjonene og protestene har pågått i Syria.

Demonstrerer fortsatt

Fasiten etter nesten to uker er at aksjonistene holder ut, de er fortsatt der. Protestene brer seg, men langsomt.

Til nå er det ikke voldsomme folkemasser som har samlet seg for å kreve mer frihet og presidentens avgang, men gruppene som protesterer har vist seg seige og utholdende.

LES OGSÅ: Satte fyr på regjeringsparti-kontor i Syria

Som i Tunisia og Egypt, legger presidenten som kjemper for sitt regime også her skylden på «tendensiøse utenlandske medier», fundamentalister og «væpnede gjenger».

Regimet har også gitt sine tilhengere sjeldne tillatelser til mot-demonstrasjoner til støtte for presidenten.

Klarer presidenten å slå tilbake opprøret i Deraa, og demonstrasjonene ikke blir større enn de er i dag i de andre byene, tror kommentatorene at al-Assad har en sjanse.

I Tunisia og Libya - og i særlig grad Egypt - var det millioner som møtte opp for å kaste sine ledere.

Hvis løftene om endring munner ut i reelle reformer, øker mulighetene for al-Assad til å bli sittende.

Men hvis Ashar al-Assad gjør som andre statsledere under press har gjort før ham, og velger å begrense reformene til innholdsløs retorikk, kan han komme til å betale en høy pris.

LES OGSÅ: To fedre, to sønner, to land

Løfter og trusler

Al-Assad har forsøkt både pisk og gulrot for å stanse protestene. Sikkerhetsstyrker har skutt med skarpt mot protesterende innbyggere. Folk er jaget vekk, forfulgt, banket opp og arrestert. Minst 130 mennesker er drept.

Torsdag var tonen en annen: President al-Assad lovet blant annet å gi folket mer personlig frihet, og stanse de mange vilkårlige arrestasjonene. Søndag kom nyheten om at den 48 år lange unntakstilstanden i landet skal oppheves.

Unntakslovene skal erstattes av nye terrorlover, som ingen ennå vet hvordan vil se ut.

Lite tyder foreløpig på at løftene om mindre voldsbruk ble fulgt av handling. Forfølgelsene og arrestasjonene fortsatte gjennom helgen. I dag ble for første gang hæren satt inn for å stanse protester i Syrias viktigste havneby Latakia.

– Situasjonen kunne ha blitt løst på fredelig vis. Men etter voldshandlingene i forrige uke, føler folk det om al-Assad har forrådt løftene han ga torsdag, melder BBCs korrespondent i Damaskus.

Unntakslover i 48 år

– Når unntakslovene blir opphevet, blir alle arresterte demonstranter sluppet ut av fengslene, lover presidentens rådgiver Buthaina Shaaban. Men hun kunne ikke si når dette ville skje.

I ettermiddag sa Syrias visepresident Faruk al-Shara at det dreier seg om dager:

– President Bashar al-Assad vil i løpet av de neste to dagene presentere viktige avgjørelser som vil "gjøre det syriske folket fornøyde", sa al-Shara til en libanesisk TV-stasjon.

LES MER: Syria skal oppheve unntakslover

Fjerning av unntakslovene og restriksjonene de innebærer for vanlige folk har vært et av hovedkravene fra aksjonistene. Unntakstilstanden, som har vart siden Bath-partiet tok makten i 1963, forbyr folk å holde møter, åpner for å arrestere folk på mistanke hvis man tror de truer landets sikkerhet.

Unntakslovene gir også regimet full kontroll over landets nyhetsmedier.

Nå ønsker en nervøs nasjonalforsamling en nærmere forklaring på presidentens løfter:

– Søndag kveld ba representantene presidenten klargjøre de tiltakene han har varslet. De ba ham møte i nasjonalforsamlingen og forklare seg, sier en av representantene Mohammed Habash, til AFP i dag.

Aksjonene vokser sakte

Og aksjonistene holder stand. Et av sentrene for protestene, Al-Omari-moskeen i Deraa, ble stormet og tømt av sikkerhetsstyrker torsdag. Fredag var bygningen igjen fylt av protesterende syrere.

Protestene har ikke spredd seg hurtig til resten av landet, som i Tunisia, Egypt og Libya.

Men presidenten har heller ikke klart å kneble demonstrantene, til tross for voldelige angrep, arrestasjoner, snikskyting mot demonstrasjoner og stadig flere drepte.

Tallet på bekreftede døde er i dag minst 130. Tallet på arresterte er langt høyere.

Aksjonistene møter altså ikke opp i tusenvis, som i Deraa, men noen hundre i hver by. Sakte vokser protestene i omfang. Ved siden av Deraa og Sanamein, har det inntil nå vært protestaksjoner – og drepte demonstranter – i Damaskus, Hama, Homs, Tall og Latakia.

Kvinnene synes ikke

Men også i Tunisia tok det tid før opprøret spredde seg. Det som startet som lokale aksjoner, spredde seg etter hvert til hele landet.

Likevel er kanskje den største forskjellen mellom Syria og de andre urolige landene i Nord-Afrika og Midtøsten at kvinnene ser ut til å være helt borte fra demonstrantene på TV-bildene fra Syria.

Flertallet av syrerne er sunnimuslimer. Det syriske folket vil ha frihet, men mange frykter samtidig at det vil ende med en langvarig borgerkrig som i nabolandet Libanon.

Eller enda verre, irakiske tilstander. Syria huser i dag halvannen million flyktninger fra krigen i Irak.

LES OGSÅ: – Sikkerhetsstyrker skjøt mot sørgende i Syria