Reddet ut av Madaya: – Vi ventet forgjeves på mat

Det er SOS-barnebyer som har møtt jentene etter at de har kommet til et barnehjem rett utenfor Madaya. Jentene beskriver grusomme tilstander i hjembyen, og de har måttet dra fra både foreldre og søsken.

– Jeg har så lyst til å ringe for å høre hvordan de har det, men jeg er redd for at de spør meg om hva jeg spiser. Hva kan jeg si til dem?, sier den 11 år gamle jenta til høyre på bildet.

Regjeringsstyrker i Madaya har omringet byen i et halvt år, og det har gått måneder siden innbyggerne i byen sist fikk mat. Forrige uke slapp endelig den første nødhjelpen inn.

• Urix forklarer: Mat som maktmiddel

Spiste kattemat

Over 40.000 mennesker bor i byen Madaya, men gatene er likevel tomme. 400 av dem som bor der er ifølge rapporter dødssyke og trenger akutthjelp etter lang tid med sult.

Ris har blitt solgt for 2.500 kroner per kilo, og jentene forteller at søppel, kattemat og krydder er noe av det de har spist for å overleve.

– Vi har vært inne der en gang, men da fikk vi kun være der i to timer for å se oss rundt, sier Camilla Delbekk som er kommunikasjonsrådgiver i SOS-barnebyer.

Organisasjonen står i kø for å dra inn i dag eller i morgen med forsyninger til dem som er igjen.

• Les også: Norske Elizabeth i Madaya: – Hjerteskjærende å se de sultne barna

Slåss om maten

Bildene av de sultede barna er tatt av Delbekks kollega som jobber i Midtøsten. Hun beskriver ledelsene til barna som grusomme.

– Vi jobber intenst for at de mest utsatte barna i Madaya blir evakuert og får beskyttelse i trygge omgivelser, i samarbeid med andre organisasjoner. Vi jobber også for at dette skal skje i byene Kefraya og Foah, sier Delbekk.

De to jentene er nå trygt plassert på et barnehjem utenfor Madaya. Savnet etter dem som er igjen er likevel stort.

Jentene forteller at regjeringsstyrkene i byen lo av dem mens de sultet.

– Én eneste gang ga de oss en matforsyning. Den varte i tre måneder, så var det slutt. Folk slåss for en kopp med ris, og vi ventet forgjeves etter mer mat, sier 11-åringene.