Redd Barna slår Gaza-alarm

Redd Barna slår full krisealarm for barna på
Gazastripen, som lever under ekstremt psykisk press med akutt mangel på mat og vann.

Barna på Gazastripen lever under ekstremt press.

Barna på Gazastripen lever under ekstremt press.

Foto: IBRAHEEM ABU MUSTAFA / REUTERS

Ifølge palestinske sykehuskilder er minst 390 mennesker drept og rundt 1.900 såret siden Israel innledet sitt massive bombardement av Gazastripen lørdag. Minst 42 av de drepte har vært barn, opplyser de samme kildene.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) anslo onsdag at minst 25 prosent av de drepte var sivile. Andelen kan også være langt høyere, sier talsmannen Christopher Gunness.

– For barnas skyld


– For barnas skyld oppfordrer vi nok en gang alle berørte om å finne en politisk løsning på den fastlåste situasjonen, som har konsekvenser for så godt som hvert eneste barn på Gazastripen, sier Redd Barnas generalsekretær Gro Brækken.

– Også israelske barn er i fare på grunn av de stadige palestinske rakettangrepene, legger hun til.

Brækken krever at Israel gir Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner full tilgang til Gazastripen, der behovet for akutt nødhjelp er stort og barna lider mer enn noen andre.

– Kritisk

– Situasjonen er nå kritisk for mange barn i Gaza, som opplever vold, redsel og stor usikkerhet. Mange barn viser nå tydelige tegn på traumer og psykisk stress, sier Brækken.

– De har begrensede muligheter til å leke eller gå på skolen fordi det er for farlig å være utendørs. Derfor lever barna innestengt med sine familier under et ekstremt stress, mens de lurer på når og hvor neste bombe vil falle, konstaterer hun.

Utarmet

Over 60 prosent av Gazas 1,5 millioner innbyggere lever ifølge FN under fattigdomsgrensen, og gjennomsnittsalderen er bare 17 år.
Helsevesenet i det beleirede området blir stadig dårligere, rent drikkevann og elektrisitet er mangelvare og lagrene av flere livsviktige medisiner er for lengst tømt.

Øyenvitner forteller hvordan de ansatte ved sykehuset i Gaza by nå må bruke gardinene for å bandasjere sårede, skriver Redd Barna i en pressemelding.

– Så fort sikkerhetssituasjonen tillater det, vil vi starte utdelingen av pakker med mat til barnefamilier rammet av bombene. Vi er også klare for å bringe inn medisiner og annet medisinsk utstyr til sykehusene, opplyser Gro Brækken.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt