Da Rasmus Paludan i påsken startet sin «valgturné» i Sverige, tenkte mange dansker «here we go again». På'n igjen.
Den høyreekstreme dansken er kjent for å reise rundt med koraner, bacon og fyrstikker.
Nå var det altså svenskenes tur. I påsken i et valgår.
Akkurat samme oppskrift som sist, men med muligheter for et annet utfall.
For Danmark og Sverige er svært ulike land, ikke minst politisk.
Aller helst vil Paludan forby islam og deportere alle muslimer. Sette en strek over religionsfrihet en gang for alle.
Skape et Danmark der det først og fremst er deilig å være etnisk dansk. I flere år har han jobbet intenst for å få oppmerksomhet.
I 2019 forsøkte han med samme stunt å påvirke valget i Danmark.
Endte på jumboplass
Det var under hans 17. demonstrasjon i 2019 at det smalt. I påsken. I bydelen Nørrebro i København, kjent for sine mange minoriteter.
I 2018 hadde han holdt over 50 demonstrasjoner.
De voldelige opptøyene i København påsken 2019 førte til at Rasmus Paludan fikk prege overskriftene. Slik fikk han skrapt sammen nok underskrifter til å kunne stille med partiet Stram Kurs til Folketingsvalget.
Men han ble aldri en folkevalgt politiker i Danmark.
Paludan lyktes ikke i å vekke folks tillit og havnet under sperregrensen på 2 prosent. Under partilederutspørringene fremsto han som en underlig skikkelse. Med ekstreme holdninger som de andre partiene ble nødt til å vise at de tok avstand fra.
I år er det valg i Sverige.
Sverige har tidligere nektet den rasismedømte dansken innreise i frykt for at han vil begå en forbrytelse. Det er ikke lenger mulig fordi Paludan i 2020 ble svensk statsborger.
Nå har den kjente provokatøren startet sin «valgturné» i Sverige.
I Sverige kan Rasmus Paludans sirkus få et helt annet utfall enn det fikk i Danmark.
For å forstå hvorfor må vi først se på hva som skjedde i 2019.
«Rasmus Paludans sirkus»
– Jeg tar sterkt avstand fra Rasmus Paludans sirkus, hvor det kun handler om å skape splid og provosere.
Det sa Søren Pape Poulsen i 2019. Han leder Det Konservative Folkeparti og var da Danmarks justisminister.
Uttalelsen kom under en åpen høringen om vern av ytringsfrihet, etter innføringen av et midlertidig demonstrasjonsforbud.
Forbudet hadde satt punktum for de voldelige opptøyene i København påsken 2019.
– Men det betyr ikke at jeg aksepterer at det danske samfunn har miljøer hvor man ikke spiller etter de samme spillereglene som oss andre, sa Søren Pape Poulsen.
Justisministeren minnet samtidig om at de fleste av Paludans demonstrasjoner var gjennomført uten problemer. At politiet jobbet intensivt for å sikre både retten til å ytre seg, samt ro og orden.
Da hadde beskyttelsen av Rasmus Paludan ifølge DR kostet den danske staten 24 millioner kroner.
Fryktet ny «Muhammedkrise»
Danskene hadde også fulgt nøye med på reaksjonene utenlands. Det lå en fare i at Paludans oppførsel kunne fremprovosere en ny «Muhammedkrise».
I 2006 opplevde Danmark sin største utenrikspolitiske krise siden krigen.
Karikaturer av profeten Muhammed publisert i dansk presse hadde utløst voldelige opptøyer i muslimske land. 150 mennesker mistet livet.
Karikaturstriden førte til bred enighet om ytringsfrihet i Danmark.
Flere stilte derfor spørsmål ved nødvendigheten av en høring i 2019.
Ytringsfrihetshøring slo tilbake
Det var Dansk Folkeparti som hadde tatt initiativ til ytringsfrihetshøringen i 2019.
Partiets kamp for en stram innvandringspolitikk førte til brakseier i 2015.
Med 21,6 prosents oppslutning ble de det største partiet på borgerlig side. De sikret en borgerlig koalisjonsregjering makten i 2015, men unnlot selv å gå i regjering.
Da Dansk Folkeparti ba om høringen i 2019 var de i fritt fall på meningsmålingene.
Men høringen slo i praksis tilbake på dem.
Stram Kurs endte med all oppmerksomheten, mens Dansk Folkeparti satt igjen med den vanskelige oppgaven å skulle ta tydelig avstand fra Paludans ekstreme holdninger.
Parkerte innvandringsdebatten
Høringen ga dessuten regjeringen en gyllen anledning til å vise til egne innstramninger på innvandringsfeltet. Til lovpakken «Et Danmark uten parallellsamfunn – ingen gettoer i 2030».
Tiltakene har vakt oppsikt internasjonalt, men i Danmark er det bred politisk enighet.
Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og den borgerlige regjeringen hadde alle stilt seg bak det såkalte «paradigmeskiftet» i innvandringspolitikken i 2018.
Danmarks fokus ble da endret fra integrasjon til hjemsendelse.
Danskene visste at uansett hva de selv måtte mene om innvandringspolitikken så ville den bli stram med både rød og blå blokk.
Dansk Folkepartis misjon var utspilt, forklarte analytikere.
De endte til sist med 8,7 prosents oppslutning i 2019. Ikke siden 1990-tallet hadde oppslutningen vært så lav for partiet.
Siden 2019 har statsminister Mette Frederiksen ledet en sosialdemokratisk mindretallsregjering i Danmark. Fokuset er nå grønn omstilling.
Har sluppet Sverigedemokraterna inn i varmen
I Sverige sitter også en sosialdemokratisk mindretallsregjering, nå med statsminister Magdalena Andersson.
Den har sittet skjørt fra dag én.
Socialdemokraterna beholdt makten etter valget i 2018. Men regjeringen var først på plass etter en historisk lang tautrekking på 131 dager.
Sverigedemokraterna hadde fått 17,5 prosents oppslutning ved valget. Men ingen partier ville samarbeide med dem i 2018 for å sikre seg flertall.
Partiet har en historie mange tar sterkt avstand fra, med ord som rasisme og nazisme.
I år har svenskene helt andre valgkort på hånden.
Sverigedemokraterna er sluppet inn i varmen av Moderaterna og Kristdemokraterna.
Opptøyene i påsken utløst av Rasmus Paludan kan ha gitt dem drahjelp.
De borgerlige partiene har alt å tjene på innvandringsdebatt med fokus på lov og orden.
Sveriges politiske slagmark
Sverige er nå enige om at de har store problemer med kriminalitet, segregering og utenforskap.
Hvordan dette skal løses avhenger av om du ser til venstre eller høyre på den politiske aksen.
Da regjeringen ble felt i fjor, var det på grunn av forslag til endringer i utleieloven. I 2020 vaklet også statsminister Löfven. Da var det på grunn av forslag til endringer i loven om oppsigelsesvern (LAS).
Så spørsmålet er om debatter om innvandring og kriminalitet vil avgjøre hvem som vinner valget i år.
Helse øverst på dagsorden
I 2018 var også valgkampen preget av integrasjon, lov og orden. Men da valgdagen kom viste det seg at dette ikke var viktigst for velgerne.
Øverst på svenskenes dagsorden sto helse. Deretter skole.
Flyktning- og innvandringspolitikk lå nede på 8. plass, mens spørsmål rundt lov og orden havnet på 5. plass.
Nå går Socialdemokraterna til valg under parolen «ta tilbake kontrollen over velferden».
Etter svenskenes håndtering av koronapandemien er det ikke ventet at helse blir noe mindre aktuelt i år.
Moderaterna har derimot lite å tjene på å sette helse i fokus.
Utover justispolitikken og innvandringspolitikken vil de «få orden på Sverige» gjennom en ny energipolitikk.
Rasmus Paludan har varslet at han ønsker å gjennomføre flere demonstrasjoner. Holder han debatten om kriminalitet og innvandrere varm, kan det også hjelpe Jimmie Åkesson.
Gjør Sverigedemokraterna det like godt i årets valg, kan de komme til å sørge for et regjeringsskifte.
Slik Dansk Folkeparti hjalp en borgerlig regjering til makten i 2015, kan vi se Sverigedemokraterna gjøre det samme i Sverige i år.
De kan slik DF gjorde unngå å selv gå i regjering. Det vil sikre dem innflytelse, men lite ansvar frem mot valget i 2026.
For Rasmus Paludan og Stram Kurs ser det derimot ikke lyst ut.
Sverige har allerede det høyrenasjonalistiske partiet Alternativ for Sverige. Det er deres velgere de må kjempe om.
Alternativ for Sverige ble opprettet i 2018 etter at Sverigedemokraterna brøt med Sverigedemokratisk Ungdom.
Jimmie Åkesson mente at ungdomspartiet deres var blitt for ekstreme.
Alternativ for Sverige endte i 2018 med en oppslutning på 0,3 prosent.
Lytt til:
Les også: