India: Raser mot økte jernbanepriser

Med dårlige veier og få biler, er jernbane det foretrukne transportmiddelet for de fleste av Indias 1,2 milliard innbyggere.

Rundt 23 millioner indere reiser hver dag med jernbane, ofte overfylte og kraftig forsinkede jernbaner.

Tallene er imponerende; 65.000 kilometer jernbanelinje og rundt 7500 stasjoner.

Effektiviteten står ikke i stil; noen timers forsinkelse er vanlig, en dags forsinkelse ikke uvanlig.

Både spor og signalanlegg er i stor grad fra tiden før India i 1947 ble uavhengige av Storbritannia.

Artikkelen fortsetter under bildet.

15.000 døde i året

De indiske jernbanene er en dødsfelle, med en serie større og mindre ulykker hvert år.

En offisiell rapport fra 2012 anslo at nesten 15.000 mennesker årlig mister livet i ulykker på de indiske jernbanene.

I gjennomsnitt betyr det at rundt 40 mennesker døde hver dag ett eller annet sted på de rundt 64.000 kilometerne med jernbanespor som går på kryss og tvers i India.

Mange faller av de overfylte vognene i fart, eller mister livet mens de krysser skinnene.

Andre blir drept etter å ha fått støt fra kjøreledninger mens de reiser oppå jernbanevognene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Legger frem plan

Etter at hinduistpartiet BJP vant valget i april og mai i år og dannet regjering, planlegger de en storstilt satsing på fornying av jernbanen.

Behovet for investeringer er enormt. En infrastruktur-spesialist i konsulentfirmaet KPMG, Arvind Majahan, anslår at India må investere mellom 300 og 500 milliarder dollar det neste tiåret for å møte fremtidige behov.

Idag investerer India rundt 10 milliarder dollar – vel 60 milliarder norske kroner – årlig i jernbanene.

Tallet kan synes imponerende, men til sammenligning investerer nabolandet Kina 90 milliarder dollar, vel 550 milliarder norske kroner – i sine jernbaner.

Det har ført til at Kina i løpet av få år har bygget opp verdens største nettverk høyhastighets jernbaner. Til sammen har Kina nå over 14.000 kilometer jernbanelinjer som er tilrettelagt for tog med en fart på over 200 kilometer i timen.

For India er det tilsvarende tallet null – 0 – kilometer med høyhastighetslinjer, og det er heller ingen under bygging.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Største prisøkning på 15 år

For å møte fremtidens behov satte den nye regjeringen i juni opp prisene med 14,2 prosent for passasjerer og 6,5 prosent for godstrafikk.

Det var den største prisøkningen på de indiske jernbanene på 15 år og ble møtt med raseri fra de mange fattige som er avhengige av togene for å kunne reise i det hele tatt.

Etter rasende protester over store deler av India, så regjeringen seg nødt til å justere prisøkningen noe.

Samtidig har ikke den nye regjeringen noe valg om den skal kunne innfri planene om å satse på jernbanen.

De lave og subsidierte prisene har ført til at det statlige jernbaneselskapet Indian Railways går med et månedlig underskudd på nesten én milliard kroner.

Regjeringen står derfor fast på at den vil redusere subsidiene og øke prisene, til tross for at det vil vekke nye protester.

– India må bestemme seg for om de vil ha en jernbane i verdensklasse eller en som er falleferdig, sier finansministeren i den nye regjeringen Arun Jaitley.

Knapt råd til å se familien

For de mange fattige inderne som er avhengige av jernbanen er det en liten trøst at høyere priser i dag kan føre til den jernbane i verdensklasse i morgen.

– Det er et vrak, sier Hari Sah om de indiske jernbanene til nyhetsbyrået AFP på hovedjernbanestasjonen i Delhi mens han venter på et tog som skal ta ham tilbake til familien i den nordlige staten Bihar.

Han arbeider som rickshaw-sjåfør i Delhi og tjener drøyt 800 kroner i måneden. Som mange andre indere arbeider han i en av de store byene, mens familien er igjen i landsbyen han kommer fra.

For å besøke familien hjemme i Bihar må han kjøpe en togbillett som koster drøyt 150 kroner – hver vei.

– Jeg er nødt til å se familien fra tid til annen. Hvis jeg bruker alle pengene mine på reise, husleie, mat og sende hjem til familien, hvordan skal jeg da kunne spare noe?, spør en oppgitt Hari Sah.