Hopp til innhold

Rapporten fra de indre sirkler

Føljetongene er de beste sakene. Kostnadene ved å lage medieføljetonger er overbevisende demonstrert i boka om Se og Hør som kommer i disse dager.

Se og Hør – rapporten fra de indre sirkler
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Se og Hør arver kjendiser fra TV og behandler dem som sine klienter. Men nyhetsbildet kan ikke bare ha gjentagelser. Derfor er kjendisenes nye kjærester og skilsmisser så takknemlige.

Et nytt ansikt dukker opp i ringen. Det betaler Se og Hør titusener for. Så verdifullt - og så vanskelig - er det å komme ut av gjentagelsene.

En annen verden

Det er alltid en like stor overraskelse å komme fra noen ukers opphold i det store utland og få bunken med norske aviser på bordet. Norge er en annen verden.

Kristin Clemet hadde ikke vært lenger enn til Danmark, og sett den store forskjellen der og her.

Det ble utgangspunktet for et seminar, som dessverre ble til et rop ut i mørket: Hvor er du – høyreintellektuelle? Medieenfold skyldes ikke mangelen på sjeldne dyr.

Redaktørplakaten

Dette var også uka da redaktørplakaten skulle gå fra sedvane til lov, ifølge Trond Giske. Det får neppe noen betydning for medieenfoldet. Det er ikke eierne som gjør produktene enfoldige. Og fortsatt skal eiere ansette og avsette redaktører.

Dette var uka da sjef erstattet sjef i TV 2. Det var litt patetisk å høre og lese at den nye sjefen i TV 2 skulle kontrollere makta, for det trengtes, sa han. Det sa mannen med mer makt enn de fleste.

Mediene er i sin egen verden. Det burde de kanskje ikke være.

Kjendiser blir klienter

Dette var også uka da Håvard Melnæs’ bok om Se og Hør: ”En helt vanlig dag på jobben”, kom ut.

Og her får vi overbevisende demonstrert problemet med medienes enfold. Se og Hør er verdens mest vellykkede ukeblad, om vi måler det etter salgstall i forhold til folketallet.

De beiter som parasitter på TV. Når en person er blitt kjendis på TV, er vedkommende stoff for Se og Hør, som pleier personen pent.

TV-kjendisen blir en klient. Ansiktet dukker opp igjen i en føljetong. Kjendisføljetongen er nøkkelen til Se og Hørs suksess.

Enfoldets kjerne

Og her er vi ved medieenfoldets kjerne: gjentagelsene. Mediene beiter på hverandre. Journalistene er hverandres viktigste kilder. Dette er medienes vesentligste problem.

Det har vi fått anskueliggjort i dekningen av Gerd Liv Valla, nå sist, som begynte med en personalsak offentliggjort i VG.

Siden sto den og stampa i et par uker i pressen uten å røre seg, men ble gjentatt på TV, på nett, i alle avisene, inntil kjedsommeligheten tok livet av den som sak fordi LO-sjefen ble sittende.

Mobber ikke alene

Alle vet nok at det er forskjell på konflikt og mobbing. De som virkelig er mobbet, vet hva det er. Da står de der alene overfor en mobb, da.

Slik er det også med mediene. En enkelt avis mobber ikke alene. Men med mediene i full loop på det samme sporet, så blir resultatet mobbing.

Det karakteristiske ved gode nyhetssaker er at de går i loop, de går i ring.

For leseren, lytteren eller seeren føler seg inkludert når de kjenner saken igjen, og det er mye lettere for en redaksjon å beite på gamle nyheter i stedet for å finne opp nye.

Den mest synlige

Vi har hatt noen store nyhetslooper på TV, hvor de er mest synlige, og den største av dem alle, var flyene som traff World Trade Center den 11. september 2001.

Det er noen år siden nå, men mange vil fortsatt huske hvordan flyene traff skyskraperne om igjen og om igjen, mange ganger om dagen, i mange dager, inntil gjentagelsene truet med å trivialisere hele historien.

Det gjør seg kanskje ikke som tekst i en Vær Varsom-plakat, men en plakat kunne det vel bli, en holdningsskapende, preventiv devise:

Det er bare død fisk som svømmer med strømmen. 

SISTE NYTT

Siste nytt