Rapport: Trenger 37 ganger Norges areal for å unngå sultkatastrofe

Dersom kloden skal klare å fø en verden som vokser mot over ni milliarder mennesker, må 12 millioner kvadratkilometer med landbruksjord gis tilbake til naturen. Der det en gang var jorder og beiter må det gro skog og ville vekster.

Hovedpunktene fra rapporten er:

• Jordbruket må følge naturens kretsløp i stedet for at vi bruker opp ressursene
• Bøndene må få betalt for å hjelpe økosystemet
• Utslipp av klimagasser og naturødeleggelser må koste mer
• Bøndene må lage mat som gir mest mulig kalorier per kvadratmeter
• Helt ny teknologi må til for å effektivisere landbruket

Klimatoppmøte

Konklusjonen kommer fra Food and Land Use Coalition (FOLU), som lanserer sin rapport mens verdens toppolitikere er samlet til klimatoppmøte i FN neste uke. Koalisjonen er støttet av en rekke ikke-statlige organisasjoner og statlige myndigheter, blant dem det norske klima- og miljødepartementet.

Rapporten foreslår en radikal endring i måten vi produserer mat. Hvis ikke vil halvparten av verdensbefolkningen være enten under-, over- eller feilernært, og vi vil aldri klare å nå FNs bærekraftsmål eller klimamålene i Parisavtalen.

Total omlegging av landbruket

Rapporten beskriver hvordan en total omlegging av matproduksjonen kan bremse klimaendringene, sikre naturmangfoldet, gi sunn mat til alle til en rimelig pris, og løfte levekårene på landsbygda.

Matproduksjonen må spille på lag med naturen, dersom kloden skal klare å produsere nok mat til alle. Maten må bli en del av naturens kretsløp, i stedet for at vi utarmer og bruker opp naturressursene. Det vil lønne seg økonomisk på sikt, mener forfatterne av rapporten.

• Les også: Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm: – Vanvittig skummelt

– Det er heldigvis ikke noe motsetningsforhold mellom naturvern og produktivitet, forklarer en av hovedforfatterne bak rapporten, Per Fredrik Pharo.

Han viser til at produktiviteten i landbruket i Brasil økte selv om avskogingen ble redusert med 70 prosent mellom 2005 og 2014.

– Rapporten viser at naturvern og matproduksjon lar seg kombinere, men det vil kreve sterkt og tydelig lederskap fra politikere, privat sektor, det sivile samfunn og hver enkelt av oss, sier Pharo.

Lovverk og subsidier må gjøre at bonden får betalt for sine økosystemtjenester, og klimagassutslipp og naturødeleggelser må koste dyrt for alle i næringskjeden.

Tilbake til naturen

Det er ikke så vanskelig og omfattende som det kan virke. I all hovedsak er det snakk om ineffektiv beitemark og nylig avskogede områder som må tilbakeføres til naturen.

Så hvem er det da som må effektivisere sine åkre og beiter i tjeneste for verdensøkologien?

– Her er det Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara og Nord-Amerika som har den absolutt største jobben å gjøre. Grunnen er at disse områdene har mest tropisk regnskog, skog som lagrer mest karbon og det største naturmangfoldet, og som derfor vil gi størst globalt utbytte.

Kloden trenger skogene til å regulere temperaturen på jorda. De skaper regn og holder på vannet, som vi trenger for å dyrke mat, og de holder på og suger opp klimagasser. Og alt livet, spesielt i regnskogene, er helt avgjørende for å opprettholde naturens kretsløp.

Krever effektivisering av landbruket

Men skal vi få nok mat, må det resterende landbruket effektiviseres:

En tredel av maten går i dag tapt på veien fra jord til bord, på grunn av sykdom og skadedyr, fordi vi kaster enorme mengder mat eller ikke klarer å lagre maten så den holder seg.

En effektivisering av matproduksjonen innebærer også en omlegging bort fra landbruk som utarmer og forurenser jorda og bruker opp vannet.

I tillegg må bøndene i større grad dyrke avlinger som gir mest mulig kalorier per kvadratmeter.

I dag brukes for eksempel hele 62 prosent av verdens landbruksareal til å produsere kjøtt, noe som kun gir 17 prosent av det totale kaloriutbyttet og 33 prosent av proteinene.

Teknologien skal redde oss

Over hele verden jobber bønder, forskere og oppfinnere på spreng for at verden også i fremtiden skal ha nok mat. En sentral del av løsningen er ny teknologi.

Programvaregiganten Microsoft driver flere prosjekter, som for eksempel FarmBeats og AI Sowing App, som utvikler kunstig intelligens (AI) for landbruk, der sensorer, kameraer og droner overvåker og måler luftfuktighet, fuktighet i jorda, temperatur og næringsinnhold i både planter og jord.

Denne informasjonen kan datamaskiner bruke til å regne ut når, hvordan, hva og hvor mye det bør sås, vannes og gjødsles.

Microsoft jobber med å gjøre teknologien tilgjengelig og rimelig nok også for fattige småbønder uten internettilgang.

– Det såkalte presisjonslandbruket vil føre til enorme besparelser i bruken av både vann, plantevernmidler og gjødsel, samtidig som avlingene øker, forklarer kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge, Christine Viland.

Også hos IBM jobbes det med løsninger der bønder kan laste opp data om åkeren sin på en digital plattform via internett.

– Sammen med gjødselgiganten Yara jobber vi for å øke produktiviteten på eksisterende jordbruksarealer og begrense miljøpåvirkning gjennom smartere gjødsling, sier kommunikasjonsdirektør i IBM Norge, Otto Backer Solberg.

Med blant annet hyperpresise værmeldinger, jordprøver, satellittbilder og kunnskap fra 800 agronomer, bruker IBM avansert analyseteknologi og kunstig intelligens til å skreddersy rådene til hver enkelt bonde.

Estimater fra Yara viser at avlingene kan dobles med denne typen løsninger.

• Les også: FNs klimapanel slår matalarm