Rapport: Lite nødhjelp til krisen i Venezuela

Hver syriske flyktning har i snitt mottatt 50 ganger mer i internasjonal bistand enn hver venezuelanske migrant eller flyktning.

Venezuelanere krever militær inngripen mot regjeringen til Nicolás Maduro Nicol

Rapporten viser at per juni har 13 prosent av befolkningen i Venezuela forlatt landet. Om lag 5000 venezuelanere forlater landet hver dag.

Foto: JUAN BARRETO / AFP

Det kommer frem i en fersk rapport publisert av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

325 millioner dollar er donert til krisen i Venezuela fra det internasjonale samfunnet. Til sammenligning er det donert til Syria 33 milliarder dollar.

Krisen i Sør-Sudan har fått 9,4 milliarder dollar, mens de forfulgte rohingyaene i Myanmar har fått 1,2 milliarder dollar, ifølge rapporten

Venezuela sliter blant annet med skyhøy inflasjon på 10 millioner prosent, dyp fattigdom, verdens høyeste drapsrate, grove menneskerettighetsbrudd, samt mangel på basisvarer og medisiner, ifølge rapporten og nyhetsbyrået Reuters.

I 2018 ble 23.047 mennesker drept i landet.

Krisen har allerede ført til at over fire millioner venezuelanere har forlatt landet siden 2015. Tallet kan stige til mellom 7,5 og 8,2 millioner innen 2020 om intet gjøres, ifølge rapporten.

Den tvungne migrasjonen fra landet er den største i regionens historie.

Til sammenligning har om lag 5,6 millioner mennesker forlatt Syria siden krigen startet i 2011, ifølge FN.

Ingen tegn til bedring

Maylem Lauvstad, styremedlem i Den Venezuelanske foreningen i Norge, oppsummerer situasjonen i landet med ett ord:

– Tragisk.

Hun forteller at store deler av landet mangler både strøm og vann, i tillegg til mat og medisiner. Hun mener at det overhodet ikke har vært noen merkbar bedring i situasjonen, snarere tvert imot.

Hvordan ser fremtiden ut for landet?

– Dessverre ser den mørk ut.

Førsteamanuensis i sammenlignende politikk ved UIB, Leiv Marsteintredet

Førsteamanuensen forteller at regionale organisasjoner har vært lammet i responsen på krisen i landet, fordi noen land mener de må støtte, mens andre land mener krisen er et internt anliggende.

Foto: UIB

Leiv Marsteinstredet, som er førsteamanuensis i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, er enig.

– Situasjonen har hatt en konstant nedgang siden 2013. Landet er i en krise Latin-Amerika aldri har sett maken til.

Kreves mer humanitær innsats

Christian Visnes, som er Flyktninghjelpens landdirektør for Colombia, sier til NRK at krisen i Venezuela er på sjette plass på deres liste over glemte kriser i verden.

– Frem til i fjor, da krisen var nesten like ille som i år, var internasjonal oppmerksomhet knapt synlig.

Ifølge FN, er sju millioner mennesker i landet som behøver humanitær bistand, og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at 3,7 millioner av innbyggerne led av underernæring i 2018.

–Vi mener at det kreves en vesentlig økning i den internasjonale humanitære innsatsen for at det skal kunne være håp om bedring for befolkningen i Venezuela, sier kommunikasjonsdirektør Øistein Mjærum i Røde Kors til NRK.

I 2019 ble det første store regionale bistandssamarbeidet lansert. De ba om 738 millioner dollar til å finansiere hjelp til venezuelanske flyktninger i landene rundt Venezuela. Men så langt har kun rundt 20 prosent av summen kommet inn, og det spekuleres i om summen undervurderer nødhjelpsbehovet kraftig.

Christian Visnes, landdirektør i Colombia for Flyktninghjelpen.

Det er først nylig krisen i Venezuela har fått bred internasjonal oppmerksomhet, sier Visnes.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Syria har vært i krig i åtte år

Røde Kors mener det i utgangspunktet synes det blir feil å sammenligne eller sette kriser opp mot hverandre. Organisasjonen vil heller ikke kommentere tall de ikke selv har kvalitetssikret.

– Syria et land som har opplevd ekstremt store og omfattende materielle ødeleggelser, i tillegg til et stort antall internt fordrevne flyktninger midt i en krig, sier Mjærum.

Krigen i Syria gjør at systemet som må rigges opp for å utføre humanitær hjelp, er dyrt og svært komplisert.

Krisen har utviklet seg gradvis

Visnes trekker frem at en annen årsak til at det er gitt lite nødhjelp til landet er at Venezuela enda ikke har anmodet FN om humanitær bistand, noe som vanligvis gjøres tidlig i en krise slik at donorland enkelt kan gi penger til mennesker i nød.

Marsteintredet tror at en årsak til at det har vært mye mindre villighet til å stille opp med ressurser, er at landet opplevde en gradvis krise.

– Det internasjonale samfunn reagerte tregt i Venezuela, fem år for sent.

Krisen i Venezuela

Krisen i Venezuela har enorme konsekvenser for landets innbyggere.

Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt