Rapporten, som skal legges fram i neste uke, kan bidra til at både Storbritannia og EU revurderer sine mål om økt bruk av biodrivstoff, skriver den britiske avisen The Guardian i sin nettutgave.
LES:
Den britiske regjeringen bestilte rapporten i februar da de globale matvareprisene for alvor begynte å skyte i været.
Også i Norge er forskerne uenige om miljøeffekten av biodrivstoff.
Usikker effekt
For bare ett år siden ble biodrivstoff sett som et viktig virkemiddel i kampen mot globale klimaendringer, og var en viktig del av både EUs og Storbritannias miljøstrategi.
Nå blir også miljøvirkningen trukket i tvil.
Rapporten sier mer forskning om virkningen av biodrivstoff på matproduksjon er nødvendig før regjeringen fastsetter mål for bruk av biodrivstoff i transportsektoren.
EU vurderer et mål på 10 prosent biodrivstoff fra 2010.
Men den første målsettingen er allerede på plass. Fra 1. april i år skulle all bensin og diesel i Storbritannia inneholde 2,5 prosent. Det skal økes til 5 prosent i 2010.
Produksjonen bruker energi
- I noen tilfeller kan produksjonen bruke mer energi enn biodrivstoffet gir tilbake av energi, sier professor ved Høyskolen i Oslo, og medlem av Bioteknologinemnda, Karl Georg Høyer, til Teknisk Ukeblad.
- Når vi snakker om en innblandingsandel på 10 prosent i Europa blir det så store volumer at det er grunn til å være bekymret for effekten. Nettogevinsten for klimaet være marginal, og produksjonen påvirker matvaresystemet globalt, sier Høier.
Førsteamanuensis Anders Hammer Strømman ved NTNU mener det er viktig å se på ulike råvarers livssyklusperspektiv fra utvinning til ferdig produkt.
- Når vi gjør miljøanalyser av ulike alternativer så kommer biodrivstoff fra skog gunstig ut i forhold til mange andre alternativer, sier forskeren til Teknisk Ukeblad, men minner på at kostnadene også er et viktig element oppe i dette.
LES:
Må revurderes
Gallagher-rapporten betyr at alle disse målsettingene må revurderes, sier tjenestemenn med kjennskap til rapporten til The Guardian.
Rapporten sier biodrivstoff opplagt kan ha en positiv rolle som alternativ til olje og diesel og som en inntektskilde for småbønder.
Men den skiller klart mellom første generasjons bioetanol og biodiesel, laget på matplanter som mais, raps, soya og palmeolje, og en ny generasjon biodrivstoff basert på ikke-spiselige planter som dyrkes uten å fortrenge matplanter.
Over en tredel av USAs maisavlinger går nå til å produsere etanol, mens halvparten av EUs vegetabilske olje går til biodiesel.
