NRK Meny
Normal

Rakettskjoldet skaper fortsatt strid

I september i fjor gav USAs president Barack Obama beskjed om at det ikke ble noe av Bush sine planer om et rakettskjold i det østlige Europa. Utspillet blåste nytt liv i samarbeidet mellom Russland og USA, mens flere av de nye NATO-landene i øst følte seg forrådt. Nå vet vi mer om hva Obama vil ha som erstatning, og russerne er ikke blide.

Rakettskjoldet
Foto: AP

Gro Holm
Foto: NRK

De opprinnelige planene gikk ut på å plassere et titalls raketter til forsvar mot innkommende raketter i Polen, samt en radar som kunne varsle om angrep i Tsjekkia.

Iran var da, som nå, den erklærte tenkte fienden, men russiske ledere har hele tiden ment at rakettskjoldinstallasjonene i Øst-Europa like mye var myntet på forsvar mot Russland.

Sett med russiske øyne var det også et brudd på de samarbeidsavtalene som ble inngått etter Sovjetunionens sammenbrudd, der NATO forpliktet seg til ikke å benytte landområdene i den tidligere Warszawapakten til militære installasjoner rettet mot Russland.

Den umiddelbare reaksjonen på Obamas forkasting av Bush-planene var meget positiv i Moskva. President Dimitrij Medvedjev snakket om utvidet samarbeid.

En fikk de første signalene om at Russland kanskje kunne snu i spørsmålet om skjerping av sanksjonene mot regimet i Teheran, og NATO fikk ja til å bruke russisk luftrom for å frakte soldater til Afghanistan.

Men den positive stemningen er nå i ferd med å snu, for det viste seg at det som kommer som erstatning for de opprinnelige planene også er egnet til å uroe.

Nye avtaler

For det første inngikk USA en omfattende militær samarbeidsavtale med Polen. Allerede i april utplasseres de første Patriot-rakettene, som er egnet til å avskjære innkommende raketter av kortere rekkevidde.

Men det er ikke først og fremst disse som bekymrer, Patriotene er ikke, teknisk sett, en del av det en omtaler som rakettskjoldet. Det gjelder også dem som i det siste er utplassert i fire land rundt Persiabukta.

Kart: Rakettskjold

Rakettskjoldets utstrekning.

Foto: NRK grafikk/Kilde: BBC

Det som bekymrer russerne, er planene om å å bygge rakettsiloer og utplassere våpen som kan brukes til å skyte ned raketter med lengre rekkevidde, helt opp til de strategiske, det vil si de som kan gå fra kontinent til kontinent.

Sist tirsdag undertegnet nemlig USA og Polen en avtale om en modifisert utgave av rakettskjoldplanene som ble droppet i fjor høst. USA ønsker å bygge rakettsiloer ikke langt fra grensa til den russiske enklaven Kaliningrad – en gang før 2018.

Romania og USA ble tidligere i vinter enige om at landet før 2018 skal huse 20 avskjæringsraketter av typen SM3 som en del av det nye rakettskjoldet for Europa. Bulgaria har også meldt seg på.

Dagens SM3 er til forsvar mot kort- og mellomdistanseraketter. Men USA ønsker å utvikle dem videre til å kunne nå de strategiske våpnene.

Ikke ærlige

Sett fra Moskva, planlegges det altså siloer og andre installasjoner som både kan brukes til å skyte ned raketter fra Iran, men som også kan brukes til antirakett-raketter mot Russlands interkontinentale raketter – alstå de som kan nå USA.

Og, hevder russerne, vi er slett ikke overbeviste om at amerikanerne forteller oss hva de har i sinne.

På en pressekonferanse i slutten av januar sa utenriksminister Sergej Lavrov at Russland har foreslått en felles amerikansk-russisk risikoanalyse av faren for spredning av atomraketter.

«Et samarbeid må være likeverdig helt fra første stadium», sa Lavrov. «Det nytter ikke å si til oss vi har vårt system, kan ikke dere hjelpe til med en radar».

Men USA ønsker slettes ikke å binde seg i et for tett tosidig samarbeid med Russland, det reduserer handlefriheten for verdens største militærmakt.

Obama og Medvedjev er i prinsippet enige om at målet er null atomvåpen. Men veien fram synes uendelig lang og krokete. Russlands utenriksminister har et poeng når han sier at en må se strategiske atomvåpen og våpensystemer for å forsvare seg mot slike i sammenheng.

Da Bush-regjeringen trakk seg fra ABM-avtalen, som blant annet satte en stopper for utvikling av rakettskjold, økte også faren for nye omdreininger i rustningsspiralen.

«Russlands motstand mot amerikansk rakettforsvar spilte absolutt ingen rolle for min anbefaling om å droppe de opprinnelige rakettforsvarsplanene», skrev USAs forsvarsminister Robert Gates i fjor høst.

Han var opprinnelig en varm tilhenger av Ronald Reagans rakettskjold, populært døpt ”stjernekrig” fra 1983.

Forskjellen er at ny teknologi har åpnet for enklere systemer, skriver Gates.

Og russerne sier altså ikke prinsipielt nei. De vil bare være med - som likemenn.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt