Hopp til innhold

Rakettangrep mot jernbanestasjon i Ukraina – minst 50 skal være drept

Ukrainske myndigheter frykter stigende dødstall etter rakettangrep mot jernbanestasjon, som var et knutepunkt for flyktninger. – Grusomt å se, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt om bildene fra stasjonsområdet.

Barnevogner og bagasje står igjen på perrongen.

RAKETTANGREP: EN jernbanestasjon i byen Kramatorsk ble truffet av et rakettangrep fredag.

Foto: Privat

Jernbanestasjonen i byen Kramatorsk, øst i Ukraina, ble fredag formiddag truffet av to raketter.

Umiddelbart fryktet man mange døde og sårede, fordi flere tusen personer oppholdt seg på stasjonsområdet.

Ukrainske myndigheter har bedt folk komme seg unna før den forventede russiske storoffensiven mot områdene øst i landet virkelig starter.

Fredag ettermiddag opplyste guvernøren i Donetsk fylke at minst 50 personer så langt er bekreftet døde. Fem av dem er barn. Nærmere 100 personer skal være registrert som såret.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller angrepet mot togstasjonen ondskap.

– Dette er ondskap som ikke har noen grenser. Hvis det ikke blir straffet, vil det aldri stoppe, skriver presidenten på Telegram.

Hjelpearbeidere dekker till personer drept i et rakettangrep mot togstasjonen i Kramatorsk.

DEKKES TIL: Hjelpearbeidere kom raskt til stedet og dekket til døde personer utenfor stasjonen.

Foto: HERVE BAR / AFP

Det statlige jernbaneselskapet i Ukraina bekrefter angrepet.

– To raketter traff jernbanestasjonen i Kramatorsk. Vi jobber med å få klarhet i detaljene, skrev direktøren for jernbaneselskapet i sosiale medier.

President Zelenskyj sa i en tale til det finske parlamentet at det ikke var ukrainsk militære til stede på stasjonen.

– Det var en vanlig jernbanestasjon, med vanlig mennesker. Det var ingen soldater der, sa Zelenskyj.

Den ukrainske riksadvokaten mener angrepet må karakteriseres som forbrytelse mot menneskeheten.

En liten kosedyr ligger igjen på bakken utenfor jernbanestasjonen i Kramatorsk i Ukraina, etter rakettangrepet.

VITNESBYRD: En liten tøyhest ligger igjen på bakken utenfor jernbanestasjonen og vitner om det grufulle som skjedde.

Foto: Andriy Andriyenko / AP

Russland nekter for angrepet

Det russiske forsvarsdepartementet skriver i en uttalelse, formidlet av det statseide russiske nyhetsbyrået RIA, at russiske styrker ikke står bak angrepet. Og at anklagene fra ukrainske myndigheter er «en provokasjon» og «absolutt usanne».

Departementet hevder videre at rakettene som landet på stasjonsområdet ikke brukes av det russiske militæret, men av det ukrainske. Dette skriver Reuters, som gjengir meldingen fra RIA.

Guvernøren i Donetsk, Pavlo Kyrylenko, hevder kortdistanse-missilene var utstyrt med klaseammunisjon som spredde mindre bomber utover et stort område og dermed rammet flere.

Opplysningene om bruk av klaseammunisjon er ikke bekreftet fra uavhengig hold.

På siden av raketten var det skrevet på russisk «(dette er) for barna».

Russland har tidligere beskyldt Ukraina for å drepe sivile, inkludert barn, i angrep mot de russiskstøttede utbryterområdene i Donetsk og Luhansk. Den såkalte folkerepublikken Donetsk og Kramatorsk ligger i samme fylke, Donetsk oblast.

Ukrainsk politi inspiserer restene av en rakett.

FOR BARNA: Ukrainsk politi inspiserer en av rakettene brukt i angrepet. På den ene siden av raketten hadde noen sprayet «for barna».

Foto: FADEL SENNA / AFP

Ordføreren peker på Russland – Russland benekter

Ordføreren i Kramatorsk, Oleksandr Gontsjarenko, sier det var flere enn 4000 personer på jernbanestasjonen da angrepet inntraff.

– De fleste skal være kvinner, barn og eldre, opplyste ordføreren til ukrainske og internasjonale medier.

En video fra jernbanestasjonen, tatt kort tid etter angrepet, viser kaoset som oppsto.

Døde og skadde personer lå om hverandre i gatene. Mellom dem, en rekke gjenstander. Kofferter, personlige eiendeler og en barnevogn, er blant det som er synlig i videoen.

To raketter traff togstasjonen i Kramatorsk, øst i Ukraina. Mange hundre sivile skal ha vært tilstede på vei ut av byen.

To raketter traff togstasjonen i Kramatorsk, øst i Ukraina. Mange hundre sivile skal ha vært til stede på vei ut av byen.

I en oppdatering fredag kveld sa Gontsjarenko at flere personer har fått sprengt bort en arm eller et ben. På sykehuset i byen pågikk 40 operasjoner parallelt.

NRK forklarer

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Florerer av misvisende og feilaktig innhold

NRK tråler sosiale medier som Telegram, Snapchat, Instagram, og TikTok etter bilder og videoer fra krigen i Ukraina. Før vi publiserer noe gjøres en rekke undersøkelser for å fastslå at videoene/bildene stammer fra Ukraina, samt at det som påstås om dem er sant.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Har videoen blitt publisert tidligere?

Ved store katastrofer og krig er det mange brukere i sosiale medier som deler klipp som om det utspiller seg i sanntid, men som egentlig er tatt flere år tidligere eller stammer fra et helt annet sted eller situasjon.

NRK søker på nøkkelord og gjør omvendte bildesøk. Det kan avdekke hvem som er den originale kilden til videoen, og om den ble filmet i sammenheng med krigen i Ukraina.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvem publiserte videoen?

Hvem som publiserer en video har mye å si for å vurdere hvor troverdig innholdet er. Er det en anonym konto som nylig er opprettet, hva har kontoen publisert tidligere, og på hvilken plattform er videoen publisert?

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvor ble videoen filmet?

Ved å se etter landemerker og andre kjennetegn i en video kan vi få hint om hvor den er filmet. Vi forsøker så å finne igjen disse kjennetegnene hos kartverktøy som Yandex Maps, satellittfoto, og andre videoer fra området.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Når ble videoen filmet?

De fleste videoer inneholder store og små hint om når de er tatt. Værforhold: regner det eller er skyfritt? Hvordan bakken ser ut kan si mye om hvilke dager en hendelse kan ha skjedd. Hvor sola står på himmelen kan også si noe om tidspunktet på dagen.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Hvorfor ble videoen filmet og delt?

Partene i krigen og brukere i sosiale medier har alle motivasjoner for å filme og dele videoer. Et sentralt spørsmål vi stiller oss er hva personen ønsker å oppnå, svaret påvirker hvordan vi vurderer videoen.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

NB! Er det ekte?

De siste årene har videospill blitt mer naturtro og det er mulig å manipulere bilder og videoer. NRK ser etter tegn på manipulasjon når vi verifiserer innhold. Det kan for eksempel være at flammer, kjøretøy eller bygninger virker dataanimert.

Hvordan verifiserer NRK videoer fra Ukraina?

Helhetsvurdering

Dersom NRK ikke kan fastslå med sikkerhet at bilder og videoer er sanne, vil vi enten ikke publisere, eller ta tydelig forbehold om at videoen «skal vise at» noe har skjedd eller at noe «påstås» uten at vi har fått dette uavhengig bekreftet.

Knutepunkt for folk på flukt

Torsdag morgen opplyste ukrainske myndigheter at det hadde vært flere angrep mot jernbanen i Donetsk-området. Blant annet ble en jernbanebro vest for Kramatorsk ødelagt i et rakettangrep.

Dette skal ha ført til at flere tusen flyktninger ble sittende fast på togstasjonen, skriver nyhetsbyrået AP.

Også på tirsdag ble byen utsatt for angrep. Da ble blant annet en skole rammet, ifølge en journalist i nyhetsbyrået AFP.

Det russiske militæret sa for få dager siden at de vil konsentrere seg om den østlige delen av Ukraina, der fylkene Luhansk og Donetsk ligger.

Kart over Ukraina 8. april 2022

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 07.04.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 08.04.2022

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 07.04.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 08.04.2022

Ukrainske myndigheter oppfordret derfor sivile øst i landet til å flykte. Det var mye av årsaken til at så mange sivile var samlet på jernbanestasjonen i Kramatorsk, som har fungert som et knutepunkt for flyktninger på vei vestover.

Guvernøren i Donetsk, Pavlo Kyrylenko, sier at evakueringen fra øst vil fortsette, også med tog, tross angrepet i dag.

Tidligere i denne uka viste bilder fra Kramatorsk at flere tusen ukrainere var på jernbanestasjonen for å flykte fra området.

Ukrainere venter på togstasjonen i Kramatorsk, 5. april.

TUSENER: Dette bildet viser hvordan jernbanestasjonen så ut tirsdag. Da hadde flere tusener av ukrainere samlet seg der for å flykte fra området.

Foto: FADEL SENNA / AFP

– Treffer det man sikter på

Tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, er klar på at jernbanestasjonen ikke er et tilfeldig mål.

– Her er det ingen mulighet for å si at man mente å treffe noe annet, sier Diesen til NRK.

Han forklarer det med at raketten som er brukt, er svært treffsikker.

– Det er en rakett som har rekkevidde på opp mot 500 kilometer, men er mer enn presist nok til å treffe det man sikter på, sier Diesen og slår fast:

– Sikter man på en jernbanestasjon, treffer man en jernbanestasjon.

Området utenfor jernbanestasjonen i Kramatorsk i Ukraina, hvor to raketter slo ned.

SLAGMARK: Venteområdene utenfor jernbanestasjonen så ut som blodstenkte krigssoner etter angrepet, med døde personer liggende på bakken og benkene de hadde sittet på knust. På dette bildet er de døde samlet og dekket til.

Foto: ANATOLII STEPANOV / AFP

Hovedlærer ved Forsvarets høyskole, Tom Røseth, deler Diesens konklusjon.

De siste rapporteringene går på at det er Tochka-systemet, eller kortdistanse missiler, som er brukt. Det er et system som Russland egentlig er i ferd med å fase ut av sitt forsvar, forklarer Røseth.

Han betegner ut Tochka-systemet som «relativt treffsikkert». Per nå kan ikke vestlige forsvarseksperter si om missilene ble styrt ved hjelp av et russisk GPS-system eller radarer, men at rakettsystemet «normalt» treffer mål innen en radius på 200 meter.

Betyr dette at det er stor sannsynlighet for at målet faktisk var denne jernbanestasjonen?

Ja, det vil jeg si det er en stor sannsynlighet for. En togstasjon har en ganske stor radius i seg selv, og jeg har sett luftbilder av stasjonen og det er ikke noen nærliggende bygninger tett på.

Skyter man med slike våpen mot et tettbebygd strøk, vet man at man kan bomme med noen meter. Så uansett er dette ille, sier han.

Hvis det viser seg at Russland står bak angrepet, er tidligere forsvarssjef Sverre Diesen klar på at angrep som dette kun bidrar til å svekke russernes omdømme.

– Jo mer de holder på med dette, jo mer innstilt blir Nato på å gi Ukraina de våpnene og utstyret de ikke har villet gi tidligere i frykt for å provosere russerne, sier Diesen.

Jernbanestasjonen i Kramatorsk i Donetsk fylke som ble truffet av det som trolig er russiske raketter 8. april 2022.

UTBRENT: Bilene som stod utenfor jernbanestasjonen er fullstendig utbrent etter rakettangrepet.

Foto: FADEL SENNA / AFP

Får sovjetisk rakettsystem

Slovakia kunngjorde i dag at de gir bort sitt S-300-rakettsystem til Ukraina.

Rakettsystemet med langtrekkende luftvernraketter brukes av en rekke tidligere sovjetrepublikker, inkludert Ukraina. Det ble i sin tid utviklet i Sovjetunionen for bruk mot krysserraketter og fly.

Det ukrainske forsvaret satte sitt S-300-system i stand etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014 og bruker det nå mot russiske styrker.

Storbritannia lover en ny forsyning med avanserte panservernmissiler og luftvernmissiler.

– Angrepet i Kramatorsk viser hvor dypt Putins «skryte-forsvar» har sunket, sa Storbritannias statsminister Boris Johnson.

Les også Krever krigsforbrytersak – russiske soldater skal ha avtalt drap

døde sivile fjernes i Butsja

Kan være krigsforbrytelser

Rakettangrepet mot jernbanestasjonen fordømmes av en rekke ledere rundt omkring i verden.

Den norske utenriksministeren er krystallklar i sin reaksjon.

Vi har ikke fått dokumentasjonen på hva som har skjedd, men dersom dette er et målrettet angrep mot sivile, så er det krigsforbrytelser, sier Anniken Huitfeldt.

Hun viser til internasjonale lover og regler om hva som er lov og ikke lov i en krig.

– Det er lov til å angripe militære mål når det er krig, men dette er en jernbanestasjon hvor folk flykter fra og et knutepunkt hvor folk samles. Derfor er det så grusomt å se disse bildene, sier Huitfeldt til NRK.

Hun mener det nå er viktig å få dokumentert de ulike angrepene mot det som fremstår som rent sivile mål. Og minner om at Norge har oppnevnt en dommer som skal lede arbeidet med eventuelle straffesaker etter at krigen er over.

Huitfeldt sier Norge vil slutte seg til EUs femte sanksjonspakke som det er enighet om.

Følg utviklingen her:

SISTE NYTT

Siste nytt