Stråling fra Putins skrekkvåpen kan ha nådd Norge

Nyheten om det nye våpenet skapte interesse i Statens strålevern.

Siden i fjor høst har de forsøkt å finne ut hvorfor det radioaktive stoffet Ruthenium-106 plutselig ble fanget opp av deres måleapparater.

Våpenet er et kryssermissil, det vil si en ubemannet farkost som går lavt i terrenget.

Putin hevdet på torsdag at våpenet hadde ubegrenset rekkevidde fordi det var drevet av en kjernereaktor. Han sa samtidig at de hadde hatt en vellykket test av våpenet sent i fjor.

• Forskerne skrekkslagne over Putins nye våpen
• Putin skryter av nye våpen

Kilder i den amerikanske forvaltningen sier til journalisten Lucas Thomlinson at russerne nylig hadde et uhell med våpenet. At det styrtet i Arktis.

Selv under normal drift

The Independent skriver at det amerikanske spesialflyet WC-135 Constant Phoenix i fjor ble sendt til Norge for å lete etter radioaktive stoffer i luften.

Atomfysiker i Bellona, Nils Bøhmer, sier til The Barents Observer at kryssermissilet, dersom det er sant at det har en atomreaktor, kan slippe ut radioaktive stoffer selv om det ikke inntreffer en ulykke.

– Da amerikanerne testet dette konseptet, slapp det ut store mengder radioaktive stoffer, forklarer Bøhmer.

Ser en mulig sammenheng

– Tanken har slått oss at det kan være en sammenheng mellom våpenet og målingene vi har gjort, forteller Astrid Liland, seksjonsleder for beredskap i Statens strålevern.

Hun sier de foreløpig vet for lite om hvordan våpenet fungerer, og hva slags kjernereaktor det har til å trekke noen konklusjon.

– Vi vet heller ikke om våpenet ved bruk eller uhell vil gi utslipp av radioaktive stoffer, sier Liland.

Ruthenium-106 er ikke noe Strålevernet er vant til å se. Sist det ble fanget opp, var etter ulykken i Tsjernobyl i 1986.

Kommer fra Russland

Flere andre land i Europa fanget også opp spor av Ruthenium-106 i månedsskiftet september-oktober. Det gjorde det mulig å finne kilden med større grad av sikkerhet.

– Våre beregninger av vind og værforhold indikerte tidlig at det kom fra Øst-Europa, forklarer Liland.

– Beregningene foretatt at franskmennene og tyskerne var mer nøyaktige. De pekte på Ural-området som mulig utslippspunkt, sier Liland.

Du kan lese rapporten her (PDF).

Det er opprettet en egen, internasjonal kommisjon for å finne ut hvor den radioaktive forurensingen kommer fra. Russerne leder denne kommisjonen. Strålevernet deltar i kommisjonen.

– Gjennom dette kommisjonsarbeidet har vestlige land bedt russerne om å dele sine detaljerte meteorologiske data som kan gi ytterligere sikkerhet til beregningene, forteller Liland.

Russerne nekter

Russerne er konfrontert med informasjonen om hvor utslippet kan komme fra.

– De sa at stoffet ikke kommer fra noen av deres sivile nukleære anlegg. I det første møtet i kommisjonen, ble det ikke gitt noen informasjon om hva som eventuelt foregikk innen den militære sektoren, opplyser Liland.

Grunnen til at Strålevernet ikke har slått alarm om målingene, er fordi nivået av radioaktiv forurensing er veldig lavt.

Måleapparatene er så nøyaktige at selv ekstremt lave konsentrasjoner av stoffet i luft blir oppdaget.

– Nivået må bli en million ganger høyere for at det skal være farlig for folk, sier Liland.