Qatar arrangerer valg før fotball-VM: – Feil å snakke om en demokratisering

Ett år før fotball-VM skal Qatar holde sitt første nasjonale valg noensinne. Men egentlig ligger makten stort sett i hendene til emiren, mener Midtøsten-ekspert Rania Maktabi.

En kvinne går foran skylinen i Doha

SAMFUNN I ENDRING: En kvinne går forbi den voksende skylinen i Qatars hovedstad Doha i 2010. Qatar har vokst hurtig de siste tiårene, takket være sin posisjon som verdens fremste eksportør av gass.

Foto: Kamran Jebreili / AP

Det absolutte monarkiet Qatar tar et ørlite steg i retning demokrati, ett år før fotball-VM skal arrangeres.

29. juli godkjente emiren i landet en ny valglov. Den betyr at qatarske statsborgere – også kvinner – får velge inn to tredjedeler av representantene i Shura-rådet, et nytt rådgivende organ.

Landet avholder dermed sitt første nasjonale valg noensinne i oktober, et drøyt år før fotball-VM i Qatar.

15 av de 45 medlemmene i rådet vil fortsette å utnevnes av emiren, Skeikh Tamim.

Den nye valgloven kommer 18 år etter at planene om å avholde valg ble klare i en folkeavstemning i 2003.

Diplomaten Sheikh Tamim

POPULÆR: Emir Sheikh Tamim bin Hamad Al Thani er svært populær både i Qatar og i utlandet. I motsetning til kronprins Mohammad Bin Salman i Saudi-Arabia legger Sheikh Tamim stor vekt på diplomati, som her under et besøk til Wien sammen med Østerrikes president Alexander van der Bellen.

Foto: Alex Halada / AFP

– Feil å snakke om en demokratisering

Shura-rådet har tilsynelatende mye makt. Medlemmer kan presentere forslag, godkjenne regjeringens politikk og utøve kontroll over utøvende makt ved å gi sitt samtykke til regjeringens storpolitiske retningslinjer og budsjett.

Rania Maktabi, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

QATAR-KJENNER: Førsteamanuensis og Midtøsten-ekspert ved Høgskolen i Østfold, Rania Maktabi kjenner Qatar godt, og har blant annet skrevet om landet i flere bøker.

Foto: Høgskolen i Østfold

Men egentlig ligger makten stort sett i hendene til emiren.

– For det første har ikke Shura-rådet myndighet til å gjøre beslutninger på sikkerhet, økonomi, eller investeringer, som er kjernen i Qatars politikk. For det andre er det en svært liten andel av befolkningen i landet som i det hele tatt får stemme. Så det blir feil å snakke om en demokratisering, forklarer Rania Maktabi, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Militærparade i Doha

MILITÆRPARADE: Stridsvogner blir vist frem under en militærparade i 2018 i Doha. De siste årene har Norge solgt våpen til Qatar for flere titalls milliarder kroner.

Foto: Karim Jaafar / AFP

Et apolitisk samfunn

Som i mange andre land i regionen er det ulovlig med politiske partier i Qatar, og kandidatene må stille uavhengig.

Det avholdes også kommunevalg i Qatar, men deltakelsen er svært lav. I 2019 stemte kun 13.000 personer, eller omtrent 0,5 prosent av den totale befolkningen i landet.

– Utover mangelen på ytringsfrihet, har qataritter generelt få meninger om politikk. Det er på en måte et apolitisk samfunn, sier Maktabi.

– Samtidig kan denne valgloven være et steg i riktig retning, da den kan skape økt interesse blant qatarittene for å få innsyn i hvordan beslutningene tas, nyanserer hun.

A construction worker rests during his lunch break in Doha

SLITEN: En migrantarbeider hviler seg etter en arbeidsøkt på et byggeprosjekt i Qatar i 2010.

Foto: Stringer / Reuters

De tallrike stemmeløse

Bare 10 prosent av innbyggerne i Qatar er statsborgere, og en enda mindre andel av dem får nå lov til å stemme ved valget. Da må man ha en qatarsk bestefar.

Mesteparten av de 3 millioner innbyggerne i Qatar er fremmedarbeidere: bygningsarbeidere, hushjelper og liknende, fra Filippinene og andre lavinntektsland.

I forkant av fotball-VM har det blitt rettet et skarpt fokus mot mangelen på rettigheter hos denne delen av befolkningen.

Blant annet vurderte Norges Fotballforbund å boikotte arrangementet, men svaret ble til slutt nei.

Maren Rullestad

SKEPTISK: – ​​​​​​​ Til tross for lovendringene som har kommet over de siste årene har Qatar fremdeles en lang vei å gå for å sikre at migrantarbeiderne i landet beskyttes mot overgrep og utnyttelse, sier prosjektleder i Amnesty, Maren Rullestad.

Foto: Jarand Boge / Jarand Boge

Amnesty International Norge ser positivt på den nye valgloven i Qatar, men etterlyser forbedringer for fremmedarbeiderne.

– Det er positivt at Qatar går i en mer demokratisk retning. Samtidig gjelder denne loven kun et fåtall av Qatars innbyggere. En stor del av Qatars befolkning er migrantarbeidere, og det er disse som er særlig utsatt for de grove menneskerettighetsbruddene som pågår i landet, kommenterer Maren Rullestad, prosjektleder i Amnesty Norge.

SISTE NYTT

Siste nytt

Seks meter høy lavastrøm truer bebyggelse på Kanariøyene

Rundt 100 boliger er ødelagt etter vulkanutbruddet på La Palma og tusenvis er evakuert.