Nato-sjefen om Putins tale: – Tydelig at han forbereder seg på mer krig

Klokken 10.05 norsk tid startet den russiske presidenten sin årlige tale til nasjonen.

Vladimir Putin brukte hele starten av talen til å begrunne hvorfor det var nødvendig å sette i gang angrepet på Ukraina 24. februar i fjor, det som han selv fremdeles kaller «en militær spesialoperasjon».

Han sa at målet til Ukraina og Vesten ikke bare var å ta kontroll over Donbas, men også Krym og marinebasen Sevastopol, som Russland annekterte fra Ukraina i 2014.

– Ukraina er nå blitt et gissel for vestlige interesser, sa Putin, og mente at Vestens støtte, ikke minst med våpen, hadde vært med på eskalere konflikten.

Også i denne saken:

• Nato-sjefen om Putins tale
• Lover støtte til familiene av drepte soldater
• En vellykket spesialoperasjon?
• Flere mobiliserte?

Ny Start-avtalen på is

Han sa også at det som skjer nå er en trussel mot hele Russlands eksistens som selvstendig stat.

Han avviste totalt kravet fra Nato om å ta opp igjen ordningen med inspeksjoner av atominstallasjoner.

– Dette er helt absurd, sa han videre, og viste til Vesten militære støtte til Ukraina.

– Men vi går ikke vekk fra tidligere avtaler, men vi legger dem på is, la han til, og viste til det som er kjent som Ny Start-avtalen.

Han sa også at tidligere avtaler om kontroll av atomvåpen, blant annet i 1991, ble inngått i et helt annet politisk klima, med tillit mellom partene.

– Dette er borte nå, sa Putin.

«Tydelig at Putin forbereder seg på mer krig»

Nato-sjef Jens Stoltenberg holdt en pressekonferanse tirsdag ettermiddag, sammen med den ukrainske utenriksministeren og utenrikssjefen i EU.

Han sa seg skuffet over at Putin har valgt å sette sin del av Ny start-avtalen på pause, og oppfordret landet til å revurdere avgjørelsen.

– Dagens beslutning om Ny Start betyr at hele våpenkontroll-arkitekturen har falt fra hverandre, sa han, og refererte med dette til avtalene som kom på plass i Europa etter den kalde krigen.

– Dette gjør verden farligere og viser hvor viktig det er at alle land som tror på regelbasert internasjonal orden, frihet og demokrati, holder sammen.

Stoltenberg sa videre at Putin har gjort det tydelig at «han forbereder seg på mer krig».

– Russland setter i gang flere offensiver, mobiliserer flere soldater, og strekker ut hånden til Nord-Korea og Iran.

– Vi blir også stadig mer bekymret over at Kina kanskje planlegger dødelig støtte til Russlands krig.

Utenrikssjefen i EU, Josep Borell, sa at de i lengre tid har bedt om en våpenhvile side, og er enig i at Russlands beslutning om Ny start-avtalen markerer et skifte.

– Det Russland gjør er å rive ned sikkerhetssystemet som ble bygd etter slutten av den kalde krigen.

– Så på kort sikt må vi jobbe med å sende ammunisjon fort. Det er snakk om uker. Og vi må begynne å tenke på hvordan det nye sikkerhetssystemet skal være.

Lover støtte til familiene av drepte soldater

Putin takket for at det russisk folk støtter «spesialoperasjonen», og han lovet et eget fond for å støtte dem som er berørt av krigen.

– Alle familier til drepte militære skal ha sin egen koordinator som hjelper dem, lovet Putin, og ba om et øyeblikk stillhet for å minnes alle de som er drept i Ukraina.

Han sa også at den videre oppbyggingen og utdanningen av de militære styrkene må ta lærdom av erfaringene fra «spesialoperasjonen».

Putin sa at Vesten også bruker sanksjoner og økonomi for å ramme Russland, og der målet er at også det russiske folk skal lide.

– Men Vesten har ikke lyktes i knekke vår økonomi mente Putin.

Det er ventet at talen kommer til å vare langt utover den timen som de statlig kontrollerte russiske TV-kanalene har satt av.

Nyhetsbyrået Interfax skriver at korrespondenter og journalister fra det som defineres som ikke-vennlige land, ikke er invitert eller akkreditert til pressekonferansen.

Dette gjelder blant annet NRK og de fleste andre korrespondentene fra europeiske land.

Ifølge pressetalsmann Peskov har disse selvfølgelig mulighet til å følge talen via TV-kanaler.

Ukraina: På knærne, men ikke slått

Vellykket spesialoperasjon?

Da Putin 24. februar 2022 kunngjorde at han hadde gitt ordre til den han kalte «en militær spesialoperasjon» for fjerne det han kalte et nynazistisk regime i Ukraina og samtidig frigjøre undertrykte russisktalende innbyggere i landet, hadde han trolig regnet med at dette skulle være over i løpet av noen uker.

Et år seinere, og med hundretusener av drepte soldater og sivile, er dette målet langt fra oppnådd.

Likevel sa Putin i sin tale vil si at «spesialoperasjonen» er vellykket, fordi Russland har okkupert store deler av den østlige og sørlige delen av Ukraina, og nå kontrollere en forbindelse over land til Krym-halvøyen, som Russland annekterte allerede i 2014.

– Hele Azovhavet er nå kontrollert av oss, sa Putin, og lovet investeringer i infrastruktur og arbeidsplasser i de områdene som Russland nå sier de har annektert.

Blant dem som var til stede under Putins tale var Volodymyr Saldo, den tidligere borgermesteren i Kherson, som nå har gått over til de russiske okkupasjonsmyndighetene.

Ukrainas «trofévåpen»: Var tidligere russisk

Men han gikk ikke inn i detalj om de enorme tapene Russland har lidd, blant av krysseren Moskva, Svartehavsflåtens flaggskip, eller den ydmykende tilbaketrekningen av Kherson, den eneste regionhovedstaden de russiske styrkene klarte å erobre under offensiven våren 2022.

Flere mobiliserte?

Det er knyttet spenning til om Putin vil kunngjøre nye mobiliseringer av soldater til krigen i Ukraina.

Men mange tror at dette ikke vil bli direkte berørt i talen, fordi dette er svært upopulært i store deler av befolkningen.

I praksis pågår det en stille mobilisering i Russland kontinuerlig, og det er beregnet at rundt 1/2 million soldater allerede er kalt inn for å slåss i Ukraina.

Vladimir Putins tale skjer dagen etter at den amerikanske presidenten Joe Biden besøkte den ukrainske hovedstaden Kyiv.

En tydelig beskjed til Putin og Xi

President Vladimir Putins tale er gjort til en stor begivenhet i Russland, og trafikken i deler av hovedstaden Moskva er stoppet både i dag og i morgen onsdag.

Det skal i tillegg være en stor konsert på Luzjniki-stadion onsdag 22. februar, der det ifølge nyhetsbyrået Meduza er ventet at også Putin selv kommer til å delta.

Vladimir Putin sa i sin tale at alle valg i Russland skal skje innenfor gjeldende lover, også presidentvalget i 2024.

Disse lovene er forandret flere ganger, og gjør det mulig for Putin å stille til valg både til neste år og i 2030.