Putin-kritiker får ikke stille i valget

Årsaken er at det er funnet uregelmessigheter på listene med underskrifter som trengtes for å kunne stille i valget.

– Jeg beklager å måtte meddele at vi ikke kan registrere Javlinskij som kandidat, sier medlem av valgkommisjonen Sergej Danilenko.

Han opplyser at 23 prosent av underskriftene som Javlinskij har samlet, ikke er originale, men fotokopier, og at det er derfor han er diskvalifisert.

• Les mer: La frem bevis for valgfusk – fikk beskjed om av valgkampen var over
• Les mer: Putin kan bli straffet i russisk valg
• Les mer: Hvem trekker det lengste strået?

Ingen valgobservatører

Dermed får ikke Putin noen liberale utfordrere ved presidentvalget. Javlinskijs partifelle, og nåværende leder for partiet Jabloko, Sergej Mitrokhin, sier at diskvalifikasjonen underminerer gyldigheten av presidentvalget.

– Dette var beordret av Putin, sier han.

Mitrohkin mener at myndighetene i landet er spesielt interessert i å unngå at Jablokos kandidat stiller i presidentvalget. På den måten kan heller ikke det Putin-kritiske partiet stille med valgobservatører.

Skylder på Putin

Tidligere denne uken ble det kjent at Javlinskijs presidentambisjoner kunne ende på denne måten. Javlinksij selv sa da at en diskvalifikasjon ville være Putins verk.

– Jeg tror det er Vladimir Putin som tar disse avgjørelsene. Hvem andre skulle det være? De forsøker å holde meg unna valget fordi de ikke vil at det skal være noen alternativer, sa Javlinskij på en pressekonferanse mandag, ifølge nyhetsbyrået Interfax.

I prosessen for å velge president i Russland, stilles det som krav at hver uavhengige kandidat uten seter i parlamentet må stille minst to millioner underskrifter over en periode på to måneder.

Denne ordningen har blitt heftig kritisert av både kandidater og den økende protestbevegelsen i landet mot det sittende regimet. Det er ventet at statsminister Vladimir Putin i mars for tredje gang blir valgt som president.

– Velkjent for Putin-regimet

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen sier til NRK at det er vanskelig å vite om anklagene mot Putin er tuftet på realiteter.

– Men det er ikke tvil om at russisk administrasjon bruker ressurser på å kontrollere hvem som kan være opposisjonskandidater. At regimet forhindrer kandidater fra å stille, er noe som er velkjent og betegnende for Putin-regimet, sier hun.

Samtidig sier hun at det kan være et problem i Russland med forfalskning av underskrifter, og at det ville vært dumt av Javlinskij dersom anklagene stemmer.

– Hvilke sjanser ville Javlinskij hatt?

– Han er en kjent politiker i Russland, men er ingen populær mann, og ville ikke fått mange stemmer, sier hun, og viser til at Javlinskijs storhetstid var som liberal politiker på 1990-tallet. Disse står ikke høyt i kurs i dag.

– Hvorfor skulle han da måtte stoppes?

– Slik har det vært under Putin-regimet: All opposisjon – selv om den er liten og ikke utgjør noen trussel – blir uglesett og kneblet.

Comeback

Den liberale og vestligvendte Grigorij Javlinskij stilte som presidentkandidat i 1996 og 2000, uten å komme høyere enn vel sju prosent i noen av valgene. Han var tidligere leder for partiet Jabloko, som gjorde det bra i parlamentsvalgene i Russland på 90-tallet. Partiet falt ut av Dumaen etter valget i 2007.

Javlinksij gjorde comeback i russisk politikk i 2011, etter å ha nektet å stille i presidentvalg mot Putin og sittende president Dmitrij Medvedev, fordi han mente at valgene var udemokratiske.

Kommunistpartiets Gennadij Ziuganov, Liberaldemokratenes Vladimir Zjirinovskij, Rettferdig Russlands Sergej Mironov og den uavhengige kandidaten Mikhail Prokhorov er fra før av klare som kandidater – i tillegg til Putin.