Putin holder kortene tett

President Vladimir Putin holder kortene tett inn til seg om hvem som skal bli hans etterfølger og skaper dermed forvirring blant vestlige ”ny-kremlologer”.

Putin og Zubkov

Putin og Zubkov (lengst til høyre)

Foto: VLADIMIR RODIONOV / AFP

Kommentar: Jahn Otto Johansen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

I Sovjettiden, og særlig før Gorbatsjovs glasnost (åpenhets)-politikk, hadde vi såkalte kremlologer som fra dag til dag fulgte alle signaler fra Kreml om personutskiftninger eller politiske linjeskifte.

Det var ingen eksakt vitenskap, men omfattet historikere, statsvitere, økonomer, sosialantropologer og andre som hadde spesialisert seg på Sovjetunionen.

De fleste av oss som helt siden 1950-tallet skrev og snakket om sovjetisk politikk i mediene, ble regnet som kremlologer.

Ny-kremlologene

Nå tales det om ”ny-kremlologer”, de som tolker tegnene fra Putins Kreml.

Jeg tror denne beskjeftigelse er litt forhastet, for i dag vet vi mye mer om hvordan det russiske samfunn fungerer er og hva som bestemmer russisk politikk.

Mye kan virke mer uberegnelig, som det ofte gjorde under Boris Jeltsins alkoholiserte regime. Tsar Boris brydde seg ikke om antydningens kunst. Han gikk rett på sak og skjøt fra hofta. Ofte var han så ustø på beina at hans utspill skapte mer usikkerhet enn avklaring.

Jeltsins ville utspill

Jeltsin og kong Harald

Kjedelig var det ikke under Jeltsin. Det fikk også kong Harald erfare. Her er de sammen på Tonsenhagen skole i Oslo i 1996.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Men kjedelig var det sjelden under Jelstin. Da han avla Norge et offisielt statsbesøk, ble jeg kalt opp av Kongen fra Berlin for å være hans attache sammen med to militære.

Dermed fikk jeg innsyn i mye som var fullstendig skjult for offentligheten den gang. Mye av dette skrev jeg senere om, med hoffets stilltiende godkjennelse, min tredje memoarbok, ”Medier, makt og mennesker”.

Blant det mer oppsiktsvekkende var det hvordan Jeltsin forsøkte å få kong Harald med i en politisk dialog om Svalbard. Etter mye rabalder under den lukkede slottslunsjen tok han under kongens gjenvisitt i Kreml dette opp på ny. Da foreslo han at de to skulle ta en av hans ubåter fra Kola til Svalbard.

Journalister liker ikke mediekritikk

Det var egentlig en verdenssensasjon, men norske journalister og anmeldere oppdaget det ikke. De stirret seg blindt på at jeg hadde pirket litt bort i Dagbladet og NRK.

Mediefolk vil ikke ha noe innsyn hos seg selv, mens de krever full åpenhet om alle andre. Det var først da Per Egil Hegge kom med sin kongebiografi at saken ble videre kjent i Norge.

Hegge spurte kongen om min fremstilling var korrekt og fikk bekreftet at det var den. Kong Harald, som har en fint utviklet humoristisk sans, tilføyde at Jeltsin hadde merkbar ”sidevind” da han kom til slottet fra Gardermoen.

En beruset Jeltsin

Det registrerte vi som mottok ham der ute med en gang, og vi var under hele besøket redde for at han på ny skulle gå på fylla.

Under middagen i Fanehallen på Akershus dunket Jeltsin kongen så kraftig i ryggen at denne nesten tapte pusten, og han klemte dronning Sonja og statsminister Gro Harlem Brundtland tett inn til seg og ropte ”Bringebær med fløte på”. Det var på nippet til at det skulle bli nye skandaler.

Dialogen meg Gro

Dagen etter førte Yeltsin viktige samtaler med en vel forberedt statsminister Brundtland. Det var en dialog vi som tilhørere i hjørnene var imponert av.

Men straks han på ny møtte mediene, spilte han ut for fullt i gammel stil. Han avsatte visestatsministere uten varsel og fremhevet seg selv som hevet over loven.

Med en slik russisk leder trengte man ikke studere antydningens kunst. Det brydde Yeltsin seg ikke om.

Putin strammer grepet

Med Putin ble det gradvis annerledes. Grepet om russiske medier, først og fremst fjernsyn og radio, men også de store avisene, ble strammet inn.

På ny ble det sparsomt med informasjon om hva som skjedde bak Kremls murer. Vestlige observatører ble på ny tvunget til å studere fotos og det som stod mellom linjene.

Hvem omga Putin seg mest med? Hvem stod nærmest ham på offisielle fotos? Hva sa han og hva lot han være å si? Osv, osv . Men der stopper parallellen med sovjettiden.

Kreml

Kreml

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Vi vet mer i dag

Vi vet i dag i dag stort sett hvem som har makt og innflytelse i Russland. Det er for en stor del gamle medarbeidere fra KGB eller etterfølgeren, SFB, som sitter i de viktigste maktposisjoner i politikk, næringsliv, forsvar og sikkerhetsorganer. Det er ingen hemmelighet.

Vi vet også hvordan det står til i russisk økonomi, og det er ingen hemmelighet lenger hva slags sosiale problemer det russiske samfunn strir med.

Bruken av olje- og gasspenger er også mer åpen enn det var på sovjettiden, selv om enkelte vestlige iakttakere mener at sovjetlederne var mer forutsigelige og mer til å stole på enn de nåværende ledere. I Sovjetunionen var det sjelden eller aldri noen tvil om at inngått handelsavtaler og leveranseforpliktelser skulle holdes.

Hvem etterfølger Putin?

Usikkerheten i dag dreier seg om hvem Putin velger som sin etterfølger. Ja, det er usikkerhet om Putin trekker seg fullstendig tilbake.

Det spekuleres over om han i en overgangsperiode kjører frem en kronprins for så igjen å overta statsroret etter en tid. Dermed respekteres loven om at ingen kan være president i mer enn to perioder sammenhengende.

Med en liten pause kunne han komme tilbake for tredje gang. Dette er en interessant teori. Men det kan også tenkes at makten i fremtiden konsentreres i en annen posisjon enn presidentembetet. Den vil Putin eventuelt kunne ta. I sovjettiden var det relativt uinteressant hvem som president.

Partisjefen var viktigst før

Det var litt viktigere, men ikke avgjørende hvem som var statsminister. Det som betydde noe var hvem som var partisjef,  fra førstesekretær til senere generalsekretær, og hvem denne omga seg med.

Derfor er det forhastet å utpeke den nye statsminister. Viktor Zubkov, som Putins etterfølger når denne neste år trekker seg som president. Den utgående statsminister, Mikhail Fradkov, hadde begrenset makt. Både han og Zubkov er så gamle at de kan gå rett over i pensjonistenes rekker.

Ivanov eller Medvedev

Putin-etterfølgere

Sergej Ivanov og Dmitrij Medvedev.

Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / AFP

Nå fortsetter ny-kremlologenes spekulasjoner om Sergehj Ivanov og Dmitrij Medvedev.

Ivanov har betydelig innflytelse i det militærindustrielle kompleks og i forsvars- og etterretningsapparatet. Han har fulgt Putin som en skygge siden de arbeidet sammen i gamle Leningrad/ St. Petersburg. Dmitrij

Medvedev omtales ofte som en økonomisk tsar på grunn av hans maktstilling som styreformann for Gazprom. Dette er viktige momenter, men sier ikke nødvendigvis noe om hvem som blir Putins etterfølger.

Å fremstille Ivanov som en kaldkriger i motsetning til Medvedev er bare spekulasjoner. Begge støtter fullt opp om Putins bestrebelser på å gjenreise Russlands posisjon i verdenspolitikken.

Her kan ny-kremlologien føre på avveier dersom man glemmer at nesten alle som i dag betyr noe i det russiske maktsystem, har den samme bakgrunn i det samme miljø som Putin - nemlig i KGB-SFB.

Historie viktig

Selv om det fortsatt er nødvendig å finkjemme russiske medier på jakt etter signaler og det stadig vil være behov for å følge med i den esoteriske kommunikasjon, er det mange sider ved Russland som er vel så viktig, om ikke viktigere.

Det er viktigere enn noen sinne å gå tilbake i russisk historie. Det er viktig å følge med i den ortodokse kirkes stillingtagen, for den nye statsideologi, som har erstattet sovjetkommunismen, er nettopp en blanding av nasjonalisme og ortodoksi.

Vestvendte kontra østvendte

Det er også nødvendig å studere den århundregamle strid mellom zapadnikene, de vestvendte, og de slavofile, de innad- og østvendte.

Vår store Russlandsnestor, professor Erik Krag, skrev allerede før den annen verdenskrig den sentrale bok om denne strid,” Kampen mot Vesten”. Boken er kommet ut på ny. Jeg tror man lærer mer om det som skjer i dagens Russland ved å lese den enn ved å bedrive ny-kremlologi.

SISTE NYTT

Siste nytt