Putin frykter de ikke blir ferdig til OL

– Bare halvparten av Putins ordrer utføres, og nå står sentralismen for fall, sier
en fremtredende økonom og erfaren politiker.

Tirsdag kveld var Vladimir Putin i Sotsji. Der ba han visestatsminister Aleksandr Sjukov og alle lederne for prosjektet og forberedelsene til vinter-OL om detaljerte rapporter om fremdriften hver 14. dag fremover.

– Vi kan ikke flytte på datoen for OL-starten og derfor ber jeg om rapporter så ofte, sa Putin på alle føderale TV-kanaler.

Nå er det særlig infrastruktur som veier, tog og flyplassen det henger på.

– Vi har allerede klager på hvordan passasjerer tas imot på den nye flyplassen på Adler, sa presidenten.

Følger ikke ordre

På forsommeren publiserte mediehuset «Kommersant» en statistikk som viste at bare halvparten av Putins ordrer blir utført, og Kreml bestred ikke meldingen.

Tidligere på tirsdag var Putin i Krasnodar, midt i hjertet av Russlands største hveteområde i Kuban i Nord-Kaukasus. Der plaget det ham, at finansminister Siluànov ikke har fått sendt av gårde bevilgede penger til flomrammede langsmed Amurelven på Stillehavskysten.

Stedfortredende finansminister ble innstendig oppfordret å få av gårde pengene slik at flomrammede bønder ikke simpelthen forlater de flomherjete brukene og flytter til andre steder mens oppdyrket mark blir liggende brakk.

Da visefinansministeren svarte, at han skulle be til Herren om at pengene overføres innen tidsfristen om en uke, svarte president Putin:

– Ja, be må vi, men vi må arbeide også.

Putin har besøkt de flomherjete regionene rundt storbyen Khabarovsk flere ganger de siste ukene innimellom Syria og G 20-toppmøtet.

Til byråkratene østpå sa han:

– Se nå til at de som har mistet sine hjem får nye boliger, og at ikke pengene går til slektninger og nære venner av byråkratene.

I fjor ble stedfortredende minister for regional utvikling arrestert for underslag i størrelsesorden 3–4 milliarder norske kroner.

I Vladivostok ble universitetet kraftig påbygget med nye boliger til ATEC-toppmøtet for landene i Stillehavsregionen for et år siden. Pengene ble stjålet fra byggebudsjettene.

I fjor måtte Vladimir Putin tre ganger reise til den flomrammete byen Krimsk i Sør-Russland før han fikk skikk på hjelpearbeidet.

Nå er byens ledere straffedømt fordi de ikke varslet folk om en flom de visste kom.

Om Russlands president Vladimir Putin kan virke mektig sett fra utlandet, er det avmakten som dominerer bildet hjemme.

Umulig grad av sentralisering

Putin har skrudd kontrollen kraftig til etter at han gjeninntrådte som president i mai i fjor.

Særlig er statsminister Dmitrij Medvedev marginalisert og leder i dag en regjering à la sovjettidens regjeringer, som nærmest bare var et forretningsministerium.

Men ved å fokusere så sterkt på områder som statsministeren normalt skal ta seg av, ansvarliggjør Vladimir Putin seg også mer direkte for styringsresultatet.

– Sentralismen og den tilhørende militarismen her i Russland står for fall og vil bryte sammen, sier økonomiprofessor Ruslan Khazbulatov ved det navngjetne Plekhanov-universitetet i Moskva til NRK.

– Ingen kan sitte i Kreml med en slik enorm konsentrasjon av fullmakter og styre detaljer et land som alene utgjør 1/7 av jordas landoverflate, sier den erfarne økonomen.

Ruslan Khazbulatov er kandidatmedlem til det høyt respekterte Vitenskapsakademiet i Russland. Som formann for det øverste sovjet i den russiske delrepublikken av supermakten USSR i 1991, så han Sovjetunionen gå i oppløsning på grunn av mye av det samme.

Grunnleggende mislyktes daværende stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov å skape og føre en enhetlig politikk som favnet over virkeligheten i så ulike
samfunn som Estland og Tadsjikistan.

I dag er Estland medlem av EU og NATO mens Tadsjikistan er et u-land mer likt nabostaten i sør, Afghanistan.

Det er en svøpe over makthaverne i Russland og Sovjetunionen, at de jobbet mye, men fikk lite til.

Tsar Nikolaj den andre jobbet 14 timer per dag men befattet seg med bagateller. De 18 årene Leonid Bresjnev styrte Sovjetunionen, kalte Mikhail Gorbatsjov for stagnasjonsæraen.

Sovjetunionens statsminister gjennom 5 år, Nikolaj Rysjkov sa i desember 1990 til NRK:

–Det er én ting jeg aldri kommer til å begripe: Hvis ikke vi øverste Kreml-ledere befinner oss fysisk på våre kontorer her i Kreml en 17–18 timer i døgnet, så skjer det ingenting i dette landet!

Ny stagnasjonsæra i Russland?

Svaret på det ligger naturligvis i en sammenligning med særlig Bresjnevtiden. Den gang var det diktatur, i dag er Putins regime «bare» halvautoritært.

– Putin kommer jo fra KGB og er sterkt preget av det, sier professor Ruslan Khazbulatov.

I talen om rikets tilstand 12. desember i fjor advarte Putin om at Russland som føderalstat kan falle fra hverandre om 20–30 år dersom samfunnet i dag ikke gjør noe for dem mellom 20 år og 45 år.

• Les også: Kjøp en «venn» i Russland

Da tenkte Putin på husmangelen. Denne uken ble det kjent på den føderale TV-kanalen Rossija, at det enorme apparatet til det russiske vitenskapsakademiet er mer opptatt av å oppføre luksusboliger på sine mange og verdifulle eiendommer enn å fremme forskningen.

I dag utbrer det seg en farlig gjentakelse av fortidens forhold i det sovjetiske samfunnet.

Senere stats- og partisjef Konstantin Tsjernenko skrev i 1982 at byråkratiets holdning til befolkningen artet seg som følger: «Maktapparatet er ikke til for folkets skyld, men folket for apparatets skyld.» (Tidsskriftet «Kommunist» nr. 6, april 1982)

Dette var en av de viktigste faktorene som gjorde at sovjetsystemet knakk sammen fordi det kommunistiske lederskapet hadde mistet all autoritet.

Nå frykter Putin, at Russland er inne i en farlig, mulig og tilsvarende prosess, ifølge fjorårets tale om rikets tilstand.

Hva kan Putin gjøre?

Presidenten holder på en streng kontroll av de føderale fjernsynskanalene. Rapporterer en minister til ham, gjengis bare Putins svar. Systematisk. Det samme gjelder sentralfjernsynets gjengivelse av utenlandske statslederes besøk.

Dette er autoritært utøvd informasjonspolitikk. Men Vladimir Putin står meget fjernt fra Maos ord om meningsmessig «å la hundre blomster blomstre».

Ikke det at det blomstret under Mao. Men alt dreier seg om å bygge opp Putins autoritet og så virker ikke grepene.

Putin er overbevist om at å slippe fri informasjonsutveksling og meningsutveksling på de store TV-kanalene med flest seere, også er farlig. For hva kunne ikke komme frem, utover det som gjør det?

Da Mikhail Gorbatsjov åpnet for prinsippet om glasnost eller åpenhet i det sovjetiske samfunnet, la han en dynamittgubbe under setet på sovjetmakten og det kommunistiske regimet. For det kom så mye frem, at det etablerte samfunnssystemet ble fullstendig undergravd og diskreditert.

Som gammel KGB-major skjønner Vladimir Putin, at frislepp à la Gorbatsjov-tiden kan bli farlig. Da som nå råder apatien.

Ved valget til ny borgermester her i Moskva 8. september, var valgdeltakelsen bare på 32 prosent.

Og av denne tredjedelen av stemmeberettigete moskovitter fikk Putins mann bare 51 prosent av de avgitte stemmene.

Putins parti mister millionbyen Jekaterinburg til en dissident under lokalvalgene i Russland nå.

Putin sørger for at Internett er fritt i Russland, og at avisene som få leser, kan kritisere tingenes tilstand langt hardere enn folk i vest forestiller seg.

Likevel går det en grense og den er satt til «prime time» i fjernsynets nyhetssendinger. Og hans oppskrift på å samle folk, er en ny verdikodeks basert mye på russisk nasjonalisme og verdier fra tsartiden.

Men tsarveldet endte jo også galt. Og spørsmålet «Hva kan gjøres» stilte Nikolaj Tsjernysjevskij i en samfunnsroman, skrevet i fengsel i 1885. Verket var strengt forbudt frem til 1900.

Drøye 90 år senere skrev en av de første, postkommunistiske filosofene etter at sovjetsystemet vaklet og falt en artikkel for Christian Michelsens Institutt for åndsfrihet i Bergen om «Demokratiets problem – til en århundrelang diskusjon i Russland».

Professor Jakov Svirskij stiller fortsatt spørsmålet under sine forelesninger ved Lomonosov-universitetet og på Vitenskapsakademiets filosofiske institutt, der han er ledende, vitenskapelig medarbeider. Men til de kretser ringer ikke Putin. Gorbatsjov derimot, ringte.