Putin-alliert vil straffe alle som samarbeider med domstolen i Haag

Stadige verbale angrep mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC) skjer etter at domstolen har utstedt en arrestordre mot president Vladimir Putin.

Lørdagens utfall mot ICC kommer kun to dager etter at tidligere president Dmitrij Medvedev truet med å angripe Tyskland med atomvåpen dersom tyskerne skulle forsøke å pågripe Putin.

Tyskland er et av landene i Vesten som har bekreftet at Putin vil bli arrestert og sendt til Haag dersom han kommer dit.

Nyhetsbyrået Reuters skriver lørdag at det er lederen i det russiske parlamentet Dumaen som sier at Russland bør straffe alle som samarbeider med Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Vyacheslav Volodin skal være en svært nær alliert av president Putin.

Lederen av Dumaen gjorde seg også bemerket i januar da han truet med «global katastrofe» hvis våpen fra Vesten fører til at Ukraina tar tilbake landområder som nå er kontrollert av russiske styrker.

– Det er nødvendig å utarbeide lovendringer for å forby alle ICCs aktiviteter på vårt lands territorium, skriver Volodin på meldingstjenesten Telegram.

Arrestordre mot Putin

ICC, som holder til i Haag i Nederland, utstedte en arrestordre mot Putin tidligere denne måneden.

Den konkrete anklagen dreier seg om barn som skal være deportert fra Ukraina til Russland.

Ifølge domstolens sjefanklager Karim Khan er hundrevis av ukrainske barn hentet ut av barnehjem og tatt med til Russland, der mange siden skal være adoptert bort.

– Det er grunn til å tro at Putin har et individuelt ansvar for disse forbrytelsene, het det i domstolens begrunnelse.

Russiske myndigheter har reagert svært sterkt på arrestordren og blant annet innledet etterforskning av Karim Khan, skriver NTB.

123 land i verden er medlem av ICC, men Russland er ikke blant dem. USA, India og Kina har heller ikke sluttet seg til den internasjonale domstolen.

Utfordringer for fredsarbeidet

Jo Stigen, professor ved institutt for offentlig rett, mener den utstedte arrestordren fra ICC kan føre til utfordringer for fredsarbeidet.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere for andre lands statsledere å møte Putin, sier Stigen til NRKs Helgemorgen.

Gjennom arrestordren har 123 medlemsland, ifølge Stigen, fått beskjed om å pågripe den russiske presidenten. Stigen mener derfor arrestordren gjør den russiske presidenten enda mer marginalisert og alene.

Tidligere toppdiplomat og fredsforhandler Kai Eide tror også at den russiske presidenten føler seg mer isolert enn tidligere.

– Selv det å besøke Moskva for å snakke med Putin er blitt veldig vanskelig. For en statsleder å reise og snakke med en mann som det er utstedte arrestordre på, det er tungt. Det er sannsynligvis tungt å plukke opp telefonen og snakke med ham, sier Eide.

Han mener dialogen påvirkers negativt av arrestordren.

– Ut ifra en politisk dialogvinkling er ikke dette et godt skritt.

• Les også: Den internasjonale straffedomstolen med arrestordre på Putin

Duma-lederen har truet før

Det var den 22 januar at Putin-allierte Volodin truet med atomkrig hvis nye våpen fra Vesten gjør at Ukraina tar tilbake områder okkupert av russiske styrker.

– Levering av offensive våpen til regimet i Kyiv vil føre til en global katastrofe, sier Vyacheslav Volodin.

– Hvis Washington og Nato-land leverer våpen i forsøk på å ta våre landområder, slik de har truet med, vil det lede til gjengjeldelse med kraftigere våpen, fortsetter han.

Fire fylker øst i Ukraina i tillegg til Krim-halvøya er erklært som del av Russland av Putin-regimet.

– Argumentet om at atommakter aldri før har tatt i bruk masseødeleggelsesvåpen i en krig mellom to naboland, er uholdbart, sa Volodin.

Den mektige politikeren mener situasjonen ikke kan sammenlignes med tidligere bruk av atomvåpen.

– Atommakter har ikke tidligere vært utsatt for samme trusler mot sine innbyggere og landområder, sier Volodin.

Truslene i januar kom noen dager etter at tidligere president Dimitrij Medvedev sa noe av det samme.

– Ingen atommakt har tapt en konflikt som er avgjørende for deres skjebne, sa Medvedev som i dag er nestleder i sikkerhetsrådet til president Putin.

– Å bekjempe en atommakt i en konvensjonell krig, kan utløse en atomkrig, sa den tidligere presidenten videre.

De truslene ble sett på som en advarsel mot Ukraina om ikke å vurdere a ta tilbake Krim-halvøya.