Vil stoppe puggepress på britiske 9-åringer

Mens norske niåringer kan leke bekymringsløst når skolen slutter i 13-14-tida, er James Shillings skoledag langt fra over når skolen slutter klokka 1530.

Han får en styrkedrikk og en kjeks før han setter seg ned for å pugge vanskelige matteoppgaver. Dette kreves av ham hver tirsdag og hver lørdag i et år.

For britiske tiåringer må gjennom beinharde opptaksprøver for å komme inn på den skolen de ønsker.

• Se Lørdagsrevyinnslaget her.

– Vi vil ha ham inn på områdets beste skole, forklarer mamma Sarah Shilling.

Et hav av valgmuligheter

Det britiske skolesystemet fremstår som en jungel for utenforstående. De fleste barn går på vanlige offentlige barneskoler, men når de er ti år gamle må de velge veien videre. Og da er det et hav av valgmuligheter.

Det fins offentlige skoler for alle, men også offentlige skoler kun for de flinkeste elevene, såkalte Grammar Schools. Det fins religiøse skoler for dem som kan dokumentere en religiøs tilknytning og det fins privatskoler der det både er strenge opptakskrav og svært kostbart. Og det fins akademier og friskoler.

– Det er for tidlig å ta et valg som avgjør fremtiden din når du bare er ti år, mener Sarah Shilling. Likevel presser hun sønnen gjennom 2,5 time ekstraundervisning hver uke for at han skal ha best mulig forutsetning for å klare opptaksprøven han må ta i september.

Hun vil at han skal inn på en skole som tilbyr fysikk, kjemi og matematikk i tillegg til minst to fremmedspråk. Det gjør ikke den lokale skolen.

– Den passer for barn som ønsker en yrkesfaglig vei, som vil bli frisører, bygningsarbeidere eller skuespillere. Min sønn har akademiske evner, jeg ønsker å gi ham en så god start i livet som mulig.

Vil bli syklist

Når NRK spør James hva han vil bli når han blir stor, svarer han «regnskapsfører, som pappa, eller advokat».

Men når vi skrur av kamera og mikrofon, innrømmer han at det var noe han sa fordi han syns han måtte. Egentlig vil han bli syklist. Og han hater all puggingen.

– Det er veldig kjedelig. Jeg ville mye heller ha lekt istedenfor å sitte her og se på at broren min har det gøy. Det beste i verden ville vært om jeg kunne kommet inn på den skolen uten all denne puggingen, uten å måtte ta en opptakseksamen.

Kjøper seg til plass på offentlige eliteskoler

Men jaget etter en plass på de selektive skolene er blitt et problem for mange. Undersøkelser viser at så mange som 28 prosent av britiske familier kjøper privatundervisning til barna sine, og bruker mange titalls tusen kroner på dette.

– Jeg klandrer dem ikke, sier skolebyråden i Kent Council, Mike Whiting fra det konservative partiet. De prøver bare å gjøre det beste for barna sine. Men vi får tilbakemeldinger fra de selektive skolene på at mange av elevene har kommet inn på feil grunnlag.

De har pugget seg til gode resultater i opptaksprøven, men holder ikke mål faglig når det kommer til stykket.

Puggefrie opptaksprøver

Nå utreder byrådet muligheten for å endre på opptaksprøven, slik at det blir umulig å kjøpe seg resultater.

– Vi ser at barna presses hardere og hardere i yngre og yngre alder. Det er ikke bra. Vi ønsker oss en eksamen som måler barnas faktiske evner, ikke hva de har klart å pugge seg til, sier Whiting.

Britene har alltid hatt selektive skoler. Men tidligere var systemet slik at alle barneskolebarn tok en prøve en tilfeldig skoledag, og fikk deretter tildelt skoleplass etter resultatene fra den prøven. Ingen visste når prøven kom eller hva den innhold.

Nå er det et kommersielt selskap som utarbeider opptaksprøven. Det samme selskapet selger oppgavehefter som gir eksempler på eksamensoppgaver, og det er disse privatlærere og foreldre bruker når de driller barna sine før opptaksprøvene.

– Det er blitt en industri, sier lokalpolitikeren.

Et mindretall gjennom nåløyet

Kent er det fylket i Storbritannia som har flest såkalte Grammar Schools, selektive offentlige skoler for de akademisk flinkeste elevene.

Mange steder er disse slått sammen med de mindre akademiske skolene, ofte med det resultat at de skoleflinke velger private eller religiøse løsninger istedenfor den lokale skolen. De offentlige skolene får dermed rykte på seg for å være en samlingsplass for de skoleleie.

Denne helgen får britiske tiåringer vite om de har kommet gjennom det trange nåløyet eller ikke.

I Kent får en av fire plass på en selektiv skole. En fjerdedel har ikke søkt Grammar Schools og var dermed ikke til vurdering, men to av fire, altså halvparten av alle 10-åringer i Kent blir skuffet, fortvilet eller lei seg når de mottar avslaget. Kanskje vel vitende om at foreldrene har brukt tusenvis av pund og de selv hundrevis av timer på pugging.

– Blir nervøs

Hjemme hos 9-åringen James Shilling går privatundervisningen mot slutten denne ettermiddagen. Endelig skal han sette seg på sykkelen og koble av. Men så er det på'n igjen, helt til han i september avlegger sin eksamen.

– Jeg kommer til å være veldig nervøs og tro at jeg ikke får det til. Men jeg vil inn på den skolen, fordi broren min går der, sier han. Hvis han ikke kommer inn, blir det privatskole eller kostskole.

– Vi får se når vi kommer så langt, konkluderer mamma Sarah Shilling.

– Jeg vet at han kommer til å gjøre sitt beste. Noe mer kan vi ikke kreve.