Dette kan bli USAs 51. stat

Valget på søndag er det første av to dersom Puerto Rico skal bli en amerikansk stat. Først må innbyggerne bestemme seg for om de ønsker å endre på den gjeldende statusen, så skal de eventuelt stemme over hva den endrede statusen skal være.

Blir det ja til endring, kommer det endelige valget 6. november, men blir det ikke flertall for endring på søndag, kommer det ikke noe oppfølgningsvalg.

Da forblir Puerto Rico i en særstilling i det amerikanske politiske landskapet, og landet kan fortsette å sende sine representanter til de årlige skjønnhetskonkuransene rundt om i verden.

Tatt fra Spania

Puerto Rico er den fjerde største øya i Antillene. Storesøstrene Cuba, Jamaica og Hispaniola (Haiti og Den Dominikanske Republikk) er allerede selvstendige nasjoner.

En gang var de alle europeiske kolonier, men Puerto Rico havnet under den amerikanske hæl etter krigen mellom USA og Spania i 1898.

Puerto Rico ble på mange måter en koloni, men en rekke amerikanske lovendringer og beslutninger i høyesterett har endret territoriets status, og statusen til innbyggerne. Nå er Puerto Rico teknisk sett ett territorium, men innbyggerne sier at det er et Commonwealth, uten at begrepet er godt definert.

Amerikanske innbyggere

Befolkning i Puerto Rico har amerikanske pass og kan fritt bevege seg over grensene. Det har mange benyttet seg av, og det finnes nå flere av Puerto Ricansk opphav i USA enn det er innbyggere i Puerto Rico.

Puerto Ricanerne som bor i USA er en viktig velgergruppe for demokratene. 67 prosent av dem stemte på Barack Obama under siste valg.

Innbyggerne i Puerto Rico kan ikke stemme under valg, og de er ikke underlagt de samme skattene som innbyggerne på fastlandet.

Dette er, i følge flere politiske kommentatorer, en viktig ingrediens i den politiske suppen som i løpet av de siste årene er kokt på Det Puerto Ricanske Spørsmålet.

Mat for høyrefløyen

Det som ligger bak denne runden med ønsker om en avklaring av statusen til territoriet, er politiske prosesser både i USA og i Puerto Rico.

Etter innspill fra den ene representanten fra Puerto Rico i den amerikanske Kongressen, startet politikere fra Det demokratiske partiet arbeidet med en lov som skulle gi myndighet til en folkeavstemming i Puerto Rico. Tidligere folkeavstemninger hadde ikke en slik amerikansk politisk støtte i ryggen.

Den amerikanske høyrefløyen, med blant annet kommentatoren Glenn Beck i spissen, mente dette var et slu spill som skulle gi demokratene økt oppslutning mens den amerikanske skattebetaler måtte ta regningen.

Fattigst av alle

Det som er klart, er at Puerto Rico som den 51. stat vil bli den fattigste av alle, men med betydelig politisk makt. Staten vil få to senatorer og seks utsendinger i Representantenes hus.

Føderale goder som nå ikke tilflyter innbyggerne på øya, vil etter statusendringen strømme stritt. Det er store utfordringer med fattigdom, helse, utdanning og boliger i Puerto Rico.

Samtidig vil den nye statens innbyggere måtte belage seg på å betale skatt av sine inntekter, men de aller fleste tjener så lite at de ikke vil bidra i vesentlig grad til statskassen.

Kanskje USA vil støtte

Lovforslaget om å gi myndighet til folkeavstemmingen gikk gjennom Representantens hus med vaiende faner, men det ble aldri behandlet av Senatet. Lovforslaget avgikk derfor formelt ved døden i fjor. Likevel førte flertallet i Representantenes hus til at forslaget på mange måter har en moralsk politisk støtte i Kongressen.

I Puerto Rico bestemte de seg for å gjennomføre til tross for at plan A ikke ble en fullstendig suksess.

Nok engang i følge den amerikanske høyrefløyen representert av Glenn Beck, så er planen videre nå å gjennomføre avstemningen, få flertall for ønsket om å bli stat og så tvinge de amerikanske politikerne til å akseptere det ved å forlange plass til utsendingene i Kongressen.

Men først må Puerto Ricanerne si ja til endring i morgen, og de har sagt nei fire ganger før.