Psykiater i Ukraina: – Livredde barn har sluttet å snakke

På togstasjonen i Lviv, som er et transittsted for familier på flukt, forsøker en psykiater å hjelpe traumatiserte barn.

Uten forvarsel er livene til hundretusener av barn snudd på hodet på dramatisk vis. Hver dag er barn og mødrene deres på flukt, mens fedrene må bli igjen for å krige mot den russiske invasjonshæren.

Hver dag samles tusener av barn og mødre på togstasjonen i Lviv i håp om å komme seg videre til Polen.

Byen ligger 80 kilometer fra den polske grensen.

En liten gruppe med psykiatere og psykologer forsøker å hjelpe barn som er fryktelig traumatisert etter dager og uker på flukt fra bomber og skyting.

– Mange som kommer fra Kyiv og Kharkiv viser kritiske tegn på at de er i nød, sier psykiater Orest Suvalo til The Guardian.

– Mange barn, men også voksne, er preget av panikk. De leter etter tak over hodet mens de forsøker å komme seg på et tog eller buss til Polen, sier psykiateren som leder arbeidet for å hjelpe traumatiserte barn på togstasjonen i Lviv.

Barn som er paralysert

Etter at krigen startet for over tre uker siden ble millioner av barn revet ut av den trygge hverdagen på brutalt vis.

Plutselig måte de flykte hals over hode bort fra lekekamerater, skolen, rommet sitt og lekene sine. Under flukten vestover i Ukraina har de sovet i stadig nye bomberom og opplevd mye som barn ikke bør utsettes for.

– Mange barn har sluttet å snakke, andre barn kan ikke bevege fingre og hender. Det er som om kroppen har stivnet, sier psykolog Viktor Balandin.

– Jeg har sett barn her som er lamslått og ikke reagerer på ytre stimuli, sier psykologen.

– Jeg har sett barn her med katatoniske symptomer, sier Balandin.

Ifølge «Store norske leksikon» betyr katatoni «en form for forstyrret adferd» der en person «kan være ubevegelig og stivne i ulike stillinger i flere timer. Personen kan virke ukontaktbar for omgivelsene».

Psykiater Orest Suvalo sier at traumer og mentale forstyrrelser krever både øyeblikkelig behandling og systematisk behandling over lang tid.

Det siste er ikke mulig å gi for ukrainere som er på flukt. Hjelpen han kan gi er en form for mental førstehjelp.

De minste klarer seg best

I Ukraina er det hovedsakelig barn. mødre og eldre personer på flukt. Mennene er igjen for å kjempe mot de russiske styrkene.

Alle på flukt har vært under et formidabelt stress. De har flyktet over lange avstander, ofte til fots. De har sovet på mer eller mindre tilfeldige steder underveis i frykt for nye angrep.

Dersom mødrene til barna makter å beholde roen og ikke være for mye preget av panikk, klarer de minste barna seg relativt godt under flukten.

– For de minste barna vil den mentale helsen bero på hvordan mødrene deres takler flukten, sier psykolog Viktor Balandin.

– Hvis moren er i en følelsesmessig stabil situasjon, vil barna også være mer stabile, sier han.

• Les også: Har reist fra Kyiv til FN: – Jeg klarer ikke tenke på annet enn bomber
• Ls også: Hadde skrevet «barn» på bakken, skal likevel ha blitt treft av russiske bomber

Farvel til fedre

Større barn vil slite mer fordi de skjønner mer av alt dramaet som omgir dem, mener Balandin.

Det at barna har måttet ta farvel med fedrene sine er en ekstrabelastning for de større barna. De forstår at de ikke er garantert å få se fedrene sine igjen.

I Ukraina er alle menn mellom 18 og 60 år igjen i landet for å væe med på å forsvare Ukraina mot de russiske invasjonsstyrkene.

FNs barnefond Unicef skriver at 1,5 millioner barn har flyktet fra hjemmene sine siden Russland invaderte Ukraina 24. februar.