Wilson hadde valget mellom å sulte eller og verve seg som soldat for opprørsbevegelsen LURD som kjempet mot president Charles Taylor. Moren døde da ha var ni år og faren vet han ikke hvem er.
Wilson har båret automatvåpen hver dag i flere år, helt til den dagen da president Charles Taylor forlot landet og satte seg på flyet med kurs mot Nigeria. Da Wilson hørte nyheten om Taylors avgang tok han av seg kamuflasjeuniformen og det røde pannebåndet og forlot leiren i ly av nattemørket. Han orket ikke mer krig, han følte seg som en gammel mann, trøtt og lei av livet som barnesoldat.
Tusenvis av barn ble tvunget til en tilværelse som soldater under den brutale borgerkrigen i Liberia. Wilson er bare en av mange. Nå tvinges de til å legge ned våpnene. Foto: Kirkens Nødhjelp
Prøver å glemme grusomheter
Den siste tiden har han røykt mye marihuana og sniffet lim for å glemme og for å få sove. Marihuana holder marerittene unna, de fæle drømmene som plager ham om og om igjen.
Andre har mareritt om det de frykter og er redde for, men Wilsons mareritt er den harde og bitre virkelighet. Som den gangen han og noen andre skar opp magen på en gravid kvinne, tok ut fosteret og sparket fotball med det sammen med kameratene - mens kvinnens familie og barn ble tvunget til å se på. Wilson kan aldri glemme det grusomme han har vært med på. Det plager ham både dag og natt.
Det finnes mange tusen barn og unge i Liberia med de samme
forferdelige krigsminner som Wilson. Uskyldige ofre for de voksens krig.