NRK Meny
Normal

Profet ute, men ikke hjemme

Angela Merkels stjerne på det internasjonale firmament stråler som aldri før, men hjemme i Tyskland kan hennes lykke bli like kortvarig som glødelampene som nå skal erstattes med sparepærer.

 

Foto: VIRGINIA MAYO / Scanpix/AP

Dette halvår har Tyskland formannskapet i EU og står i spissen for G 8-gruppen, som skal ha sitt toppmøte i juni. EUs toppmøte nylig ble en triumf for Angela Merkel, og i slutten av mars vil hun kaste glans over 50-årsfeiringen for Roma-traktaten.

Angela Merkel og EU-president Jose Manuel Barroso
Foto: YVES HERMAN / REUTERS

Til dette jubileum skal det utarbeides en ”Berliner Erklärung” – en resolusjon som peker fremover for Unionen og Europa. Dette er ikke dårlig for en østtysk kvinne som de fleste ikke hadde særlig tro på for få år siden.

Strid i vente

Angela Merkel har fått profetstatus ute i verden, men er ikke profet i eget land. På hjemmebane møter hun kritikk for at hun ikke kjører en hardere og mer konsekvent reformpolitikk, som arbeidsgiverne og mange i hennes eget parti, CDU (kristeligdemokratene), krever.

Og det blir strid i kjølvannet av EUs ellers så positive miljøutspill. Mange krever at hun skal bremse nedleggingen av kjernekraftverkene, som ble bestemt allerede under den rød-grønne regjering og som storkoalisjonen er programforpliktet til å føre videre.

”3 x 20”

EUs ledere ble enige om ”3 x 20”, som miljøpakken nå kalles i europeisk presse: Karbondioxyd – drivshusgassene – skal reduseres med 20 prosent innen 2020 og med hele 30 prosent dersom USA, Japan og Kina slutter seg til Kyoto-avtalen.

Fornybar energi skal økes med 20 prosent, og energiforbruket skal effektiviseres med 20 prosent. Dette er målsettinger som fikk internasjonale miljøorganisasjoner som Greenpeace og WWF (World Wide Fund for Nature) til å juble.

Kristin Halvorsen
Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Her hjemme kunne miljøaktivister peke på at nå ligger EU foran Norge i miljøpolitikken. Ikke en gang Kristin Halvorsens retoriske spagater kunne dekke over at vi ikke er verdensmestere i alt, i hvert fall ikke i miljøpolitikk.

Utenforlandet Norge

Men hva vi nordmenn mener om miljøet står ikke akkurat på dagsorden i EU og enda mindre ute i den store verden.

Ei heller tas Norge med på råd i Brüssel. Samtidig som vi betaler stadig mer i EØS-kontingent på grunn av nye medlemsland, så er vår innflytelse i EU mindre enn noen gang. Det er en kjensgjerning jeg mener både EU-motstandere og EU-tilhengere bør kunne være enige om.

Men sannhets erkjennelse er visst ikke så lett i et land som befinner seg på toppen av verdens kransekake og ikke interesserer seg synderlig mye for Europa og for kontinentets viktigste land, Tyskland.

Tyskland er viktig

Tyskland er helt avgjørende for EU og er også meget viktig for Norge. Det er tyskerne, ikke våre nordiske brødre og søstere, som er våre viktigste støtter i EU, og det er Tyskland som er hovedimportør av norsk gass og norsk fisk.

Lykkes tyskerne med sin vanskelige, men nødvendige reformprosess, er det positivt for hele Europa og for Norge. Lykkes de ikke, får det skadevirkninger for oss alle.

Merkel står på

Dette vet Angela Merkel, og derfor kjemper som en furie for å holde storkoalisjonen med sosialdemokratene sammen så lenge som mulig.

Hun gjør alt hun kan for at flest mulig reformer skal gjennomføres slik at Tyskland igjen mestrer en velferdsstat som holder på å sprekke av for store forplikter, og hun står på for å skjære ned utgiftssiden slik at tyskerne igjen oppfyller Pengeunionens (EMUs) forpliktelser om ikke å ha et større underskudd på statsbudsjettet enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet.

Atomkraft på offensiven

Angela Merkel gjør alt hun kan for at Tyskland følger opp miljøforpliktelsene fra EUs toppmøte. I EU er det i dag bare Storbritannia, Frankrike og Sverige som har oppfylt sine nasjonale mål for begrensninger i utslipp av karbondioxyd, men Tyskland er på god vei.

Greenpeace
Foto: FREDERICK FLORIN / AFP

Her kommet atomkraften inn både som et løfte og en utfordring. Frankrike satser fullt og helt på kjernekraft, og det gjør stadig flere andre europeiske land, f. eks. Finland.

Skrekken fra Tsjernobyl er fortrengt, og kombinasjonen av et sterkt økende energibehov og den overhengende klimatrussel får mange til å satse på kjernekraft. Men her får altså Angela Merkel et betydelig problem hjemme.

De som fortsatt vil fase ut kjernekraftverkene, argumenterer med faremomentene, men peker også på at i de land som satser på atomenergi, forsømmer man utviklingen av fornybare energiressurser som sol, vind, vannkraft og biomasse.

Økonomien går så det suser

Det kan virke uforståelig at Angela Merkel ikke også skal være profet i eget land, når vi ser hvor mye bedre tysk økonomi går for tiden.

Forbundsrepublikken opplever nå sin største økonomiske oppsving siden gjenforeningen. Veksten var i fjor på hele 2,7 prosent og fortsetter.

Konjunkturene viser oppadgående tendens, likeledes selskapenes profitt, og skatteinntektene øker. Samtidig var lønnsveksten i fjor bare 1,4 prosent mot en inflasjon på 1,7 prosent.

Privatkonsumet for lavt

Men den innenlandske omsetning henger fortsatt etter. Tyskerne er usikre på fremtiden og sparer.

Privatkonsumet er stadig lavt. Her er det mye psykologi ute og går. Optimismen i utenrikshandelen, der Tyskland nå omtales som ”verdensmester”, har ikke påvirket den innenrikske økonomi i særlig grad.

Det er stadig mange konkurser, og boligmarkedet er labert. Det er nå man skal investere i hus og eiendom i Tyskland.

For høy arbeidsledighet

Og arbeidsledigheten er stadig for høy til at politikerne kan slå seg til ro. Riktig nok falt ledighetstallet i november i fjor under fire millioner for første gang siden 2002.

Da Angela Merkel overtok som forbundskansler for halvannet år siden, var den på over fem millioner. Men nå øker ledigheten igjen, ifølge de siste tall fra det føderale arbeidskontoret.

Ledigheten er på ny over fire millioner, dvs 9,6 prosent på landsbasis. Det er dessuten et strukturelt problem at ledigheten i øst er dobbelt så høy som i vest.  

Gjenforeningen kostet flesk

I det tidligere DDR går folks levestandard oppover, men ikke produktiviteten.

Bare 40 prosent av befolkningen i øst har andre inntekter enn trygd. I fjor høst hadde gjenforeningen kostet Tyskland et svimlende beløp tilsvarende åtte norske oljefond.

 

Det gamle Øst-Tyskland er stadig en klamp om foten for Vest-Tyskland.

Jahn Otto Johansen

Dette vet Angela Merkel godt, og dette utnytter hennes motstandere, først og fremst i eget parti.

 

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt