Professor: – Mange av utfordringene er de samme som før revolusjonen

Fredsprisen går i år til dialogkvartetten i Tunisia, men landet står fortsatt overfor en rekke utfordringer på veien til et stabilt demokrati. En krevende sikkerhetssituasjon og en økonomi som har gått nedover er noen av utfordringene.

NOBEL-PEACE-PRIZE-TUNISIA-FILES

VELFERD OG ØKONOMI: Dette bildet er fra en demonstrasjon i hovedstaden Tunis i 2013.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Nils Butenschøn

MANGE SPØRSMÅL: Nils Butenschøn forteller om utfordringene Tunisia står overfor.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

– Det er ikke sånn at Tunisia er sikret en stabil utvikling framover, sier Nils A. Butenschøn, leder ved Norsk senter for menneskerettigheter og med Midtøsten som spesialområde.

Det er snart fem år siden 26 år gamle Mohamed Bouazizi tente på seg selv og skapte en revolusjonsbølge som endte med diktator Zine al-Abidine Ben Alis avgang og en oppstand som spredte seg til flere av nabolandene i Nord-Afrika. Nå er det kun Tunisia som har klart overgangen til et demokrati, med en ny grunnlov og et vellykket valg. Men det er fortsatt mye som gjenstår.

– En rekke av velferdsspørsmålene og velferdsutfordringene er de samme som før revolusjonen. Mye ligger i økonomien og evnen til å skape tillit blant befolkningen om at det skapes jobber, blir bedre helsetilbud og at det blir en generell framgang for landet, mener Butenschøn.

– På ingen måte perfekt

Dialogkvartetten i Tunisia

TIL TUNISIA: Kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia vant Nobels fredspris for 2015.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Professoren kaller årets fredsprisvalg for veldig positivt, En pris som gir anerkjennelse til en gruppe som ikke er så lett synlig i det daglige mediebildet, men som har vært en forutsetning for en demokratisk løsning i Tunisia. Han får støtte av Cecilie Hellestveit, forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter, som kaller det en god og godt timet pris. Men også hun snakker om det skjøre og ustabile demokratiet.

– Vi kan kalle det for et demokrati som fortsatt er i sin spede barndom. Sikkerhetsmessig er det store utfordringer med IS og andre grupper i nabolandene som lett kan infiltrere Tunisia. Det har vært mange episoder rundt grensene. Økonomien er mye dårligere nå, og det påvirker, sier hun.

– Tunisia er på ingen måte et perfekt demokratisk samfunn, men de har kommet i havn og lagt bak seg stadium én, det vanskeligste stadiumet. Verden rundt har forandret seg, så det neste steget kan bli veldig krevende. Hadde de bare hatt interne forhold å bekymre seg for, hadde det vært mye enklere.

Grunnleggende velferd

Cecilie Hellestveit

BEDRE: Cecilie Hellestveit forteller at den demokratiske situasjonen er mye bedre enn for fem år siden.

Foto: ILPI

– Hvordan er situasjonen for menneskerettigheter i Tunisia nå?

– Det spørs hva du sammenligner med. Sammenligner du med Tunisia for fem år siden, er det mye bedre. Sammenligner du med Tunisias naboland, er det mye bedre. Men sammenligner du med Finland, er det ikke spesielt imponerende, forklarer Hellesteveit.

– Utfordringene ligger i rettssikkerheten og det å sikre grunnleggende velferd. På de områdene er menneskerettighetene turet. Det er fortsatt mye oppgitthet og apati blant befolkningen i Tunisia, særlig blant de unge. Som igjen kan føre til rekrutering til ekstreme bevegelser, forteller Butenschøn.

Han sier videre at Tunisia ligger langt framme i regionen når det kommer til ytringsfrihet.

– Ytringsfriheten er betydelig bedre nå. Det er ikke store formelle begrensninger, men det er nok en del selvsensur i pressen på grunn av frykt for ekstremistene, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt