Hopp til innhold

Professor om russisk gass-stans: – Kan oppfattes som et politisk våpen

Russland utsetter åpningen av en viktig gassrørledning på ubestemt tid.

Nord Stream pipeline construction in Portovaya Bay Russland.

Portovaya i Russland, 2010. En arbeider snakker i telefonen mens en seremoni for å markere byggingen av Nord Stream 1 er i gang.

Foto: Dmitry Lovetsky / AP

Russiske Gazprom kom med beskjeden fredag: De vil ikke åpne opp gassrørledningen til Tyskland som planlagt.

Årsaken er oljelekkasjer i en turbin, sier selskapet.

Frem til den er reparert, vil gassleveransen gjennom rørledningen være «helt avstengt».

Gazprom har ikke sagt når gassen kan fraktes gjennom røret igjen.

Rørledningen har vært stengt siden onsdag på grunn av det som har vært beskrevet som planlagt vedlikehold.

Gassrøret beskrives som svært viktig for det europeiske markedet.

Nord Stream 1 er over 1200 kilometer langt og kan frakte 55 milliarder kubikkmeter gass i året.

Kart over Nord Stream 1 og 2

Nord Stream 1 ble bygget ferdig i 2011. Gassrøret har en transportkapasitet på 55 milliarder kubikkmeter gass i året.

Illustrasjon: Gazprom

Kan ha flere årsaker

Ole Gunnar Austvik er professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet.

Han har fulgt både gassmarkedene og forholdet mellom Russland og EU tett siden 1980-tallet.

– Det som skjer nå kan oppfattes som at Russland bruker gass som et politisk våpen, sier Austvik til NRK.

At Russland ikke skrur på gasskranen igjen nå, kan også ha flere årsaker, som for eksempel behov for vedlikehold, mener Austvik.

– Men Russland har brukt gass som politisk våpen mot andre land tidligere, sier han, og viser til Kharkiv-avtalen fra 2010:

Da fikk Ukraina billigere gass fra Russland, mot at Russland fikk forlenge retten til å bruke sin marinebase i Sevastopol i Ukraina.

Russland har tidligere avvist at de bruker gass som et økonomisk våpen eller for å manipulere markedet, skriver Reuters.

Ole Gunnar Austvik

Ole Gunnar Austvik er professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet.

Foto: Dag Kessel / NRK

Siemens: «Ikke teknisk grunn til å stanse drift»

Tyske myndigheter sier fredag kveld at de har sikre lagre med gass.

– Situasjonen i gassmarkedet er anspent, men gassreservene er sikre, sa en talskvinne for det tyske myndigheter, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Ifølge Gazprom har turbinprodusenten Siemens sagt at slike oljelekkasjer ikke kan bli ordnet før «reparasjoner skjer på et spesialisert verksted».

Litt senere fredag kveld sa Siemens at slike oljelekkasjer ikke er en «teknisk grunn» til å stanse driften, og det vanligvis ikke påvirker driften av en turbin.

Mulig pressmiddel

At Russland lar være å skru på gasskranen igjen nå, kan også sees på som et svar til Vesten:

– De sier at de ikke har reservedeler og teknologi til å klare forskjellige typer reparasjoner og oppgraderinger. Det vil i så fall kunne oppfattes på et svar på de vestlige sanksjonene mot teknologi og andre deler av russisk økonomi, som jeg tror har en reell negativ effekt på økonomien i Russland, sier Austvik.

Professoren sier Russland ikke bare ser på gass som en kommersiell vare, men som et politisk verktøy.

Det som blir pekt på som problemer med det nå avstengte gassrøret kan også sees på som at Russland vil legge press på Europa, mener Austvik.

– Det kan også oppfattes som at de bruker dette som et argument for å stoppe leveransene. Da er det å bruke gass som et politisk våpen for å presse EU-land, slik at det blir mangel på gass eller høyere priser på gass.

Gassturbin til Nord Stream 1 hos Siemens i Mühlheim i Tyskland

Dette er en av turbinene som brukes i gassrørledningen mellom Russland og Tyskland, Nord Stream 1.

Foto: SASCHA SCHUERMANN / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt