NRK Meny
Normal

Professor om angrepet i Syria: Frykter ytterligere eskalering

Israel anklages for angrep på syrisk militærbase. Professor mener Syria befinner seg i et maktpolitisk vakuum.

Laster kart, vennligst vent...

Ifølge syriske medier mener den syriske ledelsen at Israel står bak angrepet på militærbasen Tiyas i natt. Det samme sier Russland.

Nils Butenschøn, professor ved senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, mener det er sannsynlig at Israel står bak:

– Pentagon har sagt at det ikke er USA, og har sagt det på en troverdig måte. Det er ikke så veldig mange andre som ville kunne gjennomføre en slik aksjon. Dessuten så har Israel gjort det tidligere og de kan ha flere motiver for å gjøre det, så det er ganske sannsynlig, sier Butenschøn.

USAs president Donald Trump sa mandag at han vil komme med et svar innen 24–48 timer etter det antatte giftangrepet i landet.

Midtøsten-korrespondent Kristin Solberg forklarer situasjonen etter de siste angrepene i Syria

NRKs Midtøsten-korrespondent Kristin Solberg mener at det nå er økt fare for storkrig

– Mange aktører involvert

Konflikten i Syria begynte i mars 2011 og har siden eskalert. Israel har tidligere angrepet den samme militærbasen som ble angrepet natt til mandag.

Butenschøn følger spent med på situasjonen, og sier at det som nå skjer kan være en markering i forbindelse med at sluttspillet om Syria nå er i gang.

– Den syriske regjeringshæren og deres støttespillere er i ferd med å gjenerobre landet, og Iran er dypt engasjert i det som skjer i Syria på regjeringens side, sier Butenschøn.

Han mener Israels rolle må forstås i lys av de øvrige aktørene som er involvert i konflikten, og deres ulike interesser.

Professoren viser til at Hizbollah er en sterk militær aktør i Libanon.

Israel er på sin side opptatt av å markere seg i forhold til Hizbollah. Men de er også opptatt av å markere seg i forhold til USA, fordi Donald Trump ved flere anledninger har sagt at han ønsker å trekke USA ut av Syria.

Butenschøn mener Syria derfor nå på mange måter befinner seg i et maktpolitisk vakuum som tiltrekker seg de andre aktørene. Også Tyrkia.

Dersom det er Israel som står bak angrepet natt til mandag, tror Butenschøn en av grunnene kan være at de mistenker at flybasen de angrep kan ha jobbet med å styrke Hizbollahs kapasitet.

– Man ser jo for seg en sannsynlig ny krig mellom Israel og Hizbollah i Libanon, sier han.

– Sannsynlig med ytterligere eskalering

Butenschøn tror vi nå vil se økt aktivitet i Syria fremover, og viser til at de aktørene som har maktmidler og store interesser i dette området nå ser for seg at Assads regjering og Assad personlig ikke vil bli slått ut.

Han tror også at det vil skje en gjenetablering av Assadregimets autoritet i størsteparten av Syria.

– Og da er det veldig viktig for disse forskjellige aktørene å ha mest mulig innflytelse på maktspillet i det veldig fragmenterte, ustabile og ødelagte landet. Et land som ligger strategisk plassert mellom alle disse andre regionale maktene, sier han.

Butenschøn mener derfor at det er sannsynlig at man kan få en ytterligere eskalering frem til et eller annet tidspunkt hvor det må bli inngått en form for avtale for landet.

NRKs Midtøsten-korrespondent Kristin Solberg mener flyangrepet på flybasen øker faren for storkrig.

– Ja, det er klart. Syriakrigen har jo alltid truet med å dra andre land ned i avgrunnen med seg og risikoen for det har ikke blitt lavere, den har heller økt i det siste, sier hun.

– Forferdelig humanitær situasjon

Butenschøn viser også til at situasjonen i Syria er svært vanskelig. Spesielt etter mistanken om et nytt kjemisk angrep i landet.

Grusomme bilder av ofrene spres på sosiale medier etter det som hevdes å ha vært et kjemisk angrep i Øst-Ghouta i Syria.

USAs president Donald Trump sa mandag at han vil komme med et svar innen 24–48 timer etter det antatte giftangrepet i landet.

– Det er en forferdelig humanitær situasjon og du har en enorm flyktningsituasjon hvor millioner av mennesker er berørt, avslutter han.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland er enig og mener Syriakrigen er den mest brutale krigen vi har sett siden 1990-tallet.

– Krigen har pågått først og fremst i tettbefolkede områder. Hvis kjemiske våken har blitt brukt her, og det har blitt brukt flere ganger før, så er det jo et rent terrorvirkemiddel. Man prøver å skape maksimal frykt i sivilbefolkningen for å tvinge dem i kne og få en avtale slik at de væpnede mennene kan forlate området, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt