Privatisering av Rios elskede Maracanã skaper fotballstorm

Den 2. juni er det duket for privat oppgjør mellom fotballstorhetene Brasil og England.

Kampen finner sted på Maracanã, stadionet som de siste årene er bygget om og rustet opp til å bli nasjonens nye storstue. Også åpningsseremonien til Sommer-OL 2016 skal holdes her.

Prislapp for moderniseringen: 3,5 milliarder brasilianske skattekroner. Men før både fotballfløyta blåses i og OL-hymnen synges skal «fotballhelligdommen» privatiseres.

Det har satt sinnene i kok. Privatiseringen vil endre brasiliansk fotballkultur for alltid, mener kritikerne.

• Les også: VM-finalearenaen «druknet» på en halvtime: – Vi er urolige

Dagen da Brasil gråt

Vi spoler tilbake til Maracanã-stadion 16. juli 1950.

Tilskuerne står som sild i tønne og ser Brasils egen Friaca skåre åpningsmålet i VM-finalen mot Uruguay.

200.000 mennesker har pakket seg sammen på tribunene, det største tilskuertallet på en fotballkamp noensinne. For en hel nasjon var alt annet enn VM-gull helt utenkelig. Men da Uruguay kom tilbake og skåret to mål, var katastrofen et faktum.

Fremdeles omtales 16. juli 1950 som «dagen da Brasil gråt», og «Maracanazo» – eller «Maracanã-smellen» – har blitt et velkjent begrep i en hel fotballverden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Plaststoler byttet ut med lounger

Maracanã har siden vært åsted for både gråt og glede, for landslaget og for Rio de Janeiros fire store klubber: Botafogo, Fluminense, Vasco da Gama og Flamengo.

Hele 13 ganger har Flamengo samlet over 150.000 svart- og rødkledde fans – Raça Rubro-Negra – til kamp i Maracanã. Det kommer aldri til å skje igjen.

For når Brasil nå forbereder seg til revansj under sitt første VM på hjemmebane siden katastrofen i 1950, og Maracanã har blitt pusset opp for én milliard real – eller 3,5 milliarder kroner – er kapasiteten mer enn halvert siden storhetstiden.

De luftkjølte VIP-loungene har fått breie seg under taket på bekostning av ståplasser og billige plaststoler.

Og når Maracanã attpåtil skal legges i hendene på kapitalister med krav om høy profitt, har ikke protestene latt vente på seg.

– Vi er mot privatiseringen av Maracanã. Maracanã har siden 2010 kostet oss en million real per dag, det er en absurd sum og vi stiller spørsmål ved hvor disse pengene forsvinner. Vi bygger om Maracanã bare for å selge den til Eike Batista og selskapene hans, sa en brasiliansk fotballtilhenger til mediene da «nye» Maracanã 27. april ble gjenåpnet med oppvisningskamp.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gigantselskaper inn

Brasilianske Eike Batista er Sør-Amerikas rikeste mann, og står i spissen for konsortiet som skal drive Maracanã de neste 35 årene.

Consorcio Maracanã SA betaler byens myndigheter 192,5 millioner real for å drive stadionet i 35 år fremover.

Bak fellesselskapet står Brasils største og verdensomspennende entreprenørselskap Odebrecht, den amerikanske sport- og underholdningsgiganten AEG og ikke minst IMX, som Batista selv eier – et sports- og arenaselskap som samarbeider med AEGs konkurrent IMG.

Odebrecht eier 90 prosent av det nye stadionselskapet, AEG og IMX fem prosent hver.

Konsortiet sier de har planer om investere 594 millioner i den legendariske fotballarenaen. Dette kommer på toppen av én milliard real som allerede er brukt fra myndighetenes side.

Eike Batista har tjent seg rik på blant annet eiendom og oljeserviceselskaper. Og han står svært nær mange av delstaten og byen Rio de Janeiros mektigste politikere – et Rio de Janeiro som er i enorm endring.

• Les: Brasil har startet nedtellingen til Rio

Milliardbeløp investeres i bygging av idrettsanlegg og infrastruktur og oppussing av sentrum. Store oljefunn i havet utenfor byen har trukket til seg storkapitalen, og eiendomspriser og levekostnader har skutt i været.

• Les også: Håpet tent i narkobandenes bastion
• Les også: De som gikk til krig i Rios favelaer

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bak stadionporten er alle like

Maracanã er stedet som mer enn alt annet skaper varme følelser i hjertet til Rio de Janeiros innbyggere, «cariocaene».

– Fotball er et sentralt element i brasilianernes nasjonale identitet, og Maracanã har i over 50 år vært hovedscenen for dette, sier professor Christopher Gaffney ved Fluminense-universitetet til NRK.

Han forsker på fotballens sosiologi i Brasil og Latin-Amerika.

– Folks minne av Maracanã er et sted hvor man delte identitet, et sted hvor man var sammen, og hvor det hersket et demokrati. Når man gikk inn porten på Maracanã var alle like – fattig, rik, svart og hvit, sier fotballforskeren Gaffney.

I åssiden et steinkast nord for Maracanã ligger det fattige nabolaget Mangueira, en av Rios mange favelaer og hjem til en av byens mest berømte sambaskoler.

• Les: Spesialstyrker stormet Rio-bydel med stridsvogner og helikoptre

På kampdager kan man se klubbflagg vaie fra nesten hvert eneste ett av takene på de enkle mursteinshusene.

Huseierne selv har gjerne tatt veien til stadion og sett favorittlaget spille. Men nå ser mange av Mangueiras innbyggere kampene på pub, mens de hører bruset fra publikum i bakgrunnen. Det har blitt for dyrt å gå på kamp.

– Prisen på en billett i forhold til minstelønnen har mer en firedoblet seg de siste ti årene, forteller Gaffney.

Minstelønnen i Brasil er rundt 1000 kroner måneden. En billett til en seriekamp koster nå gjerne en tredel av dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Grunnloven garanterer sport til alle

– Den brasilianske grunnloven garanterer alle innbyggere tilgang til sport og fritidsaktiviteter. Privatiseringen og kommersialiseringen av fotball bryter derfor med grunnloven, fordi den effektivt stenger store deler av befolkningen ute fra arenaene, sier Christoffer Gaffney.

Han mener ombyggingen av fotballhelligdommen har endret hele tanken om hva fotball skal være. Før var folk deltakere i et demokratisk rom. Nå blir de sett på som konsumenter.

– Folk deles opp i forskjellige segmenter etter betalingsevne. Intensjonen ved hva Maracanã skal være har endret seg totalt, sier Gaffney.

– Dette er en elitetankegang som bryter klart med brasiliansk fotballkultur, mener han.

De siste årene har overskuddet til Brasils fotballklubber økt med 50 prosent. Antallet besøkende ved kampene derimot har gått ned med 18 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Krangel i rettsvesenet

Imens fortsetter protestene mot privatiseringen av Maracanã.

I forrige uke fikk motstanderne en seier da en dommer i Rios delstatsdomstol gav dem medhold i sine protester.

Dommeren Gisela Faria mente konkurranseregler hadde blitt brutt da milliardær Eike Batista og de andre fikk tilslag på sitt anbud om å drive fotballstadionet.

– Ett av selskapene i vinnerkonsortiet har nytt godt av en urimelig fordel i prosessen, opplyste Faria, og annullerte like godt hele kontrakten.

Dagen etter viste det seg fort hvilke krefter Rio de Janeiros koalisjon av mektige forretningsmenn og politikere kunne mobilisere.

Lederen for Rios høyesterett snudde opp ned på dommen, og argumentet var alt annet enn juridisk.

«En annullering av privatiseringen vil skade Brasils evne til å holde store internasjonale idrettsarrangementer», mente Leila Mariano og opprettholdt myndighetenes tildeling til Batista & co.

Nå ser alle mot Rios påtalemyndighet, om de vil anke denne siste avgjørelsen oppover i det brasilianske rettssystemet. Det er ennå ikke bestemt.

Imens går nedtellingen sin gang, det er bare litt over ett år til fotball-VM 2014 åpnes på Maracanã. Men koret som synger fra tribunene har aldri vært rikere, hvitere eller mindre.