Onsdag kom en av verdens mest kjente skikkelser, Dalai Lama, på et tre dager langt besøk til Norge.
Dalai Lamas mål er økt tibetansk selvstyre innenfor Kinas grenser, men Kinas kommunistmyndigheter oppfatter munken som en kritiker, anklager ham for separatisme og legger press på utenlandske ledere om ikke å møte ham. Dette presset ga også den norske regjeringen og Stortingets presidentskap etter for.
Torsdag ble det kjent at en annen kritiker – tidligere journalist Gao Yu (70) – har blitt arrestert for å ha «lekket statshemmeligheter» til kilder utenfor Kina.
Ifølge AFP, som siterer det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua, skal den prisbelønte journalisten ha røpet statshemmeligheter av svært sensitivt karakter.
Den opposisjonelle kvinnen var en fremtredende journalist. Hun har blant annet fått UNESCOS gullpenn og pressefrihetspris fra World Association of Newspapers mens hun satt i fengsel fra 1993 til 1999.
- Les også:
25-årsdag for Tiananmen-massakren
Gao ble meldt savnet 26. april. Ifølge Xinhua skjedde pågripelsen 24. april etter at den frittalende og innflytelsesrike kvinnen skal ha lekket svært konfidensielle dokumenter til et utenlandsk nettsted i juni i fjor.
Ministeriet for offentlig sikkerhet i Kina oppgir verken innholdet i dokumentene eller hvilket nettsted som skal ha mottatt disse.
Xinhua skriver at politiet beslagla «betydelige bevis» i hennes hjem, at kritikeren skal ha vist «dyp anger» og er villig til å ta sin straff.
Pågripelsen av henne blir omtalt som siste stikk i forsøket på å dempe kritikken mot kommunistpartiet i forkant av 25-årsmarkeringen for Tiananmen-massakren i Beijing.
Den prisbelønte og opposisjonelle journalisten Gao Yu har flere ganger kritisert myndighetene i Kina.
Foto: Kin Cheung / AP/NTB ScanpicBle pågrepet før massakren i 1989
4. juni er årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass, også kalt Tiananmen-plassen, i Beijing. Det er snart 25 år siden militære styrker ble satt inn mot studenter, bønder og arbeidere som i noen uker hadde okkupert den store plassen i hjertet av Beijing.
Kinesiske myndigheter anslo antall døde til 2-300, mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2–3000 mennesker ble drept.
Gao var nestkommanderende i en lett kritisk avis da demonstrasjonene på Tiananmen startet i april 1989. Hun ble senere pågrepet rett før massakren på Tiananmen-plassen.
- Les også:
– Får sparken eller havner i fengsel
Den opposisjonelle kvinnen har flere ganger kritisert myndighetene i Kina og slått sprekker i glansbildet den asiatiske stormakten ønsker å gi.
Hun mener blant annet at den økonomiske veksten og velstandsutviklingen i den asiatiske stormakten er skjevt fordelt, og at lav lønn, lave velferdsutgifter og lave krav til menneskerettigheter har bidratt til dette.
NRKs korrespondent i Asia, Anders Magnus, har nylig skrevet at Kina strammer inn ytringsfriheten. Han sier at kinesiske journalister kontrolleres nå enda hardere enn før. Flere artikler blir tatt av sensuren, og skriver man noe kommunistpartiet ikke liker, er det stor risiko for å få sparken – eller i verste fall havne i fengsel.
SE VIDEO: Mellom 15. april og 4. juni 1989 samlet store mengder av studenter seg på Tiananmen-plassen. Der fremmet de krav om demokrati, frihet og kritiserte den kinesiske kommuniststaten for korrupsjon. Studentdemonstrasjonen ble slått hardt ned på at militære styrker.
