Pressesensuren fjernes i Burma

Pressesensuren i Burma har i mer enn 40 år vært blant de strengeste i verden, på linje med Nord-Korea og verre enn i Kina. De to siste månedene har aviser og kringkasting fått helt andre arbeidsvilkår.

Burmesere i Malaysia demonstrerer mot Burmas president Thein Sein utenfor ambassaden i Kuala Lumpur

Burmesere i Malaysia har i lengre tid demonstrert mot Burmas president Thein Sein utenfor ambassaden i Kuala Lumpur. Nå har myndighetene i landet begynnt å løslate politiske fanger.

Foto: Samsul Said / Reuters
Anders Magnus

Å lese avisene i Burma ble man sjelden klok av, inntil ganske nylig.

Fram til november i fjor inneholdt de strengt kontrollert propaganda, hyllest til generalene og advarsler mot BBC og Voice of America.

De siste månedene har det vært et markant skille for landets ukeaviser og magasiner etter at militærjuntaen overlot styringen til en sivil regjering i mars i år.

President Thein Sein, en av mange generaler som hengte bort uniformen for å stille til valg, har lovet reformer - inkludert hva vanlige burmesere får lese i aviser og høre på radio.

Burma har frem til nå vært blant de fem landene i verden som regnes som minst frie ytringsmessig sett, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser.

Sensurert

Også The Myanmar Times har hatt svært vanskelige tider, forteller australieren Geoffrey Goddard til NRK.

For 10 år siden flyttet han til Burma – eller Myanmar, som landet heter nå - for å arbeide for avisens engelskspråklige utgave.

Ukeavisen, som ble startet i 2000, er den eneste i Burma som er eid i fellesskap mellom utenlandske investorer (i hovedsak australske) og burmesere i Burma.

Video Burma lover å løslate politiske fanger

Video: Burma lover å løslate politiske fanger

Avisen ble kritisert for å ha for tette bånd til det styrende militærregimet fordi en av grunnleggerne, Sonny Swe, er sønn av en av landets tidligere ledende generaler.

Sonny Swe ble arrestert i 2004 og soner en dom for ulovlig publisering av avisen. Arrestasjonen ble satt i sammenheng med maktkampen innad i militærregimet.

I en periode ble avisen sensurert direkte av den militære etterretningen, som hans far styrte, og ikke av det offisielle sensurkontoret.

Dette skapte stor skepsis i enkelte miljøer, men avisen har også utfordret og tøyd reglene noe som har ført til sanksjoner mot de ansatte.

Den ledende avisen i landet, Myanma Alin, er fullt og helt talerør for regimet. De private avisene og tidsskriftene har lidd under kraftig sensur, noe som igjen har ført til selvsensur.

Streng sensur

– Sensuren har vært svært streng og veldig sensitiv i forhold til enkelte emner. Spesielt Aung San Suu Kyi - som vi ikke kunne omtale eller vise bilder av, sier Geoffrey Goddard til NRK.

– Men etter at det nye parlamentet trådte i kraft, og Thein Sein overtok som president, har det blitt store lettelser i sensuren. Hadde du sagt til meg for 10 år siden at vi kunne trykke de artiklene vi trykker i dag, hadde jeg begynt å le, sier Goddard.

Den engelskspråklige utgaven distribueres i 3000 utgaver, den burmesiske i 25.000.

Men fortsatt er det et stykke frem til full pressefrihet i landet, selv om sjefen for det statlige kontoret for pressesensur i helgen lovet at mediene snart skal få skrive og si hva de vil.

Men fortsatt skal alt som trykkes innom statskontoret for pressesensur for forhåndsgodkjenning - og sensurering.

– Vi sender fra oss kopier av de ferdige avissidene i henholdsvis den burmesiske og engelskspråklige versjonen, og så kommer de tilbake «i rettet versjon», forteller Goddard.

Alt fra enkelte ord til bilder og hele artikler kan være krysset over og forlangt fjernet.

Men til forskjell fra et par måneder tilbake, er det nå tillatt å sette på trykk artikler om og bilder av Aung San Suu Kyi. Til og med på førstesiden.

Men pressen har fortsatt ikke lov til å betegne henne som lederen av National League for Democracy. Den formelle forklaringen er at partiet ikke er registrert som parti.

Håper på full frihet

Australieren Goddard mener skrittene den nye presidenten og regjeringen - selv med sin militærbakgrunn - har tatt er både viktige og lovende, og at Burma nå går i riktig retning.

– Håpet er at sensuren forsvinner fullt og helt, og at vi, i likhet med andre, får tillatelse til å gå fra ukentlige til daglige utgivelser. Foreløpig er dagsaviser forbeholdt statsmonopolet.

– Selv lederen av sensurmyndighetene har jo uttalt at sensuren skal bort - som del av reformene som er i satt i verk. Det er veldig oppløftende, sier Goddard.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt