Hopp til innhold

Presidentens seremoni

Barack Obama skal for annen gang avgi embetsløftet.

Barack Obama avlegger presidenteden i 2008

Tirsdag 20. januar 2009 avla Barack Obama presidenteden for første gang foran høyesterettsjustitiarius John Roberts. I dag skal han gjenta prosedyren og alt som følger med.

Foto: Susan Walsh / AP

Prosedyrene i forbindelse med presidentvalg og innsettelser – i dag ren rutine – var ny og upløyd mark i 1787.

Grunnloven bestemmer at presidenten skal velges av en valgmannsforsamling, der medlemmene regnes likt som antallet senatorer og medlemmer av Representantenes hus fra hver delstat.

Den gir Kongressen rett til å bestemme når det skal holdes valg, når valgmannsforsamlingen skal møtes og når den nye presidenten skal avlegge sitt embetsløfte.

Krav til en amerikansk president

Grunnloven forlanger også at presidenten er født amerikansk statsborger, har bodd i landet i minst 14 år og er minst 35 år gammel. Den spesifiserer til og med eden som den nye presidenten skal sverge på eller bekrefte.

Presidentens ed er slik:

I do solemnly swear (or affirm) that I will faithfully execute the office of President of the United States, and will to the best of my ability, preserve, protect and defend the Constitution of the United States.

USAs presidents embetsed

Utover dette sier ikke grunnloven noe om innsettelsesseremonien.

President George Washingtons første innsettelsesseremoni skjedde den 30. april 1789, utenfor Federal Hall i New York. USAs første president avla embetsløftet på en balkong med utsyn over Wall Street.

Da seremonien var over jublet folkemengden tre ganger og president Washington reiste til Senatet for å gi sin tiltredelsestale. Han anmodet i den "Det allmektige vesen som hersker over universet" om å hjelpe det amerikanske folk med å finne "frihet og lykke" i "et styresett de selv har nedlagt".

Den aller korteste tiltredelsestalen

Fire år senere, den 4. mars 1793, foregikk president Washingtons andre innsettelsesseremoni i Philadelphia, der regjeringsadministrasjonen midlertidig hadde flyttet mens de ventet på at hovedstaden ble bygget langs bredden av Potomac.

John F. Kennedy og presidentinnsettelse i 1961

John F. Kennedy og hans følge på vei til innsettelsesseremoniene i 20. januar 1961.

Foto: Anonymous / Ap

Presidenten avla eden i senatsrommet i kongressbygningens andre etasje. I kontrast til hans forseggjorte første innsettelse, var seremonien denne gangen ganske enkel.

I et rom stappfylt av viktige personer ga president Washington tidenes korteste tiltredelsestale – bare 135 ord lang – og gjentok embetseden som ble forvaltet av høyesterettsjustitiarius William Chushing.

Første innsettelse i ny hovedstad

Innen mars 1801 hadde regjeringsadministrasjonen flyttet til Washington. Gatene var sølete, vanskelige å gå i og nesten gjengrodde med busker. Primitive hus der arbeidere bodde mens de reiste regjeringsbygningene, sto som stygge paddehatter i landskapet.

På den tiden besto Capitol av bare en fløy, der Senatet, Representantenes hus, Kongressbiblioteket og høyesterett alle holdt til under samme tak.

Den 4. mars ruslet den nyvalgte presidenten Thomas Jefferson fra sitt tilholdssted bort til Capitol, og ble der den første presidenten som ble innsatt i landets nye hovedstad.

Da han kom inn i sentatsrommet, som i dag er det gamle rommet til høyesterett, avla president Jefferson umiddelbart embetseden som ble administrert av høyesterettsjustitiarius John Marshall før han holdt en tale i Senatet. Etter tiltredelsestalen avsluttet president Jefferson dagen med et måltid der han bodde.

Med et par unntak har alle innsettelsesseremonier for presidenter og visepresidenter siden blitt holdt i Washington.

SISTE NYTT

Siste nytt