Den 20. januar, etter at den nye presidenten har avlagt embetsløftet og gitt sin tiltredelsestale, blir han fulgt til lunsjen i Statuary Hall i Kongress-bygningen.
Tradisjonen stammer tilbake til 1897, da Senatets arrangementskomité holdt en lunsj for president William McKinley og flere andre gjester på Capitol.
Lunsjen fant dagens form i 1953, da president Dwight D. Eisenhower med frue og 50 andre gjester fra Kongressens forente innsettelseskomité (JCCIC) kunne nyte hverandres selskap.
Kuttet paraden for å få mer tid til lunsj
Fra midten av 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet reiste den nye presidenten fra Capitol til Det hvite hus etter innsettelsesseremonien, for å spise lunsj sammen med den gamle presidenten og førstedamen. Etter måltidet sto presidenten og hans følge på en platform ved Det hvite hus og fulgte paraden langs Pennsylvania Avenue.
Ettersom paraden med årene vokste i omfang og varte lenger og lenger ut på dagen, begynte arrangementskomiteen å se på muligheten for å få paraden til å begynne tidligere.
I 1897 foreslo komiteen at presidenten skulle dra rett fra Capitol til platformen, og - hvis han ønsket det - spise lunsj der. Presidentens følge kunne fremdeles spise lunsj på Capitol, som gjester av Senatets arrangementskomité.
I 1901 spiste presidenten igjen lunsj på Capitol og parade-forsinkelsene fortsatte. I 1905 havnet lunsjen tilbake i Det hvite hus, igjen med håp om at paraden kunne starte tidligere på dagen.
Til slutt snudde arrangørene om på prioriteringen, og begynte med å kappe i lengden på paraden snarere enn i presidentens lunsjtider.
2000 gjester på den siste lunsjen i Det hvite hus
Utover på 1900-tallet ble lunsjen i Det hvite hus mer og mer raffinert. I 1945 var president Franklin D. Roosevelt og hans kone Eleanor vertskap for over 2000 gjester i det som skulle bli den siste innsettelseslunsjen i Det hvite hus.
I 1949 var senatssekretær Leslie Biffle vert for en liten lunsj for president Harry S Truman i sitt mottakelsesrom i Kongress-bygningen, og 1953 begynte JCCIC dagens lunsj-tradisjon.
Måltidet består gjerne av retter fra den nye presidentens og visepresidentens hjemstater. Programmet inneholdet taler, gaver og flere skåler for den nye administrasjonen.
