President har tidligere sagt at han synes loven er svært problematisk. Klokken 11 lokal tid annonserte president Grimsson sin avgjørelse på en pressekonferanse.
Alltinget vedtok i julen loven som nå går til folkeavstemning. I den islandske grunnloven heter det at hvis presidenten avviser en lov som Alltinget har vedtatt, skal folket avgjøre.
- Jeg har bestemt i henhold til paragraf 26 i Grunnloven å sende loven ut på folkeavstemning, sa Grimsson under den direktesendte pressekonferansen.
- Det har den siste tiden blitt tydelig at folket selv må føle at de selv får avgjøre den fremtidige kursen.
Nesten 25 prosent av Islands 320.000 innbyggere har skrevet under på et opprop, som bad president om ikke å underskrive loven.
- Les:
Initativtakerne bak oppropet mener den økonomiske byrden av loven er for tung for et allerede nær bankerott land og vil føre til ytterligere økonomisk krise. I tillegg mener mange at det ikke er riktig at et helt folk må betale for krumspringene og feilene til en liten elite.
- Et overveldende flertallet av folket virker til å være av samme mening. Involvering av hele nasjonen i den endelige beslutningen er derfor en forutsetning for en god løsning. Det er også viktig for å forsone borgere og myndigheter og for at Island skal kunne reise seg, sa Grimsson.
Det har vært et enormt raseri spesielt mot myndighetene for situasjonen Island har havnet i.
- Les:
Brown presset på
Avtalen i lovs form ville innebære at Island skal betale om lag 30 milliarder norske kroner (3,8 milliarder euro) i kompensasjon til 320.000 innskytere i Storbritannia og Nederland som tapte penger da den islandske nettbanken Icesave - derav navnet på loven - gikk over ende under finanskrisen høsten 2008.
Myndighetene i Storbritannia og Nederland la ut summen for å hjelpe fortvilte bankkunder som mistet både bruks- og sparepenger da Landsbanki-konsernet kollapset.
Eierbanken Landsbanki ble tatt over av de islandske myndighetene.
30 milliarder norske kroner tilsvarer 40 prosent av Islands bruttonasjonalprodukt.
Splittet folkevalgte
Alltinget vedtok loven 30. desember, med et knapt flertall. 33 stemte for, mens 30 stemte mot i avstemningen som varte og rakk i tre timer.
- Les:
– Historien vil vise at vi har gjort det rette, mente finansminister Steingrímur Sigfússon etter avstemningen.
Et regjeringsmedlem har imidlertid gått av i protest mot avtalen.
Presidenten skal ifølge den islandske avsien Fréttabladid hatt møte med både statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og den islandske sentralbanksjefen på søndag for å konferere om loven.
Han skal også ha møtt andre eksperter, for å forhøre seg om mulige økonomiske konsekvenser av å si nei til Icesave-loven, ifølge avisen.
Skal få betaling
Olafur Ragnar Grimsson hevdet under dagens pressekonferanse at Island vil oppfylle sine internasjonale forpliktelser og at avtalen som foreløpig er inngått med Storbritannia og Nederland uansett står ved lag.
Spesielt den britiske statsministeren Gordon Brown var svært sterk i ordbruken mot Island og islandske banker da fallet kom og svært mange britiske bankkunder mistet pengene sine.
I en uttalelse, få timer etter presidentens tale, sier britiske myndigheter at de forutsetter at Island betaler tilbake det myndighetene la ut, for å kompensere tapet kundene led.
Den nederlanske finansministeren Ruud Slotboom sier til nyhetsbyrået AFP at han er svært skuffet over at presidenten avviste loven.
- Vi fastholder at Island må betale tilbake pengene. Vi forventer også at regjeringen på Island gir oss en forklaring på hva som nå vil skje på kort sikt og hvilke grep som vil tas.
- En uavklart løsning på Icesave-saken er uakseptabelt, sier Slotboom.
Han vil nå ta kontakt med sine britiske kolleger. Storbritannia og Nederland står sammen om kravet mot Island.
- Per nå er det for tidlig å si hva vi gjør.
Viktig for Island
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier at en løsning av Icesave-saken er viktig for Island.
- Vi må nå avvente den videre behandlingen av saken på Island, herunder en eventuell folkeavstemning. Det er positivt at den islandske Regjeringen i dag uttaler at den vil videreføre sitt økonomiske program for å skape sysselsetting og ny økonomisk vekst, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet har Danmark, Finland, Norge og Sverige inngått avtaler med Island om å tilby langsiktige lån på til sammen 1,775 milliarder euro. Den norske andelen utgjør 480 millioner euro.
De nordiske lånene skal utbetales i fire like store transjer i forbindelse med IMFs gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram. Første gjennomgang av programmet ble godkjent av IMFs styre 28. oktober 2009.
En firedel av det nordiske er lånet er stilt til disposisjon, hvorav den norske andelen utgjør 120 millioner euro. I tråd med låneavtalen er neste utbetaling knyttet til at IMFs styre godkjenner andre gjennomgang av framdriften for stabiliseringsprogrammet.
Hindrer krisestøtte
Motstanden mot Icesave-avtalen har hindret behandlingen av Islands EU-søknad. Pengestriden har også ført til store forsinkelser i utbetalingen av deler av kriselånet til Island fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Like før jul ble gjenstående problemer ryddet av veien og en avtale inngått.
IMF skal ikke være konsultert før presidentens nei i dag.
De store organisasjonene på Island, på arbeidstaker - og arbeidsgiversiden, har alle tatt til orde for at presidenten skulle godkjenne avtalen, slik at landet kan motta støtte og komme seg videre.
Opprinnelig godkjente Alltinget en plan om kompensasjon til de to EU-landene i august. Men både britene og nederlenderne avviste endringer som islandske politikere hadde forhandlet fram seg i mellom for å få avtalen vedtatt, som blant annet innebar at de bare forpliktet seg til å betale på gjelden fram til 2024.
