Presidenten er død! Chavez lever!

Den 50 år gamle visepresidenten Nicolas Maduro er seierssikker.

For det første er den fungerende presidenten håndplukket av sin forgjenger, president Hugo Chávez. For det andre har han, ifølge meningsmålingene, en tosifret prosentledelse. Og for det tredje bruker han sin posisjon som landets leder til å fremme sitt eget kandidatur.

• Les: Maduro tatt i ed i Venezuela

Men aller viktigst; han har hørt en fugl synge om valgseier.

Det var under en bønnestund på Chávez hjemsted at fuglen kom og fløy i sirkler over hodet hans.

– Jeg følte hans ånd (Chávez', red.anm.), som en gudegave. Fuglen sang «kampen starter i dag, mot veien til seier og du har min velsignelse», fortalte Maduro til venezuelanske fjernsynsseere og velgere da valgkampen ble innledet denne uken.

• Les: Anklages for å bruke Chávez' død for å vinne valget

Fuglefortellingen brukes ikke uventet for alt den er verdt av Maduros motstandere. Uten at det trolig vil hjelpe. For i Venezuela blir det gjerne slik Chávez sier, død som levende.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Håpefull utfordrer

Den velstående og fotogene Henrique Capriles tapte med 11 prosent mot nettopp Hugo Chávez ved forrige presidentvalg i oktober.

• Profil Henrique Capriles: Mannen som skal seire over Chavez

Han er klar over at han sannsynligvis vil tape med omtrent samme sifre denne gangen også. Men han har på ingen måte gitt opp.

Han reiser land og strand rundt og taler nedsettende om sin motkandidat, om kriminalitet og korrupsjon i Venezuela og sier at chavistene vil ta i bruk alle midler for å beholde makten.

Og han appellerer til sine tilhengere: «Dere kan hindre dem. Ingen makt i verden er sterkere enn dere om dere bare holder sammen», roper han utover tilhørerskarene.

Ingen folkeavstemning – nå

Det er bare en måned siden Venezuelas populære men kontroversielle president døde, derfor avholdes det nå et nytt valg.

• Les nekrologen: Hugo Chavez - elsket og hatet

Mange kommentatorer har kalt det et «referendum» over Chávez-epoken, men professor Daniel Hellinger ved Webster University i St. Louis, Missouri, en av USAs fremste Venezuela-kjennere, sier det er altfor tidlig å snakke om noen folkeavstemning.

– Dette valget er styrt av følelser, sier Hellinger til NRK, og legger til at det vil gå lang tid før venezuelanerne kan diskutere Hugo Chávez’ politiske ettermæle på en rasjonell måte.

Han regner med at Nicolas Maduro, som rir på en sympatibølge, vil vinne ganske greit og den nye presidenten vil være skjermet en god stund – før velgerne begynner å stille krav, før de etterlyser handling og resultater.

Da vil de stille spørsmål ved hans kvalifikasjoner, om han er en egnet president i kraft av seg selv eller om han bare er president fordi den forrige «utnevnte» ham.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fenget flere enn de lojale

Den største velgergruppen i Venezuela, etter professor Hellingers mening, er den såkalte «verken Chavez eller ...»-velgergruppen.

Disse regner seg som uavhengige, og har ingen spesiell lojalitet til Hugo Chávez og hans bolivarianske revolusjon, men de har stemt på ham, og det av flere årsaker, ifølge professor Hellinger.

Først og fremst fordi alternativet har vært verre. De har holdt en viss avstand til Chavez og vært modne for endring, men så lenge opposisjonen har fremstått som et dårligere valg, har de holdt seg til Chavez.

For selv om Henrique Capriles er en moderne høyremann som har lovet at han vil beholde mange av de sosiale reformene fra Chavez-tiden, så er han på ingen måte noen sosialist. Omfordeling ja, men nasjonaliseringer nei, jordreform ja, men ekspropriasjoner nei.

Så inntil de konservative får tilpasset seg den nye hverdagen, vil den avdøde presidentens ånd både hvile over og styre fedrelandet, mener professoren.

• Les kronikken: En latinamerikansk legende
• Les kronikken: Landesorgen Chávez
• Les motkronikken: Chávez gjennom blå briller

Utfordring for begge parter

Og det er dette som blir interessant fremover, ifølge Hellinger: Hva skjer?

Det er lett å forstå at PSUV, Hugo Chávez sitt forente sosialistparti, er en smule handlingslammet når den ubestridte lederen er borte. Men utfordringen er minst like stor for opposisjonen.

– Høyresiden i venezuelansk politikk er en uensartet koalisjon. Og det eneste som samlet dem var misnøyen med – og til dels hatet mot – den folkevalgte presidenten.

– Når han nå er borte, står de uten en felles fiende, og opposisjonen har allerede begynt å slå sprekker, i og med at trusselbildet er et annet, sier Hellinger.

Kursendring

Venezuela er en oljenasjon, med større reserver enn noe annet land. Allerede for 100 år siden var oljeselskaper fra USA etablert i landet. Symbolet på at nordamerikanerne påvirket vertslandet er baseball, ballspillet som i dag er Venezuelas nasjonalidrett.

• Les også: Chavez' etterfølger arver et oljerot

Til tross at Hugo Chávez var en fanatisk baseballentusiast, så representerte hans 20 år – fra det mislykkede kuppet i 1992 – til hans død i 2013 – et klart, kulturelt brudd med USA.

Den rike eliten som kontrollerte Venezuela så nordover mot USA for utdannelse og ferier, for shopping og andre investeringer. De var gjerne etterkommere av europeiske innvandrere og levde sine privilegerte liv.

Hugo Chávez var annerledes. Han var litt hvit og litt svart kombinert med noe urfolkbakgrunn og dermed av ubestemt etnisk opprinnelse. Med andre ord: Han var venezuelaner. Oppvokst i enkle kår, uten all verdens bakgrunn eller fremtid.

Han husket hvor han kom fra og han var en av dem. Han var nasjonalist og så – ikke nordover – men sørover til Latin-Amerika, der han fant sine likemenn. Og over havet til land i andre verdensdeler der han også fant anti-imperialistiske representanter for den tredje verden som delte hans USA-skepsis.

• Les også: Cubanarane førebur seg på straumbrot etter Chávez' død

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bajasspill for galleriet

Mange vil huske Hugo Chávez som en klovn på den internasjonale arena, ikke minst hans opptreden i FNs hovedforsamling da han i 2006 fortalte de tilstedeværende at det fremdeles luktet svovel på talerstolen fordi «djevelen» hadde vært der dagen før, med andre ord USAs president George W. Bush.

Men professor Hellinger, selv nordamerikaner, mener Chavez ikke var en klovn, han bare spilte for galleriet.

En betydelig del av det venezuelanske hjemmepublikummet likte denne «mannen- i-gata»-talemåten. De kjente igjen terminologien og satte pris på at presidenten ikke tilpasset seg og ble en glatt spyttslikker bare fordi han hadde fått på seg dress og slips.

Men professor Hellinger mener at selv om han ble hyllet av enkelte hjemme og ute, så tapte Venezuela internasjonal anseelse på presidentens noe spesielle
væremåte.

– Både han og landet hadde tjent på en noe mer verdig opptreden, sier Daniel Hellinger.

Simon Bolivár – ingen over, Chavez ved siden?

Det var ekte sorg i Venezuela da Chavez døde. Han var både far og bror, helt og frelser. Det har ikke vært noen tilsvarende begravelse i Latin-Amerika
siden argentinske Evita Peron «gikk inn i evigheten» i 1952.

Samhandlingen mellom massene og den karismatiske lederen hadde messianske dimensjoner, og alt var klart til å gi Chavez et «evig etterliv», men de russiske balsameringsekspertene fant ut at det ikke var mulig. All cellegiften og all strålingen hadde gjort det umulig.

Professor Hellinger sier at Chavez allerede er «mytologisert», nærmest som en religiøs figur, og slik han ser det er det er ikke usannsynlig at fattige venezuelanere vil begynne å tilbe ham.

Det finnes allerede små lykkeamuletter og Chavez-lignende krusifikser, hvilket det
er rom for i skjæringspunktet mellom religion og kultur.

Voodoopåvirkning fra det svarte Afrika, blandet med katolisisme, oppspedd med åndelig spiritualisme og tro på evig liv – mye tyder på at Chavez ikke bare vil forsvinne fra folks hukommelse og bli glemt.

– Det interessante er om han blir gitt et evig liv. Om han får en plass i det nasjonale Pantheon, sier professor Hellinger.

Det er et sivil tempel der blant andre Hugo Chávez store forbilde Simon Bolivár er gravlagt. Sammen med ham har en rekke revolusjons- og krigshelter blitt hyllet med en plass i dette nasjonalmonumentet i Caracas.

– Når det røyner på, sier professor Hellinger og tenker høyt:

– Så kan vi ikke se bort ifra at Maduro vil avholde en ny begravelse for sin helt og dermed sørge for at han selv får et forlenget politisk liv og hans forbilde et evig venezuelansk liv – ved å opphøye Hugo Chávez til en plass ved Simon Bolivárs side.