Iran valgte samarbeid med verden

I sin seierstale sa Hassan Rouhani at budskapet fra velgerne var klart:

– Den iranske nasjonen vil engasjere seg i verden. Iranerne valgte bort vold og ekstremisme.

I valgkampens siste dager var den vanligvis sindige Rouhani uvanlig skarp og tok opp til nå unevnelige tema.

Han kritiserte hardlinerne for å være «de som kuttet tunger og sydde igjen munner», og kritiserte Raisi for å ha «misbrukt religionen for å få makt» og sa at når han selv ikke fikk gjennom politikken sin, var det fordi «de» hindret ham.

Med «de» sikter han til de konservative hardlinerne, Revolusjonsgarden og de juridiske institusjonene. Rouhani tok til og med opp korrupsjonen blant landets maktelite og den mektige Revolusjonsgarden.

Til slutt grep Irans øverste leder og mektigste mann Ali Khamenei inn og kritiserte kandidatene for «uverdig språkbruk» i valgkampen.

Men Rouhani vekket folk. Og de møtte opp ved valgurnene.

Sosiale medier

Nytt i denne valgkampen var også at både president Rouhani og hans hovedutfordrer Ebrahim Raisi brukte sosiale medier for å nå velgerne og også debattere med hverandre uten sensur.

Etter det kontroversielle valget i 2009, da president Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt, tok hundretusener til gatene for å demonstrere. De organiserte masseprotester via Twitter. Siden har Twitter og Facebook vært blokkert i Iran.

Men Instagram og Telegram er lov, også for religiøse presidentkandidater som vil ytre seg utenfor de statlige medienes rammer.

I dag takket president Rouhani sine velgere – på Twitter. Kanskje vil han åpne sosiale medier mer nå? De skaffet ham mange stemmer.

Skuffede velgere

Mange iranerne som satte sin lit til Rouhanis valgløfter i 2013 om at en atomavtale ville bedre økonomien som igjen ville generere flere jobber, har vært skuffet. Rouhani lovet for mye for raskt og mange er desillusjonert over manglende resultat.

Men urbane, utdannede iranere husker også hva som skjedde i 2005, da mange boikottet valget. Det førte til at den da ukjente Mahmoud Ahmadinejad kom til makten. Iranere i reformist-leiren ville ikke ha en ny president av Ahmadinejads støpning, en som igjen forverrer Irans forhold til vesten. De fryktet at Raisi ville bli dra dem tilbake til isolasjon.

Presidenten fikk stemmer fra dem som ville blokkere Raisi. Den høye valgdeltakelsen på over 70 prosent bidro til å gi Rouhani seieren.

Rouhani fikk 23 millioner (57 prosent) stemmer mot Raisis 15.7 millioner.

En offensiv Rouhani?

Kanskje vil vi se en mer selvsikker og modig Hassan Rouhani nå?

Etter å ha brutt grenser under valgkampen, utfordret han de konservative kreftene igjen i sin seierstale, da han varmt takket «min kjære bror Mohammed Khatami».

Den dialog- og reformvennlige Khatami var Irans president fra 1997–2005. Men i 2009 falt han i unåde hos øverste leder og rettsapparatet da han støttet de reformvennlige kandidatene som ble plassert i husarrest etter presidentvalget i 2009.

Nå får ingen iranske medier omtale Khatami. Når Hassan Rouhani takker ham for støtten i valgkampen og omtaler ham som «en kjær bror » tester han grenser igjen.

Øverste leder har siste ord

Etter Hassan Rouhanis seier burde reformistene stå sterkere. Men den iranske presidenten må operere innenfor rammene den øverste lederen setter for ham. Irans øverste leder sitter livet ut, men tiden for Ali Khamenei kan nærme seg slutten ettersom 77- åringens helse er skrantende.

Irans neste øverste leder blir avgjørende for hvor mye Hassan Rouhani får gjennom av sin politikk.

Donald Trump

Symbolikken i at Hassan Rouhani vant valget på å ville samarbeide med verden på samme dag som USAs president Trump besøker Saudi-Arabia, er talende. Det sjiamuslimske Iran og det sunnimuslimske Saudi-Arabia er rivaler i Midtøsten.

At wahabist -regimet i Riyadh er det første Trump besøker som president viser verden – også Iran – hvor viktig alliansen er for USA.

Om Rouhani skal holde valgløftene sine om å heve de fleste sanksjonene for å få sving på Irans eksport, import og øvrige økonomi, kan han ikke overse USA. Amerikanerne holder fast på egne Iran-sanksjoner utenom atomavtalen. Disse sanksjoner hindrer blant annet Den islamske republikken i å bli en del av det internasjonale banksystemet, som The New York Times skiver.

Få statsledere er så forskjellige som Hassan Rouhani og Donald Trump. Men skal Rouhani vise velgerne sine at han fortjener en ny sjanse til å bedre økonomien og gjennomføre reformer, må han også forholde seg til Trump og hans sikkerhets- og utenrikspolitikk.