NRK Meny
Urix forklarer

Politisk kaos i Kenya: Hva nå?

NAIROBI (NRK): Presidentens erkefiende har trukket seg fra valget. Situasjonen er historisk, uoversiktlig og dramatisk.

KENYA-POLITICS-VOTE-DEMO

DEMONSTRASJONER: Opposisjonens støttespillere demonstrerte i dag utenfor valgkommisjonens lokaler i Nairobi.

Foto: SIMON MAINA / AFP

Uro og usikkerhet preger dette sentrale landet i Øst-Afrika etter det politiske dramaet som har utspilt seg i høst.

Tirsdag trakk opposisjonslederen Raila Odinga seg fra presidentvalget 26. oktober. Det har ført til en politisk og konstitusjonell krise. Folk frykter for fremtiden.

I august ble det avholdt et presidentvalg. Da vant den sittende president Uhuru Kenyatta med 54 prosent av stemmene.

Opposisjonen var raskt ute med anklager om misligheter og valgfusk. Den gang holdt Kenya pusten mens de ventet på opposisjonslederens reaksjon.

Mange pustet lettet ut da han tok omkampen til domstolen, og ikke til gatene. Det kunne blitt svært blodig.

Nå er frontene steile og demonstranter tar igjen til gatene. Både i Nairobi og havnebyen Kisumu har det vært demonstrasjoner onsdag. Politiet svarte med tåregasspistoler.

KENYA-ELECTION/

TÅREGASS: Politiet skjøt med tåregass mot demonstranter i Nairobi onsdag. I dagene etter valget i august ble 37 mennesker drept, de fleste av politiet, ifølge en menneskerettighetsgruppe.

Foto: THOMAS MUKOYA / Reuters

Hvorfor nytt valg?

Høyesterett ga Odinga rett. Valgkommisjonen hadde ikke fulgt landets lover. Mistanken om systematiske misligheter kunne ikke tilbakevises, kommisjonen hadde nektet å samarbeide med domstolen og hadde utropt Kenyatta på sviktende grunnlag. Valget ble annullert.

Høyesteretts avgjørelse den første september ble sett på som en sensasjon, et politisk jordskjelv. Noe liknende hadde aldri tidligere skjedd i Afrika.

Dommerne ble hyllet som overraskende ukorrupte og utnevnt som forbilder for andre lands domstoler, av demokratiske kommentatorer over hele kontinentet.

Landets president var derimot ikke fornøyd og kalte dommerne for skurker.

Hvorfor trakk Odinga seg?

Etter seieren i Høyesterett presenterte Odinga en lang liste med krav om omfattende valgreformer. Det viktigste kravet var at valgkommisjonens medlemmer måtte gå av.

Som opposisjonsleder spurte Odinga hvordan noen kunne tro at de samme personene som hadde ødelagt det forrige valget, plutselig ville bli kompetente og legge forholdene til rette for et fritt og rettferdig valg.

Han forlangte også at de medlemmene av valgkommisjonen som klarest hadde ansvaret for mislighetene ved valget i august, skulle straffeforfølges som kriminelle.

Han ville også ha nye firmaer til å trykke de analoge valgkortene og ha ansvaret for den digitale opptellingen.

Lite ble endret. Forklaringen er delvis at omfattende reformer ville tatt for lang tid. Loven krever et gjenvalg innen 60 dager. Dessuten har regjeringen uttrykt tillit til de nåværende medlemmene av valgkommisjonen.

Odinga sier det er for å redde demokratiet at han nå oppfordrer sine millioner av tilhengere til å delta i landsomfattende demonstrasjoner. Så langt i år har det politiske kaoset kostet minst 37 mennesker livet. De fleste er drept av politiet, ifølge Kenya National Commission on Human Rights.

Odinga gjentok i går at et nytt valg med den samme valgkommisjonen i førersetet, ville bli gjennomført på en enda verre måte enn valget i august. Ved å trekke seg fra valget mener Odinga at han gir kommisjonen tid til å skifte ut medlemmer og ellers komme med de nødvendige reformene.

Regjeringsvennlige røster hevder derimot at Odinga trekker seg fordi han selv vet at han igjen vil gå på et nytt valgnederlag. De mener Odinga nå prøver å kjøpe seg tid for å overbevise folk om at presidenten er en udemokratisk figur, som aldri kommer til å gi fra seg makten frivillig.

De mener at Odinga er desperat, siden dette er hans siste sjanse til å bli president i landet. Han har tapt fire tidligere valg og er 72 år gammel.

KENYA-NASA-DEMO

RAILA ODINGA: Det er tilhengerne til Odinga som tok til gatene for å protestere mot det de ser på som et urettferdig valg og manglende reformer.

Foto: SIMON MAINA / AFP

Hvorfor frykt?

Bakgrunnen for folks frykt er volden etter valget for 10 år siden. Da ble over tusen mennesker drept og flere hundre tusen drevet fra sine hjem. Kampene gikk delvis etter etniske skillelinjer.

Dagens president og visepresident ble siktet og tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag, for å ha stått bak volden. Begge fikk sakene henlagt på grunn av bevisets stilling.

Økonomiske interesser frykter også at det politiske kaoset skal ødelegge for Øst-Afrikas største økonomi. Valutaen har falt, på tross av statlige oppkjøp, og pilene peker nedover for både bruttonasjonalproduktet og børskursene.

Hvem er motstanderne?

De to som kjemper om makten i landet er lederne for to mektige politiske familiedynastier. Disse har spilt en politisk rolle lenge før Kenya ble selvstendig i 1963. Fedrene til Raila Odinga og Uhuru Kenyatta sloss også om makten. Kenyatta vant.

De to er også de facto ledere for hver sine folkegrupper. Kenyatta leder Kikyu-stammen, landets største. Odinga leder Luo-stammen, landets fjerde største.

Begge familiene er svært rike. Kenyatta-klanen er landets største landeier, og er beskyldt for å ha beriket seg kraftig under faren, Jomo Kenyattas regjeringstid fra 1963.

KENYA-ELECTION/

VALGKAMP: Uhuru Kenyatta talte til sine tilhengere ved kystbyen Kilifi på tirsdag.

Foto: HANDOUT / Reuters

Hva vil de?

Det er vanskelig å plassere politikerne på en ren høyre-venstreakse. Men Odinga mener selv at han er fattigfolks kandidat. Kenyatta er sett på som en større tilhenger av en liberaløkonomisk politikk.

Analytikere og observatører peker på stammetilhørighet som den viktigste årsak til velgernes stemmegivning. Politikerne ses på som representanter for sine befolkningsgrupper, og folk har tradisjonelt stemt på «sine egne».

Diplomater NRK har snakket med hevder at dette er i ferd med å endres, men ingen unge velgere vi har møtt vil stemme på kandidater fra andre befolkningsgrupper. Årsaken er delvis tradisjon, men har også en mer rasjonell forklaring.

En kommentator i den anerkjente avisen The East African kaller valg i land som Kenya for et «do-or-die»-valg, der vinneren tar alt og taperen taper alt.

Vinneren deler ut en stor mengde arbeidsplasser til sine egne. Staten er landets største arbeidsgiver, også i Kenya. De får et sugerør ned i statskassen, kulturell prestisje. Taperens befolkningsgruppe marginaliseres.

«It's our turn to eat» er navnet på boka som godt forklarer hvordan befolkningsgruppene har beriket seg på landets bekostning, etter tur, avhengig av hvilken gruppe som sitter ved makten.

Hva nå?

Kenya er i en helt ny politisk og konstitusjonell situasjon. At et valg blir annullert av domstolen, har aldri skjedd før i Afrika. At en av de to kandidatene trekker seg fra omvalget i den samme prosessen, gjør situasjonen enda mer historisk, uoversiktlig og dramatisk.

Flere veier videre anses som mulige, ifølge en av landets ledene aviser:

  • Status quo. Valget gjennomføres. Uhuru Kenyatta vinner uten motstand. Regjeringen får det som den vil.
  • Det holdes et nytt valg innen 90 dager, med nye partinominasjoner. Opposisjonens forslag.
  • Kenyatta vinner automatisk siden ingen andre kandidater stiller. Denne muligheten er blitt mindre etter at Høyesterett i dag godkjente at en annen kandidat får stille. Vedkommende fikk 25.000 stemmer ved valget i august.
  • Uansett hva valgkommisjonen kommer fram til, vil avgjørelsen bringes for domstolene.
  • Parlamentet gjennomfører endringer. Opposisjonen får det som den vil.

For å rydde veien for egen seier, har regjeringens parlamentariske flertall vedtatt en lov som utroper den sittende presidenten som seierherre ved et presidentvalg. Opposisjonen boikottet avstemningen i parlamentet.

Det gjenstår å se om Høyesterett godtar den avgjørelsen.

Det er få som tror at opposisjonen vil akseptere at valgkommisjonen eventuelt vil utrope Kenyatta som vinner, ut fra den nye loven. Konsekvensen kan bli ny vold etter etniske skillelinjer.

Høyst sannsynlig blir en slik utnevnelse tatt til domstolene. Da er det de som presidenten kalte for «skurker» som igjen vil avgjøre.

Opposisjonen mener at hele valgprosessen må nullstilles, og reformer gjennomføres. Den har selv sagt at innen 90 dager bør et nytt valg avholdes.

I dag er det ingenting som tyder på at Odinga får gjennomslag for dette.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt